Innovation springs from solving a problem — a specific problem, not the grand problem of the future of news and society.
Jeff Jarvis
Det er alltid en interessant øvelse å tenke seg hva du ville gjort om du skulle etablere deg som din egen konkurrent. Om du klarer å løfte blikket litt fra måten ting alltid har vært gjort på, er det en god øvelse for å se styrker og svakheter med organiseringen i sin egen redaksjon.
Medieprofessor Jeff Jarvis på City University of New York ledet en gruppe som gjorde en tilsvarende øvelse under konferansen New Business Models for News nylig. Han stillte gruppa overfor følgende problemstilling:
What if a city, say Philadelphia, loses its paper tomorrow. What would you build in its place to serve the community?
Du kan lese hvordan gruppa så for seg å bygge den nye organisasjonen her. I bloggen sin utdyper Jarvis med tanker om hvilke andre sider av nyhetsvirksomheten som må utredes på liknende måte for å få en komplett forettningsmodell for nye medier.
If you add up the work of the groups, you start to see a shape for new news. But there’s much more work to be done to make it concrete. If we take the work that the groups began and bring it to the next level with a clear problem to solve — e.g., replacing a metro newspaper — then I think we will begin to see new models, new ways to organize news companies, new ways to produce news, new revenue opportunities, and new relationships with the community take form. And this, in turn, could yield a methodology and attitude to create more new models.
Jeg har sans for ideen om å bruke en helt konkret problemstilling som utgangspunkt. Veldig ofte, ikke minst av Jarvis og hans kumpaner, blir tanker og idéer om denne typen medieutvikling fort til ideelle og idealistiske fordringer.
Har dere gjort lignende øvelser med grupper på deres kurs? Og i så fall, er det noen fellesnevnere i svarene man kommer opp med?
Jeg har ikke gjort det i vanlige kurs, men det kunne vært intressant. Det vi har gjort er å teste denne øvelsen i et par bedriftsinterne opplegg etter linjene “dersom du skulle starte din egen konkurrent hva ville du satset på for å slå deg selv”.
Det som er interessant å se er hvordan redaksjonene gjerne allerede er klar over egne svakheter og påpeker dem raskt. Feks at de er dårlige på visse stoffområder eller platformer som de mener publikum vil være interessert i, eller at de bruker mye tid og krefter på ting folk egentlig ikke er så interessert i eller de selv mener er så viktig. Men samtidig som de lett identifiserer svakhetene har de satt igang noe for å bedre ståa.
Men det er kanskje naturlig – det må i en del tilfeller litt organisasjon og prosesser til for å få samle og artikulert denne typen kunnskap som allerede finnes i redaksjonen.