March « 2009 « Nedrelid.com

March 31, 2009

DN.no gjør om hele forsiden til en annonse

DN.no tester ut bruk av hele forsiden på nettavisen til reklame

Nettutgaven til Dagens Næringsliv tester i dag ut en ny form for reklame på forsiden. Første gang du går til www.dn.no i dag sendes ut via adressen www.dn.no/forsideannonse ser så godt som all plassen brukes til annonsen over. Bare en liten boks vies redaksjonelt innhold, med lenke videre til den egentlige forsiden. Litt i tråd med det fiske Helsingin Sanomat har gjort en del på papir. I Norge har nå nedlagte Moss Dagblad gjort det på papir.

Jeg er ikke helt sikker på effekten. Jeg reagerte som jeg pleier å gjøre når jeg kommer til et nettsted med flash-intro. Det første jeg gjør er å lete etter “skip intro”-lenka. Jeg fester meg lite ved innholdet i reklamen/introen, utover at det irriterer meg. I Dn.no-tilfellet går irritasjonen utover både nettstedet og annonsøren Mercedes.

Jeg vet ikke hvor mye oppmerksomhet en slik annonse får av brukerne. Jeg tror at det ikke er mye. Spesielt siden de bare viser annonsen første gang man besøker siden. (Jeg måtte bytte nettleser for å få den opp igjen, slik at jeg kunne ta en skjemdump til denne bloggposten.)

Når jeg går til dn.no har jeg et konkret behov, enten generelt å bli oppdatert på ståa for næringslivsnyheter, eller at jeg er på jakt etter noe spesielt. Alt som står i veien for det behovet er et irritasjonsmoment. Regner med at DN.no hanker inn godt med kroner på dette siden de tør å tukle med brukerne sine på denne måten.

Skulle gjerne hatt mer fakta på hvordan slike annonser påvirker trafikken og brukernes holdning til nettstedet. Ifølge Kristine Løwe er det ikke første gangen DN.no gjør dette, men det sjokkerer brukerne hver gang. Men hva har det å si for trafikken??

På Community Conference 2009 i København

I dag er jeg på Updates Community Conference 2009 i København. Konferansen handler om å bytte opp sosiale nettverk både i informasjonbransjen og i journalistikken. Det er mange som tvitrer herfra på emneord #concom2009. Ser ut til at det er litt treghet i søkefunksjonaliteten til twitter nå, og hashtags.org er ikke mye bedre. Men gi det litt tid og du kan følge all tvitringen der.

March 24, 2009

Darwin, Twitter og Arendal: Moltemyr skole i sosial storm på Twitter

Interessant tilfelle av grasrotkampanje via sosiale medier i går. Det ble oppdaget at en ansatt ved Moltemyr skole i Arendal hadde lagt ut denne teksten som avsverget Darwins utviklingslære på side nettsider. Her er et lite utdrag:

Ofte får elever informasjon fra lærebøker som er feilaktige. Løsaktige (sic.) teorier blir presentert som fakta og vitenskapen er ikke nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.

Vitenskapen har liten tillit. Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier.

Hvordan alternativet, som utelukkende er basert på tro, er noe sikrere klarer jeg ikke forstå, men jeg skal la det ligge i denne sammenhengen.

Den angjeldende siden er borte fra skolens servere etter mye trafikk på twitter om saken i går. Hvordan kampanjen oppsto, utviklet seg og vant fram i løpet av noen timer i går har Bente Kalsnes dokumentert i bloggen sin. Den anbefales nå som alltid ellers.

(For den som er interessert i konflikten mellom darwinister og kreasjonister anbefales Richard Dawkins rasjonelle blikk på det hele.)

March 22, 2009

VGNetts analyse av partiledernes taler og hvordan den kunne blitt enda bedre

VGNett er flinkte til å ta i bruk ny arbeidsmetodikk og nye presentasjonsformer på nettet. Denne uka gjorde de bra arbeid med analysene av partiledernes taler. Gjennom forskjellige sett med ordskyer vises forskjellige karakteristika ved talene, som hvor ofte “jeg” brukes i forhold til “vi”, hvilke ord som brukes hyppigst, hvor lange setninger etc.

