Category: journalistikk

School’s out for summer

Når jeg ser tilbake på juni kan jeg ikke annet enn innrømmet at det i sannhet har vært en skrøpelig bloggeinnsats fra undertegnede. Det har akkurat ikke manglet på ting å blogge om: Twitter viste styrke som kommunikasjonsform under demonstrasjonene etter valget i Iran, Microsofts søkemotor Live.com ble (bada) bing.com, og stadig flere kaster seg på real time-søk (via Pandia.com), trolig som en slags spin-off-twitter-effekt, bare for å nevne noe.

Jeg har ikke rukket å skrive om noe. Ikke fordype meg alt for mye i en del av det heller, dessverre. Innspurt før ferien har tatt mye tid. Ikke minst fordi kollega Ståle de Lange Kofoed og jeg har softlansert boka Digital Sporhund – søk på internett med journalistisk metode. Denne (om jeg får si det selv) svært kjekke, lærerike, innsiktsfulle og velskrevne håndboken i søkemotorbruk og research på nettet blir for alvor lansert over sommeren, men kan allerede nå kjøpes på IJ-forlagets nettbutikk.

Hendig format for å bringe med seg over alt i sommer, og en snedig måte å være litt online på selv på steder uten noen form for dekning.  Som forfatter av boken kan jeg på den varmeste anbefale den for journalister, ikke-journalister, talere, røkere, sangere, sportsmenn og søkende sjeler av allehånde slag. Du kan til og med laste ned innholdsfortegnelsen for å se hva vi har fylt den med (Der vil du blant annet finne ut at boka gikk i trykken før live.com ble bing.com og Sesam ble langt ned – men nettsiden som følger boka vil bøte på dette)

Nå tar jeg ferie og siden Netcom har skikkelig dårlig dekning på altfor mange steder blir det neppe mye blogging før ut i august. Ta deg en is så lenge og kom tilbake da. God sommer!

Share

New York Times Reader – avisenes framtid eller keiserens nye klær

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.
Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.

I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale.  Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.

På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)

I motsetning til en del  e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.

Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.

Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.

Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.

Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.

Oppdatering:

Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY  Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Share

Google varsler lansering av flere smarte søkeverktøy

Google varsler nå at det kommer en rekke nye søkeverktøy som ser ut til å kunne bli god hjelp for oss som gjør mye research på nett. Ved å bruke utnytte semantisk webteknologi skal de nye verktøyene også forholde seg til meningen i informasjonen søkemotoren finner. Dette sa Marissa Mayer, assisterende direktør for søk og brukeropplevelse i Google på deres Searchology happening i Californina, i følge BBC.

Blant produktene hun viste fram var:

Rich snippets - Snippet er navnet på den lille tekstbiten som dukker opp som søkeresultat. Rich snippest vil gi informasjon som ikke bare er hentet fra den enkelte nettsiden du får treff på. Eksempelet Mayer bruker er at et søk på en restaurant også vil gi treff på helseinspeksjoner hos restauranten, gjennomsnittlig karakter på brukeranmeldelser osv. Bak dette ligger teknologi som setter Googles datamaskiner i stand til å skjønne hvilken informasjon på andre nettsteder som henger sammen med søketreffene ut fra innholdet på siden, hvilken mening den har.

Google Squared - Dette skal gi deg muligheten til med ett klikk å sortere søkeresultatene inn i et regneark. Litt avhengig av hvordan dette fungerer vil det blir et svært nyttig verktøy for journalister som gir research. Å få informasjonen inn i et regneark er et viktig steg for effektiv viderebehandling og arkivering av informasjonen du finner under researchen din.

Dette sier Mayer til BBC om teknologien bak Google Squared:

“What they are basically doing is looking for structures on the web that seem to imply facts. Like something ‘is’ something.

“Different tables, different structures, and then corroborating the evidence around whether or not something is a fact by looking at whether that fact occurs across pages.

“This is all in the secret sauce of what we are doing and it takes an incredible amount of compute power to create those squares,” said Ms Mayer.

De to siste nyhetene er Google Search Options og Skymap. Skymap er et gps-styrt stjernekart for mobiler som kjører Googles operativsystem Android.På sikt kan det være en interessant tanke for presentasjon av nyheter og andre saker på mobilplatformen.

Search Options er jeg mer spent på. I følge Google skal dette være “et verktøybelte” for behandling av søkeresultater, med utstrakte muligheter for sortering og kategorisering av søkeresultatene dine. Det er i dag litt uklart hva disse mulighetene er. I følge BBC dreier det seg om verktøy som lar brukeren “”slice and dice” results so they can manipulate the information and get what they want faster” etter at du har fått søkeresultatene.

