Category: sosiale medier

Crowdsourcing – nettdugnad som journalistisk metode

Foto: OpenSourceWay - CC-lisens
Foto: OpenSourceWay - CC-lisens

I går holdt jeg et halvannen times minikurs om crowdsourcing på IJs og Skups graveskole i Tønsberg. Her er en liten oppsummering. Kurset besto av et foredrag om hva crowdsourcing eller nettdugnad består i, med eksempler på hvordan forskjellige journalister har brukt teknikken med stort hell, samt en innføring i ett mulig verktøy for å drive nettdugnad, Google Forms.

Fenomenet:

Begrepet crowdsourcing er satt sammen av crowd og outsourcing. Dette er et nytt begrep på et forsåvidt gammelt fenomen. På norsk kan vi kalle det nettdugnad. Kort sagt handler det om å kunne få hjelp av massene til et eller annet, for eksempel å finne ut noe. Crowdsourcing kan foregå både på nettet og utenfor. Politiske valg er et eksempel på analog (og ikke minst ressurskrevende)  crowdsouring som skal utpeke de som er best skikket til å lede landet. Nettet gir oss muligheten til å drive crowdsourcing langt raskere og langt enkelre enn det ellers er mulig.

I journalistikk kan nettdugnad for eksempel være å samle inn fakta. På den måten kan kildetilfanget økes enormt. Som journalister er vi vant til å oppsøke eksperter. Vi leter gjerne etter den ene kilden som best mulig kan svare på spørsmålene vi har. Vi har om man vil en elitekultur i kildevalget.

Mannen i gata oppsøkes mest for å få kommentarer til større og mindre saker i Fem på gaten-spalter og liknende. Begreper som “folk flest”, “mannen i gata”, “den gemene hop”  har en negativ valør som indikerer elitenes vudering av folkehavets kunnskapsnivå og evne til kløktig tenkning. Samtidig er en kjennsgjerning at journalistikk basert på én kilde er dårligere enn journalistikk basert på flere.  Journalistikk basert på hundre- eller tusenvis av kilder burde derfor være superbra.

En kjent bok om fenomenet er den amerikanske journalisten James Surowieckis bok “The Wisdom of Crowds“. Gjennom en rekke eksempler dokumenterer Surowiecki hvordan store folkegrupper kan være oppsiktsvekkende kloke om deres kunnskap og innsikt koordineres på rett måte:

Under the right circumstances, groups are remarkably intelligent, and are often smarter than the smartest people in them. (…)

Even if most people in within a group are not especially well-informed or rational, it can still reach a collectively wise decision.

Eksempler på journalistiske nettdugnader:

Kroneksempelet i norsk journalistikk er VGs dekning av tsunamikatastrofen for fem årsiden. I dagene etter at katastrofen inntraff var det enorm usikkerhet om hvor mange nordmenn som var savnet og hvem de var. UD brukte sine tradisjonelle kanaler, konsulterte ekspertkilder, og kom etter fem dager opp med en liste på 8000 navn over mennesker som kunne være savnet. Denne lista ble sendt Kripos for dobbeltsjekking.

VG ba publikum om hjelp, og kom samme dag opp med en liste på 85 navn. Folk sendte inn informasjon om hvem de kjente som hadde oppholdt seg i det rammede området, og ikke gitt lyd fra seg. Siden listene ble publisert på nett kunne var det lett å korrigere feil. Ander slektninger eller venner som hadde hørt fra vedkommende kunne gi beskjed om feil. Folk som befant seg i Sørøst-Asia og som feilaktig var oppført som savnet kunne korrigere.Redaksjonen fungerte som sentral i dette nettverket. Den videreformidlet , tok imot og sorterte informasjonen.

VGs liste var 79 prosent riktig. UDs bare 6 prosent. Etter at Kripos hadde vasket listen kom de opp i 30 prosent.

Tsunamisaken er spesiell. Det var en alvorlig, stor og heldigvis ganske unik hendelse. En annen stor og unik sak der crowdsourcing ble utnyttet med store fordeler er Guardians dekning av de britiske parlamentmedlemmenes utgiftsføringer.

