Det siste innspillet ditt er det vanskelig å være uenig i.

Uansett glad for at du deltar i nettdebatten. Håper vi får ser innspillene dine på flere blogger i tiden fremover.

God helg!

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg deler din bekymring. En journalistisk opprustning av nettmediene er et viktig steg for å sikre oss mot skrekkscenariet du trekker opp. Som også Anders Brenna påpekte i går er ikke nettmediene ennå modne til å gjøre all graving alene, men de kunne gjort mye mer enn i dag.

Han har etter alt å dømme rett. Det er mye som står på spill. Det er derfor debatten om journalistikk mellom journalister på ulike plattformer er så viktig. Det er spørsmål om god og dårlig journalistikk, ikke om hvor denne journalistikken foregår. Ja, graving ER et spørsmål om ressurser, ikke kanal. Ja, i utgangspunktet er nettet bedre skikket til å drivende gravende journalistikk enn gamle medier. Men i praksis er denne journalistikken ennå helt avhengig av at ikke papiravisene forblør og fjernsynet ikke utvikler seg mer og mer i retning av underholdningsindustri.

Når det gjelder nettet, er det naturligvis et ressursspørsmål, et spørsmål om hvor og hvor mye medieeiere er villige til å satse på nettjournalistikk. Men jeg tror det også er det spørsmål om hvordan nettet skal klare å sette dagsorden, prege, for ikke å si okkupere det offentlige rom. Dersom dere/vi ikke lykkes her, er jeg bekymret på journalistikkens vegne, ikke for underholdningsjournalistikken eller for den generelle informasjonen. Vi vasser, og vil fortsatt vasse, i informasjon vi ikke trenger, og med fordel kunne ha klart oss uten. Det er den gravende, samfunnskritiske journalistikken som må vernes, den som tar publikum med gjennom informasjonsjungelen og påpeker sammenhenger, som “snakker opp” til folk, og bidrar til å gjøre oss alle litt klokere.

Det er pressefolk mer enn noen andre samfunnsaktører som kan bidra til at samfunnet ikke går i oppløsning, stykket opp i lønnsomme småbiter uten innbyrdes sammenheng, med en arrogant, selvgod overklasse på toppen, en utfaset underklasse på bunnen, og et giddesløst kommersielt flatland i midten.

Det var bare det.

Jeg ligger dessverre litt etter på lesingen min om dagen siden forøkelse på hjemmefronten tar mye tid. Så Omdals kommentarartikkel har blitt liggende på leselista fram til nå. Han skriver innsiktsfullt. Spesielt merker jeg meg dette avsnittet:

HVIS MEDIEHUSENE i stedet minner seg selv på at forutsetningen for tidligere tiders overskudd ikke var papiret avisene ble trykket på, men den innflytelsen de hadde i samfunnet, er det mulig å utvikle en langsiktig strategi som gradvis overfører denne innflytelsen til nye teknologiske plattformer. De nåværende Media Norge-avisene forsto tidlig at folk etter hvert ville bruke nettet til å finne ny jobb, nytt hus og ny bil. Det førte til dannelsen av Finn.no, i konkurranse med avisenes egne rubrikkannonser. I andre land sov avisene, og dette enormt lukrative markedet gikk til nye, digitale selskap.

Norge er unikt fordi så mange av de største nettstedene er journalistiske produkter. Det er et ypperlig utgangspunkt for å få den gjennomslagskraften hos makta Kokkvold etterlyser. Dersom man ønsker å bli tatt seriøst må man være seriøs. I stedet setter eiereog ledere nettavisene i en catch 22 slik @abrenna skriver i kommentaren over og Omdal påpeker i Aftenbladet:

Det er som å høre en gjeng kusker slå fast at fordi bilen er så mye raskere enn hesten, kan den bare brukes som ambulanse.

@Dag Otter
Det er selvsagt umulig for meg som jobber med kompetanse blant journalister å være uenig med deg. Det bør være umulig for andre også. Det burde være selvsagt: Du får et bedre produkt med mer kunnskap i redaksjonen. Dersom man, i motsetning til dere, ikke sikrer videreføring av kunnskapen i redaksjonen kaster man bort ressurser. Ikke akkurat rasjonell fjøsdrift.

Det er interessant at dere med mindre ressurser men lokal kontroll får det til der de store konsernene med sine samlede krefter sliter.

Ellers er jeg helt enig med deg når det gjelder Espen og Skup.

