January 29, 2010

Dt.no oppsummerer Buskerudbenken-prosjektet etter 120 dager

I forbindelse med valget skrev jeg litt om buskerudbenken.dt.no. Det er en automatisk side som aggeregerer innhold stort sett fra Stortinget.no og utvalgte nettaviser. I dag oppsumerer digitalredaktør Rino Andersen prosjektets første 120 dager på bloggen sin.

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.

Buskerudbenken er et godt norsk eksempel på god databasebasert aggregeringsjournalistikk. Siden gir stadig oppdatert informasjon i en sammenstilling du ikke får noe annet sted, uten behov for manuell oppdatering. Den er nyttig både for publikum og for journalistene som kan bruke den til utgangspunkt for andre saker siden sammenstillingen av dataene viser sammenhenger man kanskje ikke ville tenkt på ellers.

Rino Andersen vil gjerne ha innspill til videreutvikling av tjenesten.

Share
January 28, 2010

Hva vil ipad koste i Norge?

ipad

(Som alle andre netthoder må jeg også ha en post om ipad.) Jeg har lekt litt med tall på hva ipad kan komme til å koste i Norge. Jeg tar utgangspunkt i prisforskjellen mellom forskjellige sammenlignbare MackBook-utgaver i Apples amerikanske og norske nettbutikk. Prispåslaget i Norge for enkleste utgave av MacBook 13″, MackBook 15″ og MacBookAir er henholdsvis 41, 47 og 43 prosent. Vel og merke dersom jeg har regnet riktig. Journalister er som kjent ikke helt stødige i matte.

Går vi ut fra et påslag på 45 prosent vil Ipad ha følgende priser i Norge:

Wifi:

16GB = usd 723,55 = nok 4234,05

32GB = usd 868,55 = nok 5082,56

64GB = usd 1013,55 = nok 5931,07

Wifi + 3G:

16GB = usd 912,05 = nok 5337,12

32GB = usd 1057,05 = nok 6185,63

64GB = usd 1202,05 = nok 7034,13

Anslaget er bare et anslag. Jeg har ikke tatt for meg alle MackBookmodellene  som beregningsgrunnlag, ei heller Iphone. For 3g-modellen er anslaget enda mindre å stole på siden det trolig kommer rabbaterte tilbud med bindingstid hos teleoperatørene. Men det gir en pekepinn.

Ellers tenker jeg dette på bakgrunn av de første rapportene.

Dette kan være dingsen som gjør det enkelt og praktisk gjennomførbart for mediene å ta betalt for innhold på nett siden så mange allerede har et kundeforhold til Itunes. Men mediene må samtidig utvikle produkter som egner seg for formatet. Siden du også kan surfe på nettet på denne må ipadutgaven ha noe mer enn det du får gratis på nettutgaven. Unikt innhold i en redigert totaltpakke blir avgjørende. Mediene må levere noe mer enn bare breaking news. Publikum som rapporterer via twitter og tilsvarende vil alltid slå oss på fart. Du må ha unike gode journalistiske saker, som avslører og forklarer sammenhenger, ikke bare informerer. Du kan heller ikke basere mesteparten av innholdet på klipp- og lim. Hvis ikke har du neppe en vare folk vil betale for. Kort sagt: Bare journalistikken kan redde journalistikken.

Ipaden kan bli den første dingsen som i Norsk sammenheng klarer å levere deg en slik type innhold elektronisk så enkelt at du gidder å bruke penger på det. Kindles forsøk med NY times viser at det kan funke. Derfor er det viktig å skaffe seg Ipad med 3g slik at du slipper å tenkte på å koble det til wifi for å oppdatere innhold. Meningsløst å være avhengig av en håpen wifi-sone for å være oppdatert.

En avgjørende faktor blir hvor populær iPad blir i Norge. Vil denne duppeditten appellerer til de store massene i Norge, eller om folk er happy med enten å bruke telefon eller den bærbare pcen. Vi er glad i å kjøpe dingser her til lands men prisen blir selvsagt avgjørende. Dersom Ipad får samme prispåslag i Norge som de bærbare datamaskinene til Apple (ca 43-45 %) kommer den billigste utgaven til å koste ca 4200 og den billigste med 3g ca 5300. Det er selvsagt bare en spekulasjon at påslaget blir det samme, men jeg tror at en pris som dette vil skremme mange bort fra produktet i første omgang. Dette er dyrt iforhold til en del netbooks og vil kanskje skremme bort en del brukere som ikke ser poenget med å bruke så mye penger når de allerede har en telefon med intenett og mp3-spiller og en laptop. Uten å være et massefenomen vil ikke ipad kunne generere nok inntekter for mediene i det norske markedet.