Men de samme teknikkene kan brukes på mindre saker. Fredrikstad Blad fulgte et amerikansk eksempel og fikk brukernes hjelp til å kartlegge hull i veien i kommunen (ikke på nettlenger). VGNett brukte det for å kartlegge hvordan svineinfluensavaksineringen foregikk i hver enkelt kommune. Berlingske Tidende brukte det i graveprosjektet Forbrydelsen som vant Cavlingprisen i 2008, danskenes SKUP-pris. Den amerikanske avisa Tallahassee Democrat brukte det for å avsløre hårreisende metoder  i politiet som kostet studenten Rachel Hoffman livet.

Jeg har samlet disse nettdugnadseksemplene og flere til, og samler stadig nye, på min kontor på bokmerketjenesten Delicious: www.delicious.com/tnedre/crowdsourcing. Du kan også se hva andre har bokmerket om teamet på www.delicious.com/popular/crowdsourcing.

Et mulig verktøy for nettdugnad:

Det er mange muligheter for hvordan kontakten med publikum kan skje. En enkel løsning er epost. En annen spørreskjemaer på nett.  Questback er et kjent og dyr verktøy for dette. Google Forms er et gratis verktøy for å lage spørreundersøkelser som du enten kan sende ut til folk på epost eller legge ut som en modul på nettsiden din.

Undersøkelsene kan være så korte eller så lange du vil. Denne er for eksempel relativt kort:

Undersøkelsen blir automatisk publisert av google som en egen nettside med unik adresse du kan lenke til . Resultatene blir samlet i et regneark på Google Docs.

For å bruke Google Forms trenger du en konto hos Google, så går du til Google Docs, klikker på “create new” og så velger du “form”.

Her er et eksempel på hvordan Aftenposten.no har brukt Google Docs for å få inn historier fra brukerne.

Nettdugnad kan være et effektivt og godt verktøy for å samle fakta det tidligere ville være usedvanlig vanskelig og ressurskrevende å samle uten. Det kan brukes til å oppnå store resulater relativt enkelt, noe VGs tsunamidekninge viser. Ulempen er at de samme mulighetene er tilgjengelige for folk med uedle hensikter, som for eksempel journalisten Evgeny Morozov har skrevet om: How Dictators watch us on the web.

Share

Guardian crowdsourcer politikernes middagsregninger

I dag behandles skandalene rundt de britiske politkernes utgiftsrefusjoner i House of Commons. Skandalen ble som kjent avslørt av et graveteam i  The Telegraph i desember 2009, men ble innen få dager kuppet, om man vil, av The Guardian som på framifrå vis brukte crowdsourcing til å gjennomgå de enorme dokumentmengdene. I forbindelse med høringene har politikernes middagsregninger blitt frigitt og Guardian ber nok en gang om lesernes hjelp. Nieman Labs har skrevet en fin sak om Guardians metodikk.

guardiangif

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Alle bloggene fra iReporter i San Francisco

Klassebilde: Bak fra venstre: Frank Barth-Nilsen, nedrelid.com, Trond Eide, Lars Lager Espevalen, Olav Wold, Svein Olsson. Raden foran: Torill Kjøsnes, Jonas Mjaaland, Kari Spets, Christina Heesch, Madeleine Dahl, Per-Christina Selmer-Andersen. Poserende foran: Mr. Magne Hansen. Oddrun Midtbø er ikke med på bildet fordi hun står bak kamera.

Bak fra venstre: Frank Barth-Nilsen, nedrelid.com, Trond Eide, Lars Lager Espevalen, Olav Wold, Svein Olsson. Raden foran: Torill Kjøsnes, Jonas Mjaaland, Kari Spets, Christina Heesch, Madeleine Dahl, Per-Christina Selmer-Andersen. Poserende foran: Magne Hansen

Her er en blogroll over deltakernes blogger brukt under oppholdet i SF:

All min blogging herfra er tagget San Francisco – det kommer flere poster.

I tillegg har vi samlet det meste av det faglig relevante stoffet på Stup.mojoevolution.com.