VGs ordskyanalyse av partiledernes taler

Saken er laget av Tom Byermoen, som jeg ikke kjenner, og John Bones, som ofte lager datastøttet journalistikk som dette. Som både språkinteressert og nettjournalistikknerd frydes jeg over sånne saker som dette. Det gir et annet perspektiv på talene og meningen i dem enn de rene innholdsanalysene som politiske kommentarorer stort sett kommer med. Flashpresentasjonen der leseren får en rekke forskjellige innganger i materialet er oversiktlig og nyttig.

Jeg har likevel et par ankepunkter. Grunnlaget for analysen er partiledernes taler på siste landsmøte, hentet fra partienes nettsteder, altså én tale for hver partileder. Det er et lovlig tynt materiale for å si noe bastant om en persons talestil ut fra en kvantitativ analyse som dette. Jeg skulle gjerne sett at de hadde brukt langt flere taler fra hver, for å luke ut tilfeldige fenomener i tiden, som gir store utslag på statistikken. Jeg tviler for eksempel sterkt på at Dagfinn Høybråten generelt sett har ordet “Wilberforce” som det nest mest brukte i sine taler, eller “Malawi” som det fjerde mest brukte. Å slå fast at “Slik er språket til politikerne” basert på dette er, for å bruke Siv Jensens tredje mest brukte ord, “lettvint”.

En annen svakhet er at to av talene analysens baserer seg på er muntlig framført, mens resten er hentet fra manus. Det er all grunn til å tro, som VGNett selv påpeker, at den muntlige framføringen kan fravike manus kraftig. Dermed blir det ikke rett sammenlikningsgrunnlag. Et tredje ankepunkt er at dette er en ren kvantifiserende analyse basert på enkeltord. Mening og sammenheng tas ikke med i betraktningen. Det er derfor umulig å vite om Jens Stoltenbergs “vi” betyr regjeringen, partiet, landet eller en annen gruppe han er med i.

Da jeg var på Car-konferansen i Houston i fjor vår blogget jeg om en litt mer avansert utgave av slike tekstanalyser og hvordan Tom Torok i NYTimes hadde brukt dem:

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

Many Eyes-teknologien gir mer anvendelige analyser fordi den baserer ordskyen på hvilke syntaktiske og semantiske sammenhenger et ord står i og ikke bare på hvor mange ganger ordet forekommer. Dette gir et riktigere og mer interessant bilde av talenes retoriske struktur, og kan avsløre tendeser i talen som det ellers må en nitid nærlesing for å avsløre.

Teknologien er gratis. Neste skritt for VGNett, eller andre, burde være å kjøre et tosifret antall taler fra hver av partilederne gjennom Many Eyes.

March 20, 2009

BTV og TV Aftenbladet legges ned: Vil etersendt lokal-tv overleve utenfor NRK?

Heller ikke denne nedleggelsen kom som noen overraskelse. BTVs endelikt er i stor grad beretningen om en varslet død, for å omskrive romantittelen noe. Tidligere BT-redaktør Einar Hålien varslet BTVs nedleggelse da vi intervjuet ham i forbindelse med fjorårets mediehusundersøkelse. Nå foreslår redaktør Trine Eilertsen å legge ned kanalen, forsette med video på web og kutte femten stillinger i prosessen.

Klubbleder Arild Berg sier til egen avis at å fortsette kampen mot nedleggelse ville være å kjempe mot vindmøller. Opprhettholdelse av BTV som etersendt lokaltv vil neppe være en seier i samme divisjon som med Don Quijotes kamp for de svundne æresbegreper. Men for en gang skyld er allusjonen til Cervantes verk svært treffende brukt. Don Quijote er en drømmer og idealist som kjemper for det han tror på, uten å realitetene ta inn over seg. Både Eilertsen og Berg har nok sett det væpneren Sancho Panza så; At virkeligheten er blitt en annen der den gamle tids måter å gjøre ting på har spillt falitt. Det er rett og slett svært ressurskrevende å fylle en hel sending med bra nok lokal-tv-stoff til å få et publikum som kaster av seg i reklamekroner.

