Category: medieutvikling

Lærdom fra Dagbladet.nos nettdesign

Kanalsjef i Dagbladet.no Jon Reidar Hammerfjeld snakket om hvilke erfaringer de har gjort gjennom flere runder med designendringer og –eksperimenter på Nonas årskonferanse i dag. Her er et konsentrat av presentasjonen hans:

Innholdet må bestemme layouten på saken og forsiden. I de fleste nettaviser i dag er formen den sammen uansett innhold. Brukervennlighet er avhengig av fleksibilitet.

Du må ha mulighet til å bruke mye areal på store saker, uavhengig av hvor mange store saker du har på en gang.

Dagbladets lesere scroller mye og navigerer lite. Da db.no som første norske nettavis kuttet ut venstremenyen med over 200 lenker gikk klikktallet opp.

Fleksibel forsidelayout er vesentlig. Skal du lage god journalistisk presentasjon kan du ikke være låst til faste bokser. Faste bokser gjør det umulig å bruke størrelse for å prioritere saker.

Du må kunne justere størrelse på tekst og bilder fritt, avhengig om det er tittel eller bilde som har det vesentligste journalistiske innholde for den enkelte saken.

Skap kaos i layouten på forsiden. Dersom du alltid har de samme linjene og de samme størrelsene på boksene på sidene blir brukerne så vant til strukturen at den mister sin verdi som formidler. Selv nye saker oppfattes som gamle fordi mønstrene er kjente for blikket fra tidligere besøk.

Kaos og brudd i mønsteret skaper oppmerksomhet. Etter at Dagbladet.no kuttet ut de faste strukturene på forsiden for ett år siden har sidevisninger gått opp med 52 prosent og unike brukere med 23 prosent.

Video i fullbredde på forsiden funker bra, men videoen må samtidig fungere som et stillbilde.

Den nye artikkellayouten fjernet 95 prosent av alle elementene brukerne kunne klikke på. Lenker i brødteksten – de saksunike lenkene – ble beholdt. Trafikken økte som resultat.

Folk bruker gjerne tid og leser lenge på nett om sakene er godt skrevet. Dagbladet har hatt lengre tekster på nett enn på papir siden 2002. Bernt Jacob Oksnes reportasje Den usynlige fra Magasinet på nett hadde en lesetid på 8 minutter i gjennomsnitt. Normal lesetid for hele papiravisen er 15-20 minutter.

Share

Jeg bytter jobb

Jeg har fått ny jobb som redaksjonell utvikler i Edda Medielab. Der skal jeg jobbe med journalistiske utviklingsprosjekter i Eddas mange mediehus.  Jeg har hatt fem supre år på IJ der jeg har fordypet meg i nettjournalistikk og flerkanalspublisering i alle avskyggninger og fått arbeide tett på svært mange norske redaksjoner.  Men som kursleder får du aldri følge prosjekter fra start til mål. Det får jeg nå. Jeg gleder meg til å ta fatt når jeg begynner til høsten.

Share

Wired klar for Ipad – men hvem bestemmer prisen?

Wired slapp for en stund siden denne videoen om hvordan de ser for seg bladet i ipad-utgave. (Fyldig analyse og kommentarer på NRKBeta.no.)

Bloggen E-marketeer tar opp spørsmålet om hvorvidt det blir innholdsleverandørene på den ene siden eller teknoligileverandørerne som Apple og Amazon, eventuelt reklamekjøperne, som dikterer prisnivået pådenne typen digitale publikasjoner.

In December, a consortium of publishers including Time Inc., Conde Nast, Meredith, Hearst and News Corp. announced a joint venture to create a digital storefront for their magazine titles.

Details have been scarce so far, but this group has made it clear they will try to work both ends of the monetization scale: advertising and subscriptions. The subtext is that they’re trying to prevent retailers and/or device makers (read Amazon and Apple) from controlling the digital pricing or the experience.

Jeg har tidligere omtalt Bonniers konsept for magasiner på lesebrett og Ipads mulige prisnivå i Norge.