Tvitring på #stupsf og @nedrelid/sanfran

Share

Tilbake til start – printcasting.com – nettinnhold på papir

printcasting

Det er et paradoks at netttjenester som er hyperpopulære ikke kaster av seg mens papirprodukter med langt mindre publikum tjener mer. Dette paradokset ligger til grunn for Printcasting.com som er grunnlagt av Dan Pacheco, tidligere journalist som jobber med nettjenestene til avisa Bakersfield Californian.

Tjenesten lar deg hente nettinnhold via en rss-feed, velge design og om sidene skal fylles automatisk eller om du selv skap rioritere stoffet. Deretter får du muligheten til å legge til annonser fra annonsesystemet til printcasting. Deretter får du en pdf klart til trykking eller utskrift. Du kan enten trykke det selv eller la brukerne dine trykke magasinet.

Hvem som helst kan kjøpe annonser og hvem som helst kan lage magasiner. Tjenesten kobler lokale annonsører og lokale innholdsprodusenter. Standard annonsepris er 10 dollar og folk må selv designe annonsen sin. Printcasting.com beholder 10 prosent av inntektene fra annonsene, mens utgiveren får 60 prosent og de som lager innholdet får 30 prosent. Betaling til utgiver og innholdsprodusenter skjer via Paypal.

De har noen lokale bloggere som bruker papirutgaven til markedsføring av bloggen i lokalsamfunnet. De fleste brukerne er kirker, organisasjoner, foreninger og lokale bedrifter som lager nyhetsbrev for medlemmer og kunder. men også noen nyhetsredaksjoner som bruker tjenesten for å lage lokale utgaver eller spesialutgaver billig. Bakersfield Californian lager for eksempel en utgave med ledere og debattstoffet. Washington Times lager flere utgaver om politikk i DC. Her er oversikten over eksisterende printcasts.

dan

Allerede mens prosjektet var på teststadiet begynte folk over hele verden å bruke tjenesten. I dag har de brukere i 23 land og 28 deltstater i USA. De jobber med en spansk utgave og flere språkutgaver kan bli aktuelle.

I løpet Dans presentasjon lagde vi papirutgaven av kursdeltaker Lars Lager Espevalens blogg Elvebloggen på fem minutter.

Du kan se en instruksjonsvideo på Vimeo. Mer informasjon om Dan og Printcasting i New York Times. Tjenesten er utviklet med et stipend fra Knight News Challenge. En av vilkårene for stipendet er at alt de gjør må være open source. Derfor vil hele systemet bli tilgjengelig for nedlasting 1. juli neste år. Tjenesten er basert på Drupal 5.

Framover ser Dan for seg å kunne levere til flere formater, som mobil, kindle, podcasting og videoer. Det meste vil virke så lenge det kan leveres via Rss.

Her er bloggen til Dan: Dan’s Diner.

Share

Fwix.com – automatisk aggregerte lokale nyheter

darian1

Fwix.com er et nystartet selskap som samler lokale nyhetssaker, stort sett fra bloggere, mange av dem tidligere journalister. Lenkene distribueres gjennom widgets som andre nettsider kan bruke

- We basically distribute links that generate traffic to bloggers.

For å sikre kvalitetsinnhold kurerer de hvilke bloggere de henter stoff fra. Mange av dem er tidligere journalister som har mistet jobben i alle kuttene amerikanske medier har gjennomgått i det siste.

Darian Shirazi mener frykten og respekten for Google og andre søkemotorer som den eneste måten å generere trafikk på . Sosiale medier er allerede en stor trafikk driver, mens widgets er en annen måte. Selskapet er stort sett en søkemotor som tjener penger på å ha reklame i widgetene.

Upi.com er en av flere nyhetstjenester som bruker widgetene fra fwix.com. Hele lokalnyhetstjenesten i byer der fwix.com samler inn stoff er basert på widgetene. Brukere kan selv lage sine egne widgets gjennom et system de har kalt adwire og som står for inntekten til selskapet, selv om de ikke tjener særlig med penger ennå.

Fwix har 150 millioner sidevisninger og 5.000.000 unike brukere i måenden, 13 måneder etter lanseringen og dekker nå 12o byer i USA, UK og Irland. De har pr i dag stort sett engelskspråklinge kilder, men overgang til også å dekke andre språk er teknisk lite komplisert og de har planer om å gjøre det.