They come into play after a normal web search and allow users to drill down into the results by offering an option for different genres like product reviews, forum posts or videos. Other choices include recently added blogs, images, timelines and so on, skriver BBC.

Hold øye med Google Labs – der dukker det godsaker opp fortløpende.

Les mer om Searchology fra Google News.

Share

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

Share

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

Mer om hva Alan Rusbridger sa da han besøkte Berlin finner du hos taz.
Share

Smp.no fikk Eddas innovasjonspris for politisk direkteblogging

Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra  et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:

Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.

Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.

I åpenhetens navn:

Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.

Share

Eksempler på god og dårlig bruk av flash og video i nettnyheter

I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)

Innbakt video:

Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.

I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.

Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)

Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):

Andre krav til kvalitet

Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.

Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.

Oppdatering:

Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.

Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.

Flashpresentasjoner

Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.

Lydbilder, bildespill eller soundslides

Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.

Google maps og journalistisk presentasjon.

Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen  Google Maps Mania.

Spill som faktapresentasjon

I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.

Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:

«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)

Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.

Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.

Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.

Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.

Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.

Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.

Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.

Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.

Share

Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)
Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.

Tema for forelesningen er:

“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”

Fra biografien hans:

He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.

Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.

Share

VGNetts analyse av partiledernes taler og hvordan den kunne blitt enda bedre

VGNett er flinkte til å ta i bruk ny arbeidsmetodikk og nye presentasjonsformer på nettet. Denne uka gjorde de bra arbeid med analysene av partiledernes taler. Gjennom forskjellige sett med ordskyer vises forskjellige karakteristika ved talene, som hvor ofte “jeg” brukes i forhold til “vi”, hvilke ord som brukes hyppigst, hvor lange setninger etc.

VGs ordskyanalyse av partiledernes taler
VGs ordskyanalyse av partiledernes taler

Saken er laget av Tom Byermoen, som jeg ikke kjenner, og John Bones, som ofte lager datastøttet journalistikk som dette. Som både språkinteressert  og nettjournalistikknerd frydes jeg over sånne saker som dette. Det gir et annet perspektiv på talene og meningen i dem enn de rene innholdsanalysene som politiske kommentarorer stort sett kommer med. Flashpresentasjonen der leseren får en rekke forskjellige innganger i materialet er oversiktlig og nyttig.

Jeg har likevel et par ankepunkter. Grunnlaget for analysen er partiledernes taler på siste landsmøte, hentet fra partienes nettsteder, altså én tale for hver partileder. Det er et lovlig tynt materiale for å si noe bastant om en persons talestil ut fra en kvantitativ analyse som dette. Jeg skulle gjerne sett at de hadde brukt langt flere taler fra hver, for å luke ut tilfeldige fenomener i tiden, som gir store utslag på statistikken. Jeg tviler for eksempel sterkt på at Dagfinn Høybråten generelt sett har ordet “Wilberforce” som det nest mest brukte i sine taler, eller “Malawi” som det fjerde mest brukte. Å slå fast at “Slik er språket til politikerne” basert på dette er, for å bruke Siv Jensens tredje mest brukte ord, “lettvint”.

En annen svakhet er at to av talene analysens baserer seg på er muntlig framført, mens resten er hentet fra manus. Det er all grunn til å tro, som VGNett selv påpeker, at den muntlige framføringen kan fravike manus kraftig. Dermed blir det ikke rett sammenlikningsgrunnlag. Et tredje ankepunkt er at dette er en ren kvantifiserende analyse basert på enkeltord. Mening og sammenheng tas ikke med i betraktningen. Det er derfor umulig å vite om Jens Stoltenbergs “vi” betyr regjeringen, partiet, landet eller en annen gruppe han er med i.

Da jeg var på Car-konferansen i Houston i fjor vår blogget jeg om en litt mer avansert utgave av slike tekstanalyser og hvordan Tom Torok i NYTimes hadde brukt dem:

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

Alberto Gonzales' forklaring til kongressen kjørt gjennom Many Eyes.

Many Eyes-teknologien gir mer anvendelige analyser fordi den baserer ordskyen på hvilke syntaktiske og semantiske sammenhenger et ord står i og ikke bare på hvor mange ganger ordet forekommer. Dette gir et riktigere og mer interessant bilde av talenes retoriske struktur, og kan avsløre tendeser i talen som det ellers må en nitid nærlesing for å avsløre.

Teknologien er gratis. Neste skritt for VGNett, eller andre, burde være å kjøre et tosifret antall taler fra hver av partilederne gjennom Many Eyes.