Share

Guardian crowdsourcer politikernes middagsregninger

I dag behandles skandalene rundt de britiske politkernes utgiftsrefusjoner i House of Commons. Skandalen ble som kjent avslørt av et graveteam i  The Telegraph i desember 2009, men ble innen få dager kuppet, om man vil, av The Guardian som på framifrå vis brukte crowdsourcing til å gjennomgå de enorme dokumentmengdene. I forbindelse med høringene har politikernes middagsregninger blitt frigitt og Guardian ber nok en gang om lesernes hjelp. Nieman Labs har skrevet en fin sak om Guardians metodikk.

guardiangif

Share

Hva vil ipad koste i Norge?

ipad

(Som alle andre netthoder må jeg også ha en post om ipad.) Jeg har lekt litt med tall på hva ipad kan komme til å koste i Norge. Jeg tar utgangspunkt i prisforskjellen mellom forskjellige sammenlignbare MackBook-utgaver i Apples amerikanske og norske nettbutikk. Prispåslaget i Norge for enkleste utgave av MacBook 13″, MackBook 15″ og MacBookAir er henholdsvis 41, 47 og 43 prosent. Vel og merke dersom jeg har regnet riktig. Journalister er som kjent ikke helt stødige i matte.

Går vi ut fra et påslag på 45 prosent vil Ipad ha følgende priser i Norge:

Wifi:

16GB = usd 723,55 = nok 4234,05

32GB = usd 868,55 = nok 5082,56

64GB = usd 1013,55 = nok 5931,07

Wifi + 3G:

16GB = usd 912,05 = nok 5337,12

32GB = usd 1057,05 = nok 6185,63

64GB = usd 1202,05 = nok 7034,13

Anslaget er bare et anslag. Jeg har ikke tatt for meg alle MackBookmodellene  som beregningsgrunnlag, ei heller Iphone. For 3g-modellen er anslaget enda mindre å stole på siden det trolig kommer rabbaterte tilbud med bindingstid hos teleoperatørene. Men det gir en pekepinn.

Ellers tenker jeg dette på bakgrunn av de første rapportene.

Dette kan være dingsen som gjør det enkelt og praktisk gjennomførbart for mediene å ta betalt for innhold på nett siden så mange allerede har et kundeforhold til Itunes. Men mediene må samtidig utvikle produkter som egner seg for formatet. Siden du også kan surfe på nettet på denne må ipadutgaven ha noe mer enn det du får gratis på nettutgaven. Unikt innhold i en redigert totaltpakke blir avgjørende. Mediene må levere noe mer enn bare breaking news. Publikum som rapporterer via twitter og tilsvarende vil alltid slå oss på fart. Du må ha unike gode journalistiske saker, som avslører og forklarer sammenhenger, ikke bare informerer. Du kan heller ikke basere mesteparten av innholdet på klipp- og lim. Hvis ikke har du neppe en vare folk vil betale for. Kort sagt: Bare journalistikken kan redde journalistikken.

Ipaden kan bli den første dingsen som i Norsk sammenheng klarer å levere deg en slik type innhold elektronisk så enkelt at du gidder å bruke penger på det. Kindles forsøk med NY times viser at det kan funke. Derfor er det viktig å skaffe seg Ipad med 3g slik at du slipper å tenkte på å koble det til wifi for å oppdatere innhold. Meningsløst å være avhengig av en håpen wifi-sone for å være oppdatert.

En avgjørende faktor blir hvor populær iPad blir i Norge. Vil denne duppeditten appellerer til de store massene i Norge, eller om folk er happy med enten å bruke telefon eller den bærbare pcen. Vi er glad i å kjøpe dingser her til lands men prisen blir selvsagt avgjørende. Dersom Ipad får samme prispåslag i Norge som de bærbare datamaskinene til Apple (ca 43-45 %) kommer den billigste utgaven til å koste ca 4200 og den billigste med 3g ca 5300. Det er selvsagt bare en spekulasjon at påslaget blir det samme, men jeg tror at en pris som dette vil skremme mange bort fra produktet i første omgang. Dette er dyrt iforhold til en del netbooks og vil kanskje skremme bort en del brukere som ikke ser poenget med å bruke så mye penger når de allerede har en telefon med intenett og mp3-spiller og en laptop. Uten å være et massefenomen vil ikke ipad kunne generere nok inntekter for mediene i det norske markedet.