@Skaalmo

Jeg opplever at mye av debatten har hva som er bra papirjournalistikk som stilltiende utgangspunkt og deretter definerer nettjournalistikken ut fra hvordan den skiller seg (nå har jeg selvsagt et tungt nettutgangspunkt).

Jeg spør meg: Vil alt annet noengang bli likt for papir og nett? Tilgjengeligheten vil alltid variere. Oppdateringshyppigheten like så. I det minste før leseplater med trådløsoppdatering er allemannseie. Men da er vi langt inne i en annen debatt og en virkelighet med andre rammevilkår.

Jeg må sette meg mer inn i tallene som ligger bak. Takk for tipset om rapporten forresten. Jeg har ikke fått fulgt med på World Association of Newspapers publikasjoner i det siste. Den skal leses. Her er forresten lenka om flere er interessert:
http://www.wan-press.org/IMG/pdf/NewsPaperOutlook2009.pdf

Statsstøtte holder liv i store deler av Papirpressenorge allerede. Jeg er ikke overbevist om at det bærer verre avsted om nettmedier som drev god journalistikk også fikk støtte.

At store omveltninger kommer er jeg enig med deg i. La oss håpe de gode redaksjonene ikke stiller seg i samme posisjon som Western Union på slutten av attenhundretallet. De hadde nær sagt monopol på telegraftjenester i USA da de fikk tilbud om å kjøpe det nyopprettede telefonsystemet, men takket nei fordi de ikke kunne skjønne at folk skulle ha behov for å prate med hverandre hele tiden.

Utdypingene dine er interessante. Jeg har sans for beslutningstakerargumentet. Dette sammenfaller med reslutatene fra medieundersøkelsen som ble offentliggjort på Mediedagene i Bergen i vår.

Denne viser at publikum liker nettet som formidlingskanal bedre enn både politikere og journalister (side fire i pdf’en). Publikum ranker nettet som nummer to etter tv på spørsmål om hvilket medium som dekker deres interesse best. Både stortingspolitkere og journalister ranker avis som best foran tv. (Interessant nok er det stortingspolitikerne som har størst tro på radioen, trolig på grunn av Dagsnytt atten og Politisk kvarter.)

Dette antyder noen muligheter/perspektiver:

1)Kommer vi til å se en utvikling mot langt mer sosialt delte medievaner enn vi har hatt tidligere? Blir nett/avis-skillet i Norge tilsvarende Tabloid/Quality-skillet i Storbritannia?

Er journalistikken tjent med dette? Skal den viktige journalistikken bare konsentrere seg om de viktige leserne? Hva slags konsekvenser har i så fall det for samfunnsoppdraget, om de fleste i samfunnet vender oss ryggen?

Når vi ser hvor mange brukere de forskjellige nettavisene har og hvilket potensiale sosiale medier har til å skape oppslutning blant folk, er det ikke da et potensial i nettmediene til å bli det Arthur Miller mente en god avis skulle være: A nation talking to itself?

2) Er det ikke et spørsmål om tid før også beslutningstakerne følger publikummet til nettet? VG har allerede flere lesere på nett enn papir. Dersom nettmediene rustes opp med enda mer journalistiske krefter, vil det trolig forsterke utviklingen.

Vi har sett i valgkampen at politikerne har trykket sosiale medier til sitt bryst. Mange sikkert fordi de føler at de må for å framstå moderne, og noen kanskje fordi de synes det er kjekt å kommunisere direkte med publikum uten brysomme journalister. Uansett viser det at de politiske miljøene ser nettet som en viktig mediekanal. Selv om sosiale medier i denne valgkampen neppe har stor effekt, har det endret radikalt måten politikerne forholder seg til medier og publikum på.

3) Når nettmedier graver fram en god sak vil den spres i de tradisjonelle mediene og dermed nå det viktige pulikumet. I tillegg til at journalister siterer hverandre finnes det en rekke måter saker blir spredd på nettet på. Via epost, twitter, facebook, andre sosiale rekomenderingstjenester.

Du fant min relativt obskure bloggpost på få minutter. Og nå har jeg en diskusjon med en av de fremste maktpersoner i norsk medieoffentlighet.

Ellers:
Det er godt at du bruker mye av din tid på journalistikken på nett. Jeg må dessuten få komme med en innrømmelse: Jeg leser daglig en rekke aviser og tidsskrifter på papir.