Share

Redaksjonell bruk av twitter i dagbladet.no og aftonbladet.se

Min gamle studiekompis og slektning Eugene Brandal Laran (I bygda Brandal finner man gården Nedrelid) i Dagbladet.no får velfortjent og positiv omtale for tvitringen sin i Journalisten i dag. Her er litt om hvorfor og hvordan Eugene bruker twitter redaksjonelt, i følge Journalisten.

… noen ganger får også konkurrentene et klapp på skulderen, eller så gir Eugene en smekk over egen hånd.«Ble tatt litt på senga av kidnappingssaken til VG Nett, var fengslinger tidligere i dag. Litt kjipt at vi ikke plukket det opp selv.»

Ofte får Eugene også tips om saker, kilder eller bilder. Som under opptøyene i Malmö. Da skrev han at han ønsket bedre bilder, og vips så fikk han tips fra folk som følger han.

– På sikt tror jeg dette er med på å gjøre journalistikken bedre.

Journalister har alltid snakket med kilder og med publikum. Twitter og andre sosiale medier gjør det mulig å heve kvaliteten i samtalen fordi den er åpnere og går blant mange samtidig.  Journalister og redaksjoner trenger å være åpnere og mer ydmyke om våre valg og handlinger. Dette er en finfin måte å gjøre det på. Det avmystifiserer og, forhåpentlig, fjerner fordommer mot oss.  (Hvis det forsterker fordommene har vi virkelig et problem.)

En annen interessant journalist å følge på twitter er sjefredaktør Jan Helin i svenske Aftonbladet. Han har blant annet brukt twitter til å diskutere etiske problemstillinger rundt publisering av bilder i forbindelse med en drapssak der en barnelege er mistenkt for å ha tatt livet av en baby. Tvitringen mellom han og lesere er gjengitt i den svenske mediebloggen samesamebutdifferent.se.

Journalistikkene og redaksjonene kan bare tjene på å diskutere slike vanskelige ting mer åpent. Det vil gi større forståelse blant publikum, nye innfallsvinkler for redaksjonen og mer refleksjon for alle. Selv vanskelige ting om hva som skal publiserers eller ikke i tunge saker kan diskuteres åpent i ganske stor detalj, uten at informasjonen i seg selv publiseres.

Share

Sosiale medier og Schipol-ulykken

Det tweets som bare det fra den tragiske Turkish Air-ulykken på Schipol. Den første på stedet var Nipp som twettet fra mobilen. Flere har fulgt på og tweeter med stikkord #schipol.

Norske journalister var tidlig ute med å viderebringe tweetene.  Dagbladet og Jan Omdahl er som alltid raskt på banen og la ut nipps twitterfeed på deres artikkel om ulykken. Det samme gjorde nrk som la opp en direkteblogg fra coveritlive som hentet alt som tweetes med stikkord #schipol i saken sin.

VG lenker videre til både nipps og sin egen twitterfeed i sin sak. I følge min kollega Ingeborg Volans undersøkelser slo twitter norske medier med omlag 20 minutter på ulykken.

Share

Robert Picard om nyhetenes framtid

Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.

Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.

Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.

Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.

Share

Her kan du lese liveblogggene og tweetene fra mediehusseminaret på IJ

Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)
Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)

Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.

Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.

Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share

Ti ting journalister må vite om nettet i 2009

John Thompson i Journalism.co.uk postet i går en tipunkters oversikt over verktøy og kunnskap journalister bør ha om nettet i 2009.

De tre første dreier seg om twitter, rss, og forskjellen mellom lenkende journalistikk og klill-og-lim-journalistikken.  Lista er godt sammensatt og har mange bra lenker. Den funker bra både som oppsummering for den erfarne og som startpunkt for den som vil lære mer.

Siden jeg skriver lærebok i nettsøking for journalister om dagen likte jeg spesielt punkt 6:

Google is your friend. But if you are not using advanced search techniques, you really have no idea what it is capable of.

Share

Tung bloggstart på det nye året, men fine ting å se fram til

Snart en måned siden forrige post. Vi er langt inne i det nye året og bloggen har vært død siden før jul. Ikke bra. Grunnen er mye arbeid. Snart skal kollega Ståle Kofoed og jeg levere manus til en bok om nettsøking for journalister. Dessuten har jeg hatt mye å gjøre med planleggingen av Mediehusseminaret på IJ femte og sjette februar. Det blir knall bra. På talerlisten er både Paul Bradshaw og Mackenzie Warren. Seminaret er åpent for alle med interesse for utviklingen innen journalistikk og medier.

Share

Nyttige verktøy til research og dokumentasjon på nettet

I forbindelse med kurset “Digital Sporhund 2 – finne, koble og organisere informasjon” som vi holder på IJ denne uka, har jeg laget denne oversikten. Dersom det er verktøy eller tjenester jeg ikke har tatt med, men som bør med, setter jeg pris på om du legger dem til i kommentarfeltet.