Share

Mag+ og Bonnier Beta Lab og framtiden for nyheter og magasiner på lesebrett

Juleferien er over og her kommer en post om den av de riktig kule tingene på leseplate/tablet-fronten som dukket opp på slutten av 2009, og som gir meg troen på nyhets/featureinnhold kan fungere langt bedre på leseplater enn det dagens leseplateteknologi åpner for.

Mag+ from Bonnier on Vimeo.

Sjekk ut denne videoen og les på Bonniers utviklingsblogg Beta Lab. Det er mange som har kommentert den allerede – bare sjekk denne posten med “initial reactions”. Her er mine umiddelbare tanker .

Dette konseptet svarer på en av de store problemene med dagens leseplater og nyhets/magasin/featureinnhold. Dagens leseplater som for eksempel Kindle er laget for bøker. Dermed er de så langt som råd er optimalisert for å lese lange sammenhengende tekster. Dette er ideelt for romaner. Du følger historien side for side framover. Allerede ved fagbøker begynner Kindle å bli kjelkete i bruk.

Et trekk ved lesing av fagbøker er at du ofte leser dem stykkevis, og ukronologisk for å bruke det ordet på å ikke nødvendigvis lese kapitlene i den rekkefølgen de er skrevet. Det er forholdsvis greit å hoppe fra kapittel til kapittel via menyen, men det er tungvint å bla raskt bakover i boka for å finne tilbake til den illustrasjonen eller siden du ikke helt husker hvor  var. Ofte husker du heller ikke noen spesifikke ord så søkfunksjonen er ikke til hjelp.

Nyheter og magasiner er enda mer ukronologiske. Noen leser dem forfra, andre bakfra, andre igjen hulter til bulter. Det er fryktelig krøkkete på Kindel, og sikkert de fleste andre eksisterende lesebrett. Mag+ vil gjøre dette innmari lett.

Mag+ ivaretar dessuten den visuelle estetikken bedre enn dagens leseplater, som altså primært er bokplater. Den gjør det også mye lettere å oppleve magasin/nyhetsproduktet som en redigert og kurert pakke. Du kan sitte og bla i den akkurat som en papiravis/et magasin. Med et sideveis sveip hopper du lett fra starten av en artikkel til starten av neste, mens man på Kindlen (i det minste når det gjelder NY Times) enten må bla det gjennom hele teksten, eller velge fra en liste av artikkeltitler.

Share

Alle bloggene fra iReporter i San Francisco

Klassebilde: Bak fra venstre: Frank Barth-Nilsen, nedrelid.com, Trond Eide, Lars Lager Espevalen, Olav Wold, Svein Olsson. Raden foran: Torill Kjøsnes, Jonas Mjaaland, Kari Spets, Christina Heesch, Madeleine Dahl, Per-Christina Selmer-Andersen. Poserende foran: Mr. Magne Hansen. Oddrun Midtbø er ikke med på bildet fordi hun står bak kamera.

Bak fra venstre: Frank Barth-Nilsen, nedrelid.com, Trond Eide, Lars Lager Espevalen, Olav Wold, Svein Olsson. Raden foran: Torill Kjøsnes, Jonas Mjaaland, Kari Spets, Christina Heesch, Madeleine Dahl, Per-Christina Selmer-Andersen. Poserende foran: Magne Hansen

Her er en blogroll over deltakernes blogger brukt under oppholdet i SF:

All min blogging herfra er tagget San Francisco – det kommer flere poster.

I tillegg har vi samlet det meste av det faglig relevante stoffet på Stup.mojoevolution.com.