Aftenbladet ligger an til 100 millioner kroner i inntektssvikt, ifølge avisen selv. Kuttet i TV Aftenbladet fra 25,4 til 11 årsverk og overgang til rene etersendinger er et fornuftig trekk i den sammenhengen. Men det må smake surt at nedleggelsen kommer bare håndfull dager etter den store seieren om tvsendt politisk reklame i EMD

Som jeg blogget om flere ganger i høst da de første nedleggelsene ble varslet: Jeg tror de fleste regionale og lokale mediehusene med egne tv-kanaler kommer til å slite i det digitale bakkenettet, med de ekstra sendeforpliktelsene det innebærer. Det skal bli spennende å følge TV Adressa og AN TV i Bodø. Begge sa i Mediehusundersøkelsen at de ville satse sterkt på de utvidede sendingenen. Men, det var i fjor. Før det smalt i verdensøkonomien og før alle ble tvunget til kutt.

March 13, 2009

Nettjournalistikkens linselus

Linselusene, folk som sniker seg med på bildet når det sendes tv fra forball og andre offentlige tilstelninger, har inntatt nettjournalistikken. Måten de sniker seg inn på er Twitter. Jeg oppdaget fenomenet for første gang i dag i forbindelse med dekningen av det store raset i Namsos. Som under Schipol-ulykken for et par uker siden har Dagbladet.no en feed med alle tweeter som innhold ordet #Namsos som del av sin dekning. Dette synes åpenbart noen, nærmere bestemt twitterbrukerne Talgje og Dynnamitt, er artig å utnytte. Med en klassisk “se jeg er på tv”-begeistring tvitrer de tull med #namsos i meldinga for å komme på Dagbladet.

Hva er dette tegn på, bortsett fra at to tullebukker synes det er stas å tulle?

Kanskje at Twitter nå er blitt et massefenomen i Norge, og ikke bare en hot nisjegreie blant nettjournalister og andre nettentusiaster?

March 11, 2009

Redaksjonell bruk av twitter i dagbladet.no og aftonbladet.se

Min gamle studiekompis og slektning Eugene Brandal Laran (I bygda Brandal finner man gården Nedrelid) i Dagbladet.no får velfortjent og positiv omtale for tvitringen sin i Journalisten i dag. Her er litt om hvorfor og hvordan Eugene bruker twitter redaksjonelt, i følge Journalisten.

… noen ganger får også konkurrentene et klapp på skulderen, eller så gir Eugene en smekk over egen hånd.«Ble tatt litt på senga av kidnappingssaken til VG Nett, var fengslinger tidligere i dag. Litt kjipt at vi ikke plukket det opp selv.»

Ofte får Eugene også tips om saker, kilder eller bilder. Som under opptøyene i Malmö. Da skrev han at han ønsket bedre bilder, og vips så fikk han tips fra folk som følger han.

– På sikt tror jeg dette er med på å gjøre journalistikken bedre.

Journalister har alltid snakket med kilder og med publikum. Twitter og andre sosiale medier gjør det mulig å heve kvaliteten i samtalen fordi den er åpnere og går blant mange samtidig. Journalister og redaksjoner trenger å være åpnere og mer ydmyke om våre valg og handlinger. Dette er en finfin måte å gjøre det på. Det avmystifiserer og, forhåpentlig, fjerner fordommer mot oss. (Hvis det forsterker fordommene har vi virkelig et problem.)

En annen interessant journalist å følge på twitter er sjefredaktør Jan Helin i svenske Aftonbladet. Han har blant annet brukt twitter til å diskutere etiske problemstillinger rundt publisering av bilder i forbindelse med en drapssak der en barnelege er mistenkt for å ha tatt livet av en baby. Tvitringen mellom han og lesere er gjengitt i den svenske mediebloggen samesamebutdifferent.se.

Journalistikkene og redaksjonene kan bare tjene på å diskutere slike vanskelige ting mer åpent. Det vil gi større forståelse blant publikum, nye innfallsvinkler for redaksjonen og mer refleksjon for alle. Selv vanskelige ting om hva som skal publiserers eller ikke i tunge saker kan diskuteres åpent i ganske stor detalj, uten at informasjonen i seg selv publiseres.

Nedrelid.com