@Jon. Det er klart forretningsmodell er essensielt. men vilje og mot til å drive en annen journalistikk er også viktig. Spesielt i nedgangstider. Digitalredaktør Rolf Dyrnes Svendsen i Adressa.no sa i mediehusundersøkelsen i fjor (mediehus.org) at det er i nedgangstider man må utvikle. Man må endre seg ut av krisen.

Når det gjelder forretningsmodell har jeg stor sans for Guardianmodellen: Avisa eies av en stiftelse som også driver annen business. Inntektene derfra betaler for avisa og nettavisa. Vi får ellers passe oss for path dependence like så mye når vi tenker rundt forretningsmodeller som rundt journalistikken på nett.

Jeg stiller meg bak Nedrelids kritikk her på bloggen, men jeg synes du gjør et godt skritt fremover i måten du deltar i nettdebatten her. Det setter jeg veldig pris på, og det tror jeg også at resten av nettentusiastene her gjør.

Vi er alle bekymret for fremtidens journalistikk, men av forskjellige grunner. Jg er bekymret fordi viljen til å forstå er for fraværende hos veldig mange journalister.

Dine uttalelser om nettjournalistikk, og reaksjonene på dem fra nettentusiaster, kommer av at mange journalister tar deg og alle de andre på ordet når det uttales meninger om at nettet av en eller annen grunn ikke egner seg til kvalitetsjournalistikk. Gamle papirjournalister tror på den slags.

Jeg vil også trekke frem et av dine argumenter her i nettdebatten:
“Jo, jeg mener at nye medier ennå ikke er klar til å overta den gravende journalistikken fra trykt presse og fjernsyn.”

Selvsagt er ikke nettmediene klare til å ta over ennå. Brorparten av presse-Norge går jo rundt og forteller hvor dårlig nettjournalistikken er. Det har blitt en vedtatt sannhet som selv redaktører i nettaviser stilltiende aksepterer.

Fremtiden ser heller ikke lys ut når journaliststudentene tilsynelatende lærer at nettaviser er elendige når de tar sin utdannelse, eller når MBL presterer å foreslå gratis distribusjon av papiraviser til nordmenn under 25 år og til innvandrere med norskproblemer (Jeg leser av og til papiraviser, og da leser jeg ikke bare tittelen og ingressen. DN gjemte denne godt uten mellomtittel i forrige uke).

Dessuten sliter alle nettaviser med mange kilders (inkludert Fornyingsdepartementet) tilbud om eksklusive saker til papiraviser. Selv journalister gir saker eksklusivt til papirutgaven av Dagens Næringsliv fordi de «vet at nettavisene bare siterer DN» (Blant annet erfart på SKUPs graveskole før SKUP-konferansen i fjor).

Det sier seg selv at det er vanskeligere for nettaviser å lykkes med kvalitetsjournalistikk når pressens egne sannheter er opplest og vedtatt av vårt yrkes yppersteprester (Når NJ-ledelsen sier nei til laptop på årsmøtet er det bare å slå opp i salmeboka og synge med).

Nettjournalistikken er allerede bedre enn papirjournalistikken på mange områder, og den vil bli bedre enn papirjournalistikken noensinne har vært.

Hvor? Et spørsmål ingen egentlig vil ha svar på. Det brukes mest som et retorisk grep, og de som spør har ikke vist særlig interesse for svaret. Det kan kanskje forklare noe om hva som av og til ender på trykk…

Hvis du ikke har sett noe til denne utviklingen, så har du ikke fulgt godt nok med. Isåfall kan du slappe helt av. Det kommer nok som en nyhet i papiravisene og på Dagsrevyen etterhvert.

Hvis du ikke kan vente, er det bare å surfe litt rundt og delta litt i nettdebattene rundt omkring. Det er utrolig hva en undersøkende journalist kan finne i det som av noen har blitt beskrevet som «kloakken»…

“The future is already here. It’s just unevenly distributed.”
- William Gibson

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

For skal god grave- eller annen journalistikk presenteres godt på nett, må de begynne bruke ressursene på å lære journalistene sine formidlingsmulighetene, og hvordan de på best mulig måte kan formidle det innholdet de vil nå ut med.

Jeg møter ofte argumenter om at satsing på nye platformer tapper de gamle plattformene for ressurser. Men det er jo motsatt. Det er mangelen på satsing på nye plattformer som skaper en ressursmangel..