Iphone-applikasjonen har funksjonalitet for at folk selv kan bidra med nyhetsbilder og informasjon om hendelser der de er, men denne er lite brukt.

Shirazi har stor tro på aggregerte nyhetsnettsteder, dersom den klarer å rangere og oppdatere nyhetene raskt nok og godt nok. Han ser også en framtid for nyhetsnettsteder som blander aggregering og egen innholdsproduksjon.

Væremåten hans er typisk for kulturen blant nyskaperne i Silicon Valley:

- Part of the internet business is messing up a lot and learing from your mistakes.  For å få til ting må du bare prøve og lære av feilene. Han siterer grunnleggeren av Linkedin Reid Hoffman,If you are not embarrassed by the first version of your product, you‘ve launched too late”

Han kom på ideen til fwix.com da han var på ferie i Europa og ikke kunne finne ett nettsted med et bredt nyhetsbilde hjemmefra, slik at han slapp å gå innom en haug med nettaviser. Europa er forøvrig det eneste stedet han faktisk leser papiraviser:

- I read news on paper when I’m in Europe and can sit in a café. It’s like going to a museum

Share

Youtube – den tause kjempen

Hos Youtube snakket vi med Obadiah Greenberg og Spencer Croocks. Førstnevnte jobber blant annet med News Partnerships, der de samarbeider tett med nyhetsorganisasjoner om spredning, bruk og integrasjon av nyhetsvideoer som for eksempel de gjør med New York Times. Som partner får du blant mulighet til reklameinntekter, frekkere layout og mye data om bruken av videoene din. De vil gjerne ha flere norske partnere.

Ellers snakket vi om Youtube Direct - systemet som lar det bruke youtube for å la brukerne laste opp og poste videoer på din egen nettavis. Siden det bare er noen uker siden lanseringen mangler det gode eksempler på journalistisk bruk, men kombinasjonen gratis og at du får både opplastingen og visningen på din egen side er tiltalende muligheter.

Det var interessant å se forskjellen i mentalitet hos Youtube på den ene siden og de to små upstartene på den andre. Mens Seesmic og Qik var svært åpne og delte både ideer og synspunkter var Youtube langt mer forsiktige med hva de delte av tanker og ideer. De var hyggelige og imøtekommende,men fortalte stort sett bare ting om allerede er kjent. Vi måtte skrive under på en lang Non-Disclosure Agreement, og det var også fotoforbud i hele bygget bortsett fra i resepsjonen. Det er interessant at et firma som tildels har definert delekulturen vil dele så lite av sin egen kultur. De er blitt veldig corporate på få måneder. Som kursdeltaker Trond Eide lakonisk kommenterte på twitter:

Mens Wikipedia bare har en advokat, har Google dekorert klatreveggen i resepsjonen til YouTube med advarsler – av frykt for søksmål. #stupsf

Forskjellen i mentalitet henger kanskje sammen med økonomi. Mens youtube tjener gode penger og er en  gigant på nett lever de to første på venture capital og jakter på allianser og samarbeidspartnere overalt.

x2_56dc05
Klassebilde utenfor Youtube. Vi soler oss i glansen av merkevaren. Oddrun står bak kamera og er derfor ikke med på bildet.
Share

Hvordan sosiale medier og mobiltelefoner endrer journalistikken


Police Slog Through 40,000 Insipid Party Pics To Find Cause Of Dorm Fire

Fanget opp denne parodien fra foredraget til Dr. David Nordfors som leder Innovation Journalism-programmet på Stanford University.

Oppdatering:

Kom på denne klassikeren om samme tema fra The Daily Show:

The Daily Show With Jon Stewart Mon – Thurs 11p / 10c
Twitter Frenzy
www.thedailyshow.com
Daily Show
Full Episodes
Political Humor Health Care Crisis
Share

Vi deler alt fra studieturen om sosiale medier i San Francisco

Denne uka er jeg i San Francisco med en gruppe norske journalister for å lære mer om sosiale medier og nye nettverktøy. Studieturen er finansiert av STUP. Blant selskapene vi skal møte er wikipedia, youtube, qik, seesmic, fwix.com og printcasting.com. Når vi møter de forskjellige kan dere se i programmet.  (Husk tidsforskjellen!)

bloggebilde

Totalt er vi 14 norske journalister og du kan følge alle på denne twitterlisten @nedrelid/sanfran. Det som er relevant for kurset blir tweetet med enmeord #stupsf. Siden vi er i California ligger vi ni timer etter Norge. Dermed kommer mesteparten av livetvitringen til å skje mens nordmenn flest sover.

