Interessant tilfelle av grasrotkampanje via sosiale medier i går. Det ble oppdaget at en ansatt ved Moltemyr skole i Arendal hadde lagt ut denne teksten som avsverget Darwins utviklingslære på side nettsider. Her er et lite utdrag:
Ofte får elever informasjon fra lærebøker som er feilaktige. Løsaktige (sic.) teorier blir presentert som fakta og vitenskapen er ikke nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.Vitenskapen har liten tillit. Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier.
Hvordan alternativet, som utelukkende er basert på tro, er noe sikrere klarer jeg ikke forstå, men jeg skal la det ligge i denne sammenhengen.
Den angjeldende siden er borte fra skolens servere etter mye trafikk på twitter om saken i går. Hvordan kampanjen oppsto, utviklet seg og vant fram i løpet av noen timer i går har Bente Kalsnes dokumentert i bloggen sin. Den anbefales nå som alltid ellers.
(For den som er interessert i konflikten mellom darwinister og kreasjonister anbefales Richard Dawkins rasjonelle blikk på det hele.)
Denne saken plaget meg litt. Først synes jeg det var stas å være med å oute en Darwin-skeptiker. Jeg videresendte tweet og lenket opp skolens hjemmeside på Facebook.
Litt sånn “Vi har ham nå”.
Men utover ettermiddagen, mens skolen ble nedringt av journalister og artiklene forsvant fra nettsidene følte fikk jeg litt kalde føtter.
Og din beskrivelse av aksjonen som en grasrotaksjon aktualiserer problemstillingen igjen.
For er Twitter egentlig et grasrotfenomen i Norge? Fra mitt eget ståsted synes twitter befolket av ministere, profilerte bloggere, akademikere, journalister og teknologientusiaster. Mitt nettverk er kanskje ikke representativt, men det var iallfall sterkt delaktig i aksjon Moltemyr.
Slik jeg ser forløpet nå i ettertid var det derfor ikke en grasrotaksjon, men snarere det motsatte. Det var tradisjonell elite som slo ned på uønsket atferd.
Jeg fikk faktisk ikke med meg #moltemyr-affæren i det hele tatt i går og baserer posten over på oppsumeringer i ettertid, mest Bentes. Jeg synes du i så måte du har et godt poeng, Iacob. Din beskrivelse av Twitter som et elitefenomen er presis. Her er twitter enn så lenge svært forskjellig fra Facebook, i det minste silk den norske medlemsmassen der framstår i dag.
Grasrot i denne sammenhengen betyr ikke anti-elite. Det betyr heller noe i retning av uten formell organisering.
Saken ville neppe begynt som rikssak i mediene uten twitter, og den oppmerksomheten som ble skapt der. Om den hadde havnet i mediene ville den da nok fulgt den vanlige utviklingen med lokalt oppslag, som kanskje eller kanskje ikke blir plukket opp av riksmediene. Hadde den ikke blitt det ville den forblitt en lokal sak, trolig med lavt konfliktnivå.
Sånn den utviklet seg er den et godt eksempel på kraften i sosiale nettverk, kombinert med tradisjonelle medier. Og at journalister trekker i flokk, også på twitter. Noen mer dyptpløyende analyse av om kritikken og aksjonen var moralsk riktig eller ikke skal jeg ikke gi meg ut på uten å ha satt meg inn i den i større detalj.
(Normalt holder jeg livssyn langt unna bloggen her, men likevel: Jeg er åpenbart ikke noen stor fan av kreasjonisme. )