Helge O. Svela, journalist i BT, lot seg inspirere av amerikanske journalister og opprettet faktasjekk.no før valgkampen. . NRK.no har lansert prosjektet NRK sjekker påstanden. Aftenposten har gått flere av partienes påstander i sømmene under denne valgkampen uten at dethar blitt presentert under noen faktasjekk-vignett.
I USA dukket det opp flere prosjekter av denne typen under presidentvalgkampen i fjor: Alltid nyskapende St.Petersburg Times i Florida driver Politifact.com. Michael Dobbs i Washington Post drev Factchecker.org (med tilhørende twitter-feed), men ga seg da valgkampen var over. Tenketanken Annenberg Public Policy Center på University of Pennsylvania driver Fackcheck.org. Både politifact.com og factcheck.org er løpende prosjekter som fortsatt sjekker holdbarheten i politikernes påstander ett år etter valget.
Faktasjekk.no og BT har fått behørig omtale og åtgaum i norske medier, blant annet i journalisten.no. Jeg er helt enig i rosen. Dette er helt enkelt bra journalistikk.
Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er at det må være litt flaut for politiske journalister. Et underliggende premiss for suksessen er at en journalister som normalt dekker politikk ikke allid sjekker faktainnholdet i kildenes påstander så godt som de burde. Det er selvsagt for grovt, og uten hold i fakta, å hevde at ingen politiske journalister sjekker fakta. Det er snarere snakk om at de driver en type journalistikk som vektlegger andre sider ved politikken enn fakta som politikerne presenterer.
Kanskje skyldes det, som kritikerne hevder, at valgdekningen er for opphengt i personer, konflikter og det politiske spillet. Kanskje fører tidspress eller dårlige ressurser til mye refererende journalistikk. Kanskje er det bevisstløshet.
I visse tilfeller, som under direktesendinger, er det selvsagt umulig å sjekke slike påstander, men det kan gjøres som oppfølgersaker. Dette ville være i tråd med det journalistiske samfunnsoppdraget, og sikret journalistikkens oppdragsgivere, publikum, bedre informasjon og et mer kvalifisert grunnlag foran valget.
Overfor NRK Hordaland sier professor Frank Aarebrot at denne typen faktasjekk gir både en annen retning på journalistikken og får politikerne til å være mer ærlige:
- Faktasjekkene betyr i større grad at politikerne må snakke om hva som faktisk har skjedd, eller de faktiske konsekvensene av sine planer. Og det gjør det litt vanskeligere å komme med de altfor fagre løftene eller den helt store svartmaling av motstanderen, mener Aarebrot.
- Vil dette gjøre norsk politikk mer ærlig?
- Ja, selvfølgelig blir den det, slår valgforskeren fast.
Et helt annet poeng er at prosjektet åpner opp for crowdsourcing a la wikipedia. Overfor journalisten.no poengterer valgforsker Bernt Aardal at BT må sikre seg et nettverk av eksperter for at dette ikke bare blir en ny type synsing.
Men jeg er ganske sikker på at et medium med så stort publikum som bt.no kunne klart dette helt fint med en blanding av journalistisk kvalitetsresearch og hjelp fra brukerne. I publikum finnes det svært mange eksperter. Det gjelder bare å slippe dem til på rett måte.
Det kunne til en viss grad gjøres i etterkant av debatter på TV også. F.eks. så kunne NRK byttet ut velgerpanelet sitt med realitykjendiser med et ekspertpanel med fagfolk som kunne kommentert debatten i etterkant.
Ikke bare i ettertid. En hver researcher kan jo forutse halvparten av svarene i utspørringer, slik at man på forhånd har funnet frem en del klipp, og sitater som man forventer at blir omstridt.
Blir man tatt i løgn eller løftebrudd i dag, er det jo bare å blånekte så lenge kameraene er på og så er det glemt i etterkant.
FOrøvrig et veldig godt poeng av Nedrelid.
@tor erik. Mange av de norske redaksjonene som hadde egne researchavdelinger har kuttet ned disse i de senere års mange kuttrunder. Det er heller ikke noen tradisjon for factchecking i norske redaksjoner slik det er i USA. Der er fact checker en egen yrkesgruppe som saumfarer hver eneste opplysning i eneste sak og program (hvertfall i de store mediene. Det er mer vanlig i magasiner og graveprogrammer enn i dagspresse). Også i USA er denne tradisjonen under press av nedskjæringer. Det er stort forbedringspotensiale.
Jeg vet ikke hvor lett det er å forutse så mye som femti prosent av påstandene. Jeg nøyer meg med å konstatere at en del politikere får lov å servere samme påstander igjen og igjen. Dermed burde det i det minste være mulig å sjekke i mellomtiden. Men jeg, som er over gjennomsnittet interessert i research, liker tanken din.
Et annet poeng (for redaksjonen) er at en slik virksomhet vil gi redaksjonene flere gode oppfølgersaker.
Jeg glemte for øvring å nevne Aftenposten i bloggposten. De har ikke noe eget prosjekt a la de nevnte, men har hatt en del fine saker så langt i valgkampen der de etterprøver partienes påstander og programmer.
@Thlom – Interessant forslag. Måtte i tilfelle være når debattene har spesielle temaer vil jeg tro. Ellers trenger man nok et svært stort panel. Man ville få visse metodiske utfordringer for å finne et panel det kunne være noenlunde konsensus om ekspertisen til, og som kunne vise til dokumentasjon på direkten.
Fint innlegg, men skriver du bevisst “Frank Årebrot” og “Bernt Årdal” med ‘å’ når begge vitterlig bruker ‘aa’?
@S.L. Auda. Nei det er ikke bevisst. Snarere en slurvefeil, hvilket alltid er ille, men spesiellt ille på en sak hvor jeg går kolleger på klingen på grunn av slapp research. Takk for at du påpekte det.