Deltakerne vil dele innhold løpende på allskens platformer. Så mange at det ikke utenvidere er lett å lage en samlet oversikt. Men vi skal gjøre så godt vi kan med å samle alt på denne bloggen stup.mojoevolution.com.

Jeg arrangerer kurset sammen med Frank Barth-Nilsen fra NRK Kompetanse. Det kommer mer her – bare å følge med.

Share

Les denne: Astrid Meland svarer på sukkene over nettjournalistikken

Argh! Det blir altfor lite tid til blogging om nettjournalistikk om dagen. Godt andre skriver, og skriver smart. jeg anbefaler varmt Astrid Melands bloggpost fra i dag: Dages kometar fra en nettjourlaist . Ellers blir det mer blogging fra meg om ikke lenge. Neste helg bærer det av gårde til San Francisco på studietur om sosiale medier og andre kjekke ting på nett. Jeg har med meg en gruppe på 14 norske journalister. STUP betaler, IJ og NRK Kompetanse arrangerer. Og alle skal vi blogge. Følg med…

Share

VGNett crowdsourcer svinevaksine

vaksineguiden

VGNett bruker crowdsourcing til å kartlegge hvordan vaksineringen skjer i alle landets kommuner med vaksineguiden.no.  De har satt opp alle landets kommuner med en wiki for hver hvor folk kan gå inn og legge til informasjon. Samtidig har ligger redaksjonelt produsert informasjon i rammeverket rundt. For eksempel en plugg hvor du kan du legge til VGs influensadekning til Facebookprofilen din. Et godt eksempel på journalistikk i samarbeid med brukene.

Lurer du på noe om hvordan tjenesten er satt opp kan du sikkert spørre  @renesvendsen .

(Og ja, jeg vet det skal være “svineinfluensavaksine”, men jeg synes “svinevaksine” er et morsomere ord)
Share

Foredrag om kvalitet i nettjournalistikk på Gull og Gråstein 2009

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha holdt foredrag på journalistkonferansen Gull og Gråstein. Tema var nyhetsjournalistikk på nettet. Hva som er bra og hva som er dårlig. Presentasjonen fra foredraget ligger ute på Slideshare og lenker til de fleste eksemplene og nettmediene som ble nevnt ligger på min profil på Delicious med taggen “gogg”.

Jeg synes det var morsomt og fikk god respons fra full sal. Mange innsiktsfulle spørsmål og innspill underveis.

Beklageligvis kan jeg ikke få med meg resten av programmet, men både du og jeg kan følge konferansen på twitter på emneord #gogg.

Share

Nettavisene viser styrke, lokaltv på sotteseng – mediehusrapporten 2009

I formiddag har vi publisert Mediehusrapporten 2009. Dette er en undersøkelse vi på IJ gjør sammen med BI der vi ser på flermediale arbeids- og organisasjonsformer i et utvalg av norske mediehus. Rapporten og alle resultatene finner du på mediehus.org . Jeg skriver likevel litt her også siden en del av funnene er interessante ut fra perspektivet denne bloggen har:

Nettavisene er ikke lenger lillebror i mediehusene. Selv om det fortsatt er lite inntjening å skryte av sier de fleste redaktørene at nett er en hovedkanal det satses på. Integrasjon har på mange måter satt seg i kulturen, og er ikke lenger noe ekstra sjefene må kuske folk for å få til.Radio og TV-kanalene i mediehusene sliter. Flere har kuttet drastisk i lokal-tv og går mer og mer over til nett-tv. Det er ikke usannsynlig med flere nedleggelser av lokal-tv-kanaler.

Dessuten fant vi ut at versjonering av enkeltsakerer på vei ut,  i den forstand at den mer eller mindre samme saken publiseres på flere kanaler med litt kosmetiske endringer. I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige virkemidlene de enkelte kanalene har til å speile forskjellige sider av saken i de forskjellige kanalene.