Share
January 26, 2010

Tilgang til offentlige data i Norge og utlandet

Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens

Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens

De siste dagene har det vært en del skriving og prating om tilgang på offentlige datasett. I løpet av få dager har den britiske portalen for offentlige data data.gov.uk blitt lansert og Olav Anders Øvrebø m.fl på UiB har presentert rapporten Fakta først om tilgang til data i offentlig sektor. Fra før har vi den amerikanske portalen data.gov. På NRK Beta og kanskje spesielt på Origobloggen har det vært interessante diskusjoner. Mange har etterlyst en tilsvarende tjeneste i Norge – og det er kanskje lys i tunellen takket være Semicolonprosjektet som jobber for å lage en felles datastandard i det offentlige og tilrettelegge for offentlig tilgang til data. ( Du kan laste ned en presentasjon av prosjektet fra hjemmesiden deres.)

Den nye offentlighetsloven sikrert tilgang til data på linje med andre offentlige dokumenter. Slik tilgang er et viktig utgangspunkt for å drive analytisk datastøttet journalistikk som kan avsløre sammenhenger og fenomener i samfunnet på en annen måte enn tradisjonell journalistikk kan. (I tillegg åpner slik datatilgang selvsagt for en rekke nyttige tjenester og applikasjoner uten direkte journalistisk formål.)

Hittil har de som har drevet med slik journalistikk i Norge ofte vært tvunget til enten lange krangle/forhandlingsrunder med mer eller mindre velvillige offentlige etater eller, dersom dataene er blitt publisert på nett, å sette opp skjermskrapinger med roboter som kopiere ned dataene.

Semicolonprosjektet skal forhåpentlig gjøre det lettere å få tilgang til data. Målet er  “semantisk og organisatorisk interoperabilitet i kommuniserende og samhandlende organisasjoner” i det offentlige, intet mindre.  Forenklet betyr det at målet er å lage en standard for hvordan det offentlige registerer data, hva de registrere og hvordan de gjøres tilgjengelige. For oss i det offentlighe skal det blir enklere både å få data, samkjøre data fra flere etater og vite hva som faktisk registeres slik at man kan komme med kvalifiserte krav om innsyn.

Vi på IJ har hatt kontakt med Per Myrseth i DNV som har ansvar for deler av prosjektet. Han tar imot innspill fra journalister om hva slags data de ønsker tilgang til først.

Foreløpig er dette et prøveprosjekt som går noen år for å lage en slik felles standard. Så langt jeg har forstått har det ikke blitt gjort noe vedtak om standarden faktisk skal tas i bruk. Men forhåpentlig ender dette ut i en portal a la data.gov og data.gov.uk og ikke bare forsvinner når prosjektperioden til Semicolon er over.

Share
January 12, 2010

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share
January 11, 2010

Mag+ og Bonnier Beta Lab og framtiden for nyheter og magasiner på lesebrett

Juleferien er over og her kommer en post om den av de riktig kule tingene på leseplate/tablet-fronten som dukket opp på slutten av 2009, og som gir meg troen på nyhets/featureinnhold kan fungere langt bedre på leseplater enn det dagens leseplateteknologi åpner for.

Mag+ from Bonnier on Vimeo.

Sjekk ut denne videoen og les på Bonniers utviklingsblogg Beta Lab. Det er mange som har kommentert den allerede – bare sjekk denne posten med “initial reactions”. Her er mine umiddelbare tanker .

Dette konseptet svarer på en av de store problemene med dagens leseplater og nyhets/magasin/featureinnhold. Dagens leseplater som for eksempel Kindle er laget for bøker. Dermed er de så langt som råd er optimalisert for å lese lange sammenhengende tekster. Dette er ideelt for romaner. Du følger historien side for side framover. Allerede ved fagbøker begynner Kindle å bli kjelkete i bruk.

Et trekk ved lesing av fagbøker er at du ofte leser dem stykkevis, og ukronologisk for å bruke det ordet på å ikke nødvendigvis lese kapitlene i den rekkefølgen de er skrevet. Det er forholdsvis greit å hoppe fra kapittel til kapittel via menyen, men det er tungvint å bla raskt bakover i boka for å finne tilbake til den illustrasjonen eller siden du ikke helt husker hvor  var. Ofte husker du heller ikke noen spesifikke ord så søkfunksjonen er ikke til hjelp.

Nyheter og magasiner er enda mer ukronologiske. Noen leser dem forfra, andre bakfra, andre igjen hulter til bulter. Det er fryktelig krøkkete på Kindel, og sikkert de fleste andre eksisterende lesebrett. Mag+ vil gjøre dette innmari lett.

Mag+ ivaretar dessuten den visuelle estetikken bedre enn dagens leseplater, som altså primært er bokplater. Den gjør det også mye lettere å oppleve magasin/nyhetsproduktet som en redigert og kurert pakke. Du kan sitte og bla i den akkurat som en papiravis/et magasin. Med et sideveis sveip hopper du lett fra starten av en artikkel til starten av neste, mens man på Kindlen (i det minste når det gjelder NY Times) enten må bla det gjennom hele teksten, eller velge fra en liste av artikkeltitler.

Share