Tvitring på #stupsf og @nedrelid/sanfran

Share

Tilbake til start – printcasting.com – nettinnhold på papir

printcasting

Det er et paradoks at netttjenester som er hyperpopulære ikke kaster av seg mens papirprodukter med langt mindre publikum tjener mer. Dette paradokset ligger til grunn for Printcasting.com som er grunnlagt av Dan Pacheco, tidligere journalist som jobber med nettjenestene til avisa Bakersfield Californian.

Tjenesten lar deg hente nettinnhold via en rss-feed, velge design og om sidene skal fylles automatisk eller om du selv skap rioritere stoffet. Deretter får du muligheten til å legge til annonser fra annonsesystemet til printcasting. Deretter får du en pdf klart til trykking eller utskrift. Du kan enten trykke det selv eller la brukerne dine trykke magasinet.

Hvem som helst kan kjøpe annonser og hvem som helst kan lage magasiner. Tjenesten kobler lokale annonsører og lokale innholdsprodusenter. Standard annonsepris er 10 dollar og folk må selv designe annonsen sin. Printcasting.com beholder 10 prosent av inntektene fra annonsene, mens utgiveren får 60 prosent og de som lager innholdet får 30 prosent. Betaling til utgiver og innholdsprodusenter skjer via Paypal.

De har noen lokale bloggere som bruker papirutgaven til markedsføring av bloggen i lokalsamfunnet. De fleste brukerne er kirker, organisasjoner, foreninger og lokale bedrifter som lager nyhetsbrev for medlemmer og kunder. men også noen nyhetsredaksjoner som bruker tjenesten for å lage lokale utgaver eller spesialutgaver billig. Bakersfield Californian lager for eksempel en utgave med ledere og debattstoffet. Washington Times lager flere utgaver om politikk i DC. Her er oversikten over eksisterende printcasts.

dan

Allerede mens prosjektet var på teststadiet begynte folk over hele verden å bruke tjenesten. I dag har de brukere i 23 land og 28 deltstater i USA. De jobber med en spansk utgave og flere språkutgaver kan bli aktuelle.

I løpet Dans presentasjon lagde vi papirutgaven av kursdeltaker Lars Lager Espevalens blogg Elvebloggen på fem minutter.

Du kan se en instruksjonsvideo på Vimeo. Mer informasjon om Dan og Printcasting i New York Times. Tjenesten er utviklet med et stipend fra Knight News Challenge. En av vilkårene for stipendet er at alt de gjør må være open source. Derfor vil hele systemet bli tilgjengelig for nedlasting 1. juli neste år. Tjenesten er basert på Drupal 5.

Framover ser Dan for seg å kunne levere til flere formater, som mobil, kindle, podcasting og videoer. Det meste vil virke så lenge det kan leveres via Rss.

Her er bloggen til Dan: Dan’s Diner.

Share

Fwix.com – automatisk aggregerte lokale nyheter

darian1

Fwix.com er et nystartet selskap som samler lokale nyhetssaker, stort sett fra bloggere, mange av dem tidligere journalister. Lenkene distribueres gjennom widgets som andre nettsider kan bruke

- We basically distribute links that generate traffic to bloggers.

For å sikre kvalitetsinnhold kurerer de hvilke bloggere de henter stoff fra. Mange av dem er tidligere journalister som har mistet jobben i alle kuttene amerikanske medier har gjennomgått i det siste.

Darian Shirazi mener frykten og respekten for Google og andre søkemotorer som den eneste måten å generere trafikk på . Sosiale medier er allerede en stor trafikk driver, mens widgets er en annen måte. Selskapet er stort sett en søkemotor som tjener penger på å ha reklame i widgetene.

Upi.com er en av flere nyhetstjenester som bruker widgetene fra fwix.com. Hele lokalnyhetstjenesten i byer der fwix.com samler inn stoff er basert på widgetene. Brukere kan selv lage sine egne widgets gjennom et system de har kalt adwire og som står for inntekten til selskapet, selv om de ikke tjener særlig med penger ennå.

Fwix har 150 millioner sidevisninger og 5.000.000 unike brukere i måenden, 13 måneder etter lanseringen og dekker nå 12o byer i USA, UK og Irland. De har pr i dag stort sett engelskspråklinge kilder, men overgang til også å dekke andre språk er teknisk lite komplisert og de har planer om å gjøre det.

