Det som er interessant å se er hvordan redaksjonene gjerne allerede er klar over egne svakheter og påpeker dem raskt. Feks at de er dårlige på visse stoffområder eller platformer som de mener publikum vil være interessert i, eller at de bruker mye tid og krefter på ting folk egentlig ikke er så interessert i eller de selv mener er så viktig. Men samtidig som de lett identifiserer svakhetene har de satt igang noe for å bedre ståa.

Men det er kanskje naturlig – det må i en del tilfeller litt organisasjon og prosesser til for å få samle og artikulert denne typen kunnskap som allerede finnes i redaksjonen.