Jeg bruker i hovedsak nettleseren firefox. Hovedgrunnen er alle mulighetene til å tilpasse den, blant annet med forskjellige tilleggsprogram, eller ad ons som det heter på engelsk. Dersom du ikke allerede bruker firefox kan du laste den ned gratis fra denne siden.

Firefoxtillegg:

  • Update scanner – enkel og grei nettsidetracker som varlser når det blir endringer på siden. Kan stilles inn til å sjekke sider fra noen sekunders mellomrom til langt sjeldnere.
  • Scrap Book – Utklippstavle på steroider
  • Gspace – som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg.
  • Fast video download – Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer.
  • Download embedded – som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash.
  • Webmynd – Lar deg gjøre opptak av nettleseraktiviteten din, samt personalisere søkeresultatsiden i Google. Sider du har vært inne på dukker opp som en egenboks.
  • Zotero – Sterkt tvidet utklippstavlefunksjon. Larr deg lagre og laste ned sider og lenker på siden, kommentere og søke i det lagrede materialet. litt som Scrap Book men laget med litt mer bibliotekar-tilsnitt.
  • Ressurect pages – Dersom du noen gang har opplevd at lenker ikke lenger funker eller at sider du får treff på i søkemotoren ikke lenger finnes er dette et verktøy som kan hjelpe deg. Det sjekker automatisk hurtigbufferen/cachen til Google, Yahoo, Archives.org og et par søkemotorer til for kopier av siden du prøve å gå til.
  • Research word -  Høyre klikk på ord og begreper du vil vite mer om og du får opp snarveier til oppslag på ordet i en rekke oppslagsverk. Du kan legge til oppslagsverk selv. Litt som Google toolbars «custom search engine»-funksjon altså og som gamle Copernic meta for de som husker den.
  • Bug me not - Med denne slipper du å registrere deg på en god del sider som er gratis men likevel krever registrering.
  • Customize google – Lar deg påvirke hvordan resultatsiden i Google vises. Du kan blant annet fjerne reklame, og legge til lenker til samme søk i en rekke andre søkemotorer.
  • PDF Download - Gjør det enklere å laste ned pdf’er, kan gjøre om nettsider til pdf for lagring og gjøre om pdf’er til html.
  • Domain Tools Whois – Domaintools.com er en av de beste whois-tjenestene. Denne add on’en gir deg søk på hvem som eier nettadressen du er på ved et klikk. Hos Domain Tools selv kan du få flere søkeverktøy, også til IE.
  • Her finner du en oversikt over tilgjengelige firefoxtilleggene.

Progammer og tjenester for overvåking av endringer på nettsider:

Continue reading →

Share

Google varsler influensaepidemier bedre enn helsevesenet

Hvert år kommer helsemyndighetene med prognoser for influensaspredning kommende vintersesong. Det ligger mye faglig innsikt og arbeid av høyt kvalifiserte spesialister bak. Likevel ligger det i prognosenes natur at de er unøyaktige. Google har nå lansert Google Flu Trends, et prognoseverktøy som klarer å varsle influensaepidemier to uker raskere enn ekspertene i det amerikanske helsetilsynet, i følge Google selv.. Det er Google.org , Googles veldedige stiftelse, som står bak.

Continue reading →

Share

Mumbai og twitter.com: Sosiale medier nok en gang raskest på nyheter

I nyhetsdekningen av Terroraksjonen i Mumbai har de sosiale mediene nok en gang vist seg raskest. Ikke overraskende selvsagt siden folk er til stede over alt, mens redaksjonene må sende ut sine medarbeidere. For de vestlige mediene er veien lang til Mumbai, selv for dem som allerede har folk i India. Øyvind Solstad i NRK Beta har laget en finfin oppsummering av dekningen på sosiale nettsteder som Wikipedia, Twitter, Flickr, Youtube og Google Maps så langt. Nederst i posten skriver Øyvind:

Med laptopen på fanget og TVen på, har du full oversikt. Velkommen til Nyheter 2.0.

Continue reading →

Share

Fin nettpresentasjon av Obama-regjeringen

Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece
Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece

Har skrevet om Obamas bruk av sosiale medier før, nå om norske mediers dekning av mannen. Aftenpostens Atle Brunvoll har laget en finfin flash  av hvilke folk Obama hanker inn til regjeringspostene i saken «Her er Obamas superlag».  Deilig å se at noen bruker nettets muligheter til å overlate vinkling og inngang i stoffet til leseren. Continue reading →

Share