Iphone-applikasjonen har funksjonalitet for at folk selv kan bidra med nyhetsbilder og informasjon om hendelser der de er, men denne er lite brukt.

Shirazi har stor tro på aggregerte nyhetsnettsteder, dersom den klarer å rangere og oppdatere nyhetene raskt nok og godt nok. Han ser også en framtid for nyhetsnettsteder som blander aggregering og egen innholdsproduksjon.

Væremåten hans er typisk for kulturen blant nyskaperne i Silicon Valley:

- Part of the internet business is messing up a lot and learing from your mistakes.  For å få til ting må du bare prøve og lære av feilene. Han siterer grunnleggeren av Linkedin Reid Hoffman,” If you are not embarrassed by the first version of your product, you‘ve launched too late”

Han kom på ideen til fwix.com da han var på ferie i Europa og ikke kunne finne ett nettsted med et bredt nyhetsbilde hjemmefra, slik at han slapp å gå innom en haug med nettaviser. Europa er forøvrig det eneste stedet han faktisk leser papiraviser:

- I read news on paper when I’m in Europe and can sit in a café. It’s like going to a museum

Share

Youtube – den tause kjempen

Hos Youtube snakket vi med Obadiah Greenberg og Spencer Croocks. Førstnevnte jobber blant annet med News Partnerships, der de samarbeider tett med nyhetsorganisasjoner om spredning, bruk og integrasjon av nyhetsvideoer som for eksempel de gjør med New York Times. Som partner får du blant mulighet til reklameinntekter, frekkere layout og mye data om bruken av videoene din. De vil gjerne ha flere norske partnere.

Ellers snakket vi om Youtube Direct - systemet som lar det bruke youtube for å la brukerne laste opp og poste videoer på din egen nettavis. Siden det bare er noen uker siden lanseringen mangler det gode eksempler på journalistisk bruk, men kombinasjonen gratis og at du får både opplastingen og visningen på din egen side er tiltalende muligheter.

Det var interessant å se forskjellen i mentalitet hos Youtube på den ene siden og de to små upstartene på den andre. Mens Seesmic og Qik var svært åpne og delte både ideer og synspunkter var Youtube langt mer forsiktige med hva de delte av tanker og ideer. De var hyggelige og imøtekommende,men fortalte stort sett bare ting om allerede er kjent. Vi måtte skrive under på en lang Non-Disclosure Agreement, og det var også fotoforbud i hele bygget bortsett fra i resepsjonen. Det er interessant at et firma som tildels har definert delekulturen vil dele så lite av sin egen kultur. De er blitt veldig corporate på få måneder. Som kursdeltaker Trond Eide lakonisk kommenterte på twitter:

Mens Wikipedia bare har en advokat, har Google dekorert klatreveggen i resepsjonen til YouTube med advarsler – av frykt for søksmål. #stupsf

Forskjellen i mentalitet henger kanskje sammen med økonomi. Mens youtube tjener gode penger og er en  gigant på nett lever de to første på venture capital og jakter på allianser og samarbeidspartnere overalt.

x2_56dc05
Klassebilde utenfor Youtube. Vi soler oss i glansen av merkevaren. Oddrun står bak kamera og er derfor ikke med på bildet.
Share

Hvordan sosiale medier og mobiltelefoner endrer journalistikken


Police Slog Through 40,000 Insipid Party Pics To Find Cause Of Dorm Fire

Fanget opp denne parodien fra foredraget til Dr. David Nordfors som leder Innovation Journalism-programmet på Stanford University.

Oppdatering:

Kom på denne klassikeren om samme tema fra The Daily Show:

The Daily Show With Jon Stewart Mon – Thurs 11p / 10c
Twitter Frenzy
www.thedailyshow.com
Daily Show
Full Episodes		 Political Humor Health Care Crisis
Share

Nationen bare på nett – hva da med pressestøtten?

