Koreanske nettmedier har mindre besøk og dermed en svakere stilling enn nettportalene i landet. Brukerne holder seg på portalene fordi de får nyhetene der. Nå har altså mediene og portlene kommet til en enighet om hvor lenge portalene kan vise nyhetsstoffet. Portalene eies i stor grad av teleselskapene. Denne konflikten i Sør-Korea er illustrerende for kampen om mediehegemoniet på nettet som nå kjempes mellom teleselskapene og medieselskapene, også her i Norge. For få dager siden ble det kjent at Telenor vil begynne å kreve betalt av innholdleverandører for at de bruker telenors nett til å formidle stoffet sitt på nettet. Dette har selvsagt og heldigvis vakt harme. Slik betaling bryter nettets grunnleggende mekanikk, og vitner om foreldet tenkning i Telenor. De vil prioritere de store som kan betale, mens nettes suksess er basert på to ting: At mange små kan bidra med og skaffe seg den informasjonen de ønsker på lik for med de få store, og at ting er gratis. Mens stadig flere beveger seg inn i gratisøkonomien der folk betaler med sin oppmerksomhet, tenker Telenor en gammeldags analog kaptialisme.
Kampen mellom medieselskaper og teleselskaper om makta på nettet
Korean newspapers impose time restrictions on web portals – Editors Weblog
Koreanske nettmedier har mindre besøk og dermed en svakere stilling enn nettportalene i landet. Brukerne holder seg på portalene fordi de får nyhetene der. Nå har altså mediene og portlene kommet til en enighet om hvor lenge portalene kan vise nyhetsstoffet. Portalene eies i stor grad av teleselskapene. Denne konflikten i Sør-Korea er illustrerende for kampen om mediehegemoniet på nettet som nå kjempes mellom teleselskapene og medieselskapene, også her i Norge. For få dager siden ble det kjent at Telenor vil begynne å kreve betalt av innholdleverandører for at de bruker telenors nett til å formidle stoffet sitt på nettet. Dette har selvsagt og heldigvis vakt harme. Slik betaling bryter nettets grunnleggende mekanikk, og vitner om foreldet tenkning i Telenor. De vil prioritere de store som kan betale, mens nettes suksess er basert på to ting: At mange små kan bidra med og skaffe seg den informasjonen de ønsker på lik for med de få store, og at ting er gratis. Mens stadig flere beveger seg inn i gratisøkonomien der folk betaler med sin oppmerksomhet, tenker Telenor en gammeldags analog kaptialisme.
Beslektede poster: