Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.
New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.
I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale. Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.
På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)
I motsetning til en del e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.
Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.
Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.
Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.
Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.
Oppdatering:
Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.
Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Beslektede poster:
- Firefox plugins og visualiseringer – datastøttet journalistikk the New York Times way
- Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid
- Robert Picard om nyhetenes framtid
- Fin nettpresentasjon av Obama-regjeringen
- VGNetts analyse av partiledernes taler og hvordan den kunne blitt enda bedre
- Hva vil ipad koste i Norge?
- Norsk valgdekning på nett
- Lærdom fra Dagbladet.nos nettdesign
7 Comments
Vet du om det er gjort noen undersøkelser på forskjellen i mengde tekst mellom skandinaviske og amerkanske tittler? Jeg innbiller meg at norske aviser har mer bilder og mindre tekst enn feks NY Times og det kan jo være en faktor man bør ha med om man skal overføre eksperimentet til norske forhold.
Ellers er jeg veldig enig i refleksjonene du har i det andre avsnittet.
Kanskje fordi det er NYT det er snakk om, så kan de komme unna med proprietært system. Vi snakker verdens beste journalistikk, verdens beste avis… papiravis.
Kan hende de lykkes med an apple-liknende strategi. På sitt omdømme alene?
@Christoph – Kjenner ikke til noen slik undersøkelse på stående fot. Men umiddelbart virker din antagelse rett, i alle fall på papir. Interessant nok viste Poynters Eyetrack 07-undersøkelse at folk leste mer av teksten på nett enn på papir (både tabloid og fullformat), også ved lengre tekster:
![eyetrack.poynter.org]()
Flere resultater fra undersøkelsen finnes på eyetrack.poynter.org, selv om du vel må kjøpe boka for å få alle resultatene.
Ellers har IJs danske søsterorganisasjon Update nylig laget en eyetrackundersøkelse av nettstedet til fagforeningen 3F.
@Pål – Jeg tror du kanskje har rett. Er det noen som skulle ha mulighet til å lykkes med et slikt forsøk er det NYT. Samtidig har Wall Street Journal som også er en meget sterk merkevare med et økonomisk godt forspent publikum slitt med å ta betalt, men de har forsøkt andre modeller for betaling.
Mulig at Iphonen har endret folks kjøpevillighet? Mange er vant til å kjøpe en app, kanskje vi også får lavere terksel for det på nettet?
Ellers er avismarkedet svært annerledes i USA enn i Norge. NYT hadde i fjor et opplag på 1.000.665 eller deromkring på hverdager og 1,4 millioner på søndager. Ikke imponerende i land med 304 millioner innbyggere og en by med 8,2 millioner.
Avisene henvender seg i stor grad et elitepublikum i USA mot et massepublikum i Norge. Det kan også være en faktor som påvirker betalingsvilligheten. NYT er et produkt mange kjøper for å vise at de er den typen mennesker som kjøper NYT. Problemet med denne readeren da er selvsagt at den ikke synes på salongbordet, t-banen eller dørmatta i oppgangen.
Det interessante er også å se dette i sammenheng med lesebrettene som er i stadig utvikling, f.eks. Amazon Kindle.
Mediebedriftene arbeider med et forsøksprosjekt som er interessant å følge.
Men det munner vel kanskje ut i følgende spørsmål:
1) Når er teknologien integrert godt nok i mobiltelefonen med store nok skjermer?
2) Vil folk ha en elektronisk avisversjon?
Dette blir en spektakulær flopp.
Nett er ikke papir. Så enkelt er det.
NYT har en så vanvittig sterk merkevare at de sikkert får noen tusen betalende brukere, kanskje til og med opp på et nivå som kunne finansiert en norsk regionsavis, men dette går ikke.
Kul teknologi, kult design og kul nostalgi.
La meg skyte inn vår internettstrategi:
Internett skal ikke bli en integrert del av Teknisk Ukeblad.
Teknisk Ukeblad skal bli en integrert del av internett.
Bytt ut “Teknisk Ukeblad” med hvilken som helst annen publikasjon, eller “mediene”, så har du den overordnede planen.
Når man nærmer seg det, står man godt rustet til å tjene penger på “dette internett”.
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
@ Anders – Jeg er enig med deg i at for mange papirfolk ser sånne ting som dette og lesebrett som app’en som endelig skal redde papiret på nett. Det er en rørende nostalgisk feilslutning at folk kommer til å villle betale eller lese mer bare de får noe på nett som ligner nok på papir.
@ Dag Otter – jeg har tro på lesebrettenes framtid, om enn ikke som massefenomen. Folk som meg som både er tekno og litteraturinterresert er mulige kunder, selv om jeg ikke har kjøpt meg lesebrett ennå. Eller folk som må lese mye dokumenter, rapporter og bøker i jobbsammenheng. Det er både praktisk og miljøvennlig. Spesielt kjekt om jobben kjøper leseplata for deg selvsagt. Da har jeg større tro på mobiler med store skjermer. Har lest et par romaner på Iphonen med Stanza. Funker helt greit. Ikke like behagelig som et lesebrett (ennå), men det er derimot integrert i dingsen jeg likevel alltid har med meg.
Uansett har jeg liten tro på nyhetsmedier i dette formatet, hvertfall om du ikke kan oppdatere innholdet over mobilnettet. Jeg tror vi vil se samme bruksmønster som det jeg registrerer jeg selv har for podcaster. Jeg har kuttet ut alle nyhetspodkaster, som dagsrevyen og dagsnytt atten. De må jeg få med meg live ellers er det utdatert.
Kunnskaps-, reportasje- og underholdningspodcasts som jeg har like stort utbytte av å høre/se i morgen, neste uke eller om en måned abonnerer jeg på stadig flere av og har sterk tilhørighet til.
Oversatt til lesebrett: Nyheter er mislykket. Reportasjer, og historier med lengre holdbarhet, ukepressestoff, underholdning og fagstoff kan klare seg bra. (I tillegg til skjønnlitteratur selvsagt, men det er på siden av diskusjonen om journalistikk).
Er ikke dette egentlig bare en nedstrippet Newsreader med betalingsfunksjon? Eller er det noe som går meg hus forbi her?
Det er jo, meg forstått, mulig å ta betalt for RSS-strømmer med egne brukernavn og passord, hvorfor ikke benytte seg av den løsningen, istedetfor å tvinge folk til sin kanal. Det lukter fremdeles litt gammeldags medietenking bak dette.
Poenget med en teknologi som RSS må jo være å kunne skreddersy sine egne nyheter slik som feedly lar deg gjøre.