Journalisten.no skriver i ettermiddag at Nationen vurderer å legge ned papirutgaven og bare satse på nett.

Det skal foreligge forslag om at Nationen legger ned papiravisen og bare satser på nett. Forslaget er ett av flere scenarier som er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag for en ny strategiplan i samband med budsjettet for neste år, forteller kilder i miljøer tilknyttet avisa.

Saken er basert på anonyme kilder, men verken redaktør eller klubbleder benekter ryktene, som det heter i artikkelen.  Og det er altså bare et av flere mulige scenarier. Saken har ikke verdens mest solide kildefundament, men det er ikke poenget mitt her.

Det er snarere: Hva skjer med pressestøtten til Nationen om de legger om til bare nettutgave? Hittil har pressestøtten utelukkende vært støtte til papirdrift. Nationen som såkalt meningsbærende avis er en av de større mottakerne, og vil ikke klare seg uten, med slik drift som de har nå. Kanskje har avisa, med sine gode kontakter til Senterpartiet, fått hint om at pressestøtten kan fortsette også på nett? Det ville være en pussig foregripelse av Mediestøtteutvalgets arbeid (pdf).

Om så er vil det etter mitt syn være en gledelig endring. Pressestøttens ide er å bevare meningsmangfold og en kritisk, samfunnsorientert journalistikk. Det bør den også gjøre uavhengig av platform. Siden papirutgavene er styggdyre å produsere sammenlignet med nett, ville man fått langt mer journalistikk pr krone om også nettmedier ble innlemmet i ordningen på lik linje med papir.

Share

VGNett crowdsourcer svinevaksine

vaksineguiden

VGNett bruker crowdsourcing til å kartlegge hvordan vaksineringen skjer i alle landets kommuner med vaksineguiden.no.  De har satt opp alle landets kommuner med en wiki for hver hvor folk kan gå inn og legge til informasjon. Samtidig har ligger redaksjonelt produsert informasjon i rammeverket rundt. For eksempel en plugg hvor du kan du legge til VGs influensadekning til Facebookprofilen din. Et godt eksempel på journalistikk i samarbeid med brukene.

Lurer du på noe om hvordan tjenesten er satt opp kan du sikkert spørre  @renesvendsen .

(Og ja, jeg vet det skal være “svineinfluensavaksine”, men jeg synes “svinevaksine” er et morsomere ord)
Share

Nettavisene viser styrke, lokaltv på sotteseng – mediehusrapporten 2009

I formiddag har vi publisert Mediehusrapporten 2009. Dette er en undersøkelse vi på IJ gjør sammen med BI der vi ser på flermediale arbeids- og organisasjonsformer i et utvalg av norske mediehus. Rapporten og alle resultatene finner du på mediehus.org . Jeg skriver likevel litt her også siden en del av funnene er interessante ut fra perspektivet denne bloggen har:

Nettavisene er ikke lenger lillebror i mediehusene. Selv om det fortsatt er lite inntjening å skryte av sier de fleste redaktørene at nett er en hovedkanal det satses på. Integrasjon har på mange måter satt seg i kulturen, og er ikke lenger noe ekstra sjefene må kuske folk for å få til.Radio og TV-kanalene i mediehusene sliter. Flere har kuttet drastisk i lokal-tv og går mer og mer over til nett-tv. Det er ikke usannsynlig med flere nedleggelser av lokal-tv-kanaler.

Dessuten fant vi ut at versjonering av enkeltsakerer på vei ut,  i den forstand at den mer eller mindre samme saken publiseres på flere kanaler med litt kosmetiske endringer. I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige virkemidlene de enkelte kanalene har til å speile forskjellige sider av saken i de forskjellige kanalene.

De fleste mediene vi undersøker er også veldig opptatt av sosiale medier og brukerdialog. Ikke alle vet fasiten på hvordan de skal utnytte dette i journalistisk sammenheng, men de fleste jobber med å få det til. Det er oppløftende å se hvordan redaktørene prioriterer å få til slike tiltak i tunge tider.

