Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.
Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.
Google News Timeline ble forrige uke lansert på Google Labs. Tjenesten er en fiffig måte å visualisere arkivinnhold på som jeg har nevnt såvidt i en av kommentarene i bloggposten om flash og video på nettet.
Det er en rekke søkemuligheter og visningsmuligheter. Du kan søke på arkivstoff tilbake til 1800-tallet og velge visning på dag, uke, måned, år eller tiår. Du kan finne saker for lange perioder eller bare noen dager, og du kan tildels velge kilder selv om foreløpig er begrenset til amerikanske nyheter, nyhetsbilder, videoer, sportsresultater, blogger, en del kunst- og kulturinformasjon og wikipedia.
Dette er en brennfin måte å presentere arkivinnhold på, hvor sammenstillingen i seg selv kan gi større innsikt enn bare summen av enkeltsakene. Dette burde mediene lære av. Her er det store muligheter for journalistisk presentasjon. Enten kan redaksjonen selv bruke teknikken for å visualisere utviklingen av en enkeltsak, eller de kan legge til rette for at brukerne kan lage tidslinjer ut fra arkivet selv. Det ene utelukker på ingen måte det andre.
Les også Why did Google create News Timeline and not newspapers? i PDA – The Digital Content Blog på Guardian.co.uk
Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene. Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.
For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable. Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:
Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.
Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.
Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.
For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles. Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.
Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.
På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.
Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:
«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»
Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:
Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.
Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.
I åpenhetens navn:
Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.
Via en tvitring fra Brager snappet jeg opp dette customsøket fra Google som lar deg søke i bit torrents. Et prøvesøk etter Jules Verne (hvis bøker nå er i public domain) gir ca 280 treff så langt jeg kan se.
Dermed finnes det altså alternativer til the pirate bay. Det famgår ikke hvem som har satt opp søket, og vi får se hvor lenge det får leve.
Dersom du skal laste ned en torrent anbefaler jeg at du bruker Opera i stedet for et eller annet spesialprogram. Enkelt, stabilt og trygt.
I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)
Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.
I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.
Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)
Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):
Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.
Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.
Oppdatering:
Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.
Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.
Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.
Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.
Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen Google Maps Mania.
I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.
Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:
«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)
Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.
Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.
Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.
Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.
Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.
Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.
Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.
Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.
Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)
Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.
Tema for forelesningen er:
“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”
Fra biografien hans:
He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.
Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.
You are currently browsing the Nedrelid.com blog archives for April, 2009.