Sjekk ut mer på mediehus.org

Share

Dansk ekspert: Venstre best i nettvalgkampen

Den danske sosiale medier-eksperten Anna Ebbesen lagde like før valget fin vurdering av de norske partienes nettinnsats i valgkampen . Der kom Venstre klart best ut med nettsiden liberal.no.

Hele pakken er her, og den bliver aktivt brugt i infeeds, så diskussionerne bringes ud til flest mulige mennesker og dermed får størst mulig effekt. For siden er samtidig en social platform, hvor man kan oprette sig og bidrage aktivt til valgkampen. Som fokusfelt har man samtidig taget sociale design-elementer, som tagskyen fx og brugt dem i formidlingen (uden der dog er tale om en folksonomi), hvad der igen er med til at give dynamik og fordrer lysten til at udforske siden (og dermed holdningerne).

Det får være en fattig trøst for partiet. Nå skal det sies at vurderingen baserte seg på funksjonalitet, og tok ikke hensyn til faktisk oppslutning blant folk.

Forskjellen mellom Venstres nettsatsing og valgresultatet sier også noe om betydningen av sosiale medier i valgkampen. Effekten var nok større i form av mediehype enn i valgurnene, denne gangen.  Det blir spennende å se effekten ved kommende valg når sosiale medier har satt seg som kommunikasjonsform blant folk.

Share

Norsk valgdekning på nett

I en post om nettdekningen av valget litt utpå kvelden valgdagen lovte jeg å komme tilbake med en mer fyldig gjennomgang av hvordan norske medier dekket valget, og da spesielt valgnatten. Siden da har tida gått veldig fort, og jeg har ikke kommet så langt som til å skrive posten.

Heldigvis har andre gjort det. Aftenpostens John Einar Sandvand har i sin blogg Betatales.com laget en greit oversikt over hvordan nye muligheter ble brukt til journalistisk presentasjon på nettet under valgnatta. Han konkluderer:

  • News sites try to be as quick as possible in presenting the latest results
  • Several of the sites had prepared interactive graphics which where automatically updated as the results came in
  • Services like Coveritlive and Twitter were used to report live from the different party headquarters
  • News sites increasingly provide a platform for users to discuss the election resuts with each other. This was done by integrating Twitter hashtags into the news content as well as through use of Facebook Connect.

Ellers gjorde DT.no og Eddas utvikler Christoph Schmitz et fint eksempel på aggregrende car/nettjournalistikk med oversiktsiden over Burskerudbenken. De henter inn tilgjengelig informasjon over hvordan representatene opptrer på tinget. Inspirasjonen kommer trolig fra blant andre Adrian Holovatys Congress-prosjekt i Washington Post , New York Times Represent-prosjekt som de fikk Knight-Batten-prisen for innovasjon i journalistikk for i år, og sikkert også Espen Andersens prosjekter i NRK og Budstikka.

buskerudbenken

Share

Google Fast flip: Framtiden for mobilen, men blindspor på nett

Google lanserte for kort tid siden Fast flip, et brukergrensesnitt for raskt å kunne lese de viktigste sakene fra nettavisene. Som formidling på nettet har jeg liten tro på det, men for mobilutgavene kan dette være en vei videre. Spesielt om visningen av selve enkeltsakene blir litt mer brukervennlig.

Googles nyhetssøk har valgt ut et antall saker og sortert dem etter tema. Du blar fra sak til sak ved å klikke høyre eller venstre. Brukergrensesnittet stripper ned designen fra kildemediet og gir det bare den ramma brødteksten står i. Meningen er å ta det beste fra både papir og nett inn i en ny måte å tenke på. Google har kanskje ikke lykkes helt, som blant andre Jan Omdahl påpekte i sin kommentar før helga:

Hvis du sauser sammen og svekker de to kanalenes spesifikke kvaliteter, snarere enn å optimalisere og rendyrke dem, risikerer du å ende opp med noe ingen vil ha.

Jeg er enig så lenge det gjelder fast flip brukt på en datamaskin. I den brukssituasjonen får jeg ingenting med Fast flip, bortsett fra litt designmessig fiksfakseri, som jeg ikke får med en rss-leser.

Men – brukt på mobilen er saken en helt annen. Jeg leser ofte nyheter på iphonen som tidtrøyte. Mens jeg venter på trikken, sitter på toget, venter på en avtale og så videre. Jeg har ikke noe spesifikt informasjonsbehov, men skal bare oppdatere meg litt på hva som skjer.

I slike situasjoner gir fast flip meg det som hittil har vært papiravisenes styrke: Et redigert utvalg. Jeg slipper å lete etter saker og jeg slipper å velge. Det er bare å bla seg gjennom utvalget, så er du mer eller mindre oppdatert på det viktigste. Dessuten: du kommer over sakene du ikke visste du var interessert i.

Olav Anders Øvrebø trekker fram samme poeng:

You should try it, it’s fun and easy to see the potential. I’ve already discovered many good stories and had a new look at forgotten sites. Serendipity, like browsing a good magazine rack in a kiosk, but much faster.

Hvorfor ikke ha nettavisene i både en fast flip-utgave og en vanlig mobilwebutgave. Så kunne man velge hvilken alt etter hva slags informasjonbehov man hadde i øyeblikket.

Share

Nettmedier med kule ting på valgkvelden

Denne valgnatta har alle store og en rekke mindre redaksjoner flesket til med fikse ting på nettet. (Her er noen kjappe notater om et par av de mange fine tingene. Mer kommer, blant annet om hvordan resultater og mandtfordeling ble presentert.)

Så godt som alle twitrer og bruker coveritlive fra valgvaker og reportere. veldig bra. Som Helge Øgrim skrev (om kongodekningen riktignok) i Journalisten før helga: Direkteblogging viser tekstens fortinn på nett. Eller som Umberto Eco sa det:

Internett er tekstens triumf gjennom tastaturet

Her er noen ting jeg synes er spesielt kult akkurat nå:

interaktiv valgvake

TV2s bruk av facebook connect-teknologien i sin interaktive valgvake.

VGs stadig oppdaterte representantoversikt

vgmandater

og den litt søte “hva føler du nå”-modulen – begge på forsiden.  hvafolerduna

En annen kult ting jeg akkurat oppdaget:

Fireshot addon til firefox. Den absolutt beste screnngrabberen jeg noen gang har prøvd. Dersom du gjør mye research og har behov for gode skjermdumper vil denne spare deg mye tid og klikking.

Share

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet

Jeg har stor respekt for presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Hans kunnskap om journalistikkens prinsipielle sider er stor, og hans integritet er sterk. Jeg er derimot ofte uenig med ham når det handler om journalistikk på nett og i nye former. I en artikkel om konsekvenser av nedskjæringer i mediene i Aftenposten 29. august bar det riktig galt avsted for Kokkvold. Dersom han er sitert rett av Jan Gunnar Furuly, hvilket jeg normalt ikke har grunner til å betvile, sa han:

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Tillegg: Se utfyllende og forklarende kommentar fra Per Edgar Kokkvold nederst i bloggposten.)

Dette er, med respekt å melde, javngodt med å avskrive diktsamlinger i bokform fordi det utgis langt flere romaner. Påstanden kan, om man leser med vranviljens briller på, også skape det feilaktige inntrykket at hoveddelen av journalistikken i avisene er gravende.

Continue reading →

Share

IJ-seminar om valg og sosiale medier

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar
@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

IJ har seminar om valg og sosiale medier i VG Auditoriet i Akersgata i formiddag. Følg tvitringen på #ijseminar fram til avslutningen kl 13.30.

Før lunsj prater Jodi Williams, onlinestrateg fra Obamakampanjen, statssekretær Hadia Tajik (ap), redaktør Geir Arne Bore (dt.no), og mediekommentator Jan Omdahl (db.no). Etter lunsj prater kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (sv) før vi avslutter med en paneldebatt. Hele programmet finner du her. Du kan stille spørsmål til panelet via twitter med emneord #ijseminar.

Jeg legger ut bilder med cc-lisens på flickr.com.

Share