De fleste mediene vi undersøker er også veldig opptatt av sosiale medier og brukerdialog. Ikke alle vet fasiten på hvordan de skal utnytte dette i journalistisk sammenheng, men de fleste jobber med å få det til. Det er oppløftende å se hvordan redaktørene prioriterer å få til slike tiltak i tunge tider.

Sjekk ut mer på mediehus.org

Share

Dansk ekspert: Venstre best i nettvalgkampen

Den danske sosiale medier-eksperten Anna Ebbesen lagde like før valget fin vurdering av de norske partienes nettinnsats i valgkampen . Der kom Venstre klart best ut med nettsiden liberal.no.

Hele pakken er her, og den bliver aktivt brugt i infeeds, så diskussionerne bringes ud til flest mulige mennesker og dermed får størst mulig effekt. For siden er samtidig en social platform, hvor man kan oprette sig og bidrage aktivt til valgkampen. Som fokusfelt har man samtidig taget sociale design-elementer, som tagskyen fx og brugt dem i formidlingen (uden der dog er tale om en folksonomi), hvad der igen er med til at give dynamik og fordrer lysten til at udforske siden (og dermed holdningerne).

Det får være en fattig trøst for partiet. Nå skal det sies at vurderingen baserte seg på funksjonalitet, og tok ikke hensyn til faktisk oppslutning blant folk.

Forskjellen mellom Venstres nettsatsing og valgresultatet sier også noe om betydningen av sosiale medier i valgkampen. Effekten var nok større i form av mediehype enn i valgurnene, denne gangen.  Det blir spennende å se effekten ved kommende valg når sosiale medier har satt seg som kommunikasjonsform blant folk.

Share

Norsk valgdekning på nett

I en post om nettdekningen av valget litt utpå kvelden valgdagen lovte jeg å komme tilbake med en mer fyldig gjennomgang av hvordan norske medier dekket valget, og da spesielt valgnatten. Siden da har tida gått veldig fort, og jeg har ikke kommet så langt som til å skrive posten.

Heldigvis har andre gjort det. Aftenpostens John Einar Sandvand har i sin blogg Betatales.com laget en greit oversikt over hvordan nye muligheter ble brukt til journalistisk presentasjon på nettet under valgnatta. Han konkluderer:

  • News sites try to be as quick as possible in presenting the latest results
  • Several of the sites had prepared interactive graphics which where automatically updated as the results came in
  • Services like Coveritlive and Twitter were used to report live from the different party headquarters
  • News sites increasingly provide a platform for users to discuss the election resuts with each other. This was done by integrating Twitter hashtags into the news content as well as through use of Facebook Connect.

Ellers gjorde DT.no og Eddas utvikler Christoph Schmitz et fint eksempel på aggregrende car/nettjournalistikk med oversiktsiden over Burskerudbenken. De henter inn tilgjengelig informasjon over hvordan representatene opptrer på tinget. Inspirasjonen kommer trolig fra blant andre Adrian Holovatys Congress-prosjekt i Washington Post , New York Times Represent-prosjekt som de fikk Knight-Batten-prisen for innovasjon i journalistikk for i år, og sikkert også Espen Andersens prosjekter i NRK og Budstikka.

buskerudbenken

Share

Nettmedier med kule ting på valgkvelden

Denne valgnatta har alle store og en rekke mindre redaksjoner flesket til med fikse ting på nettet. (Her er noen kjappe notater om et par av de mange fine tingene. Mer kommer, blant annet om hvordan resultater og mandtfordeling ble presentert.)

Så godt som alle twitrer og bruker coveritlive fra valgvaker og reportere. veldig bra. Som Helge Øgrim skrev (om kongodekningen riktignok) i Journalisten før helga: Direkteblogging viser tekstens fortinn på nett. Eller som Umberto Eco sa det:

Internett er tekstens triumf gjennom tastaturet

Her er noen ting jeg synes er spesielt kult akkurat nå:

interaktiv valgvake

TV2s bruk av facebook connect-teknologien i sin interaktive valgvake.

VGs stadig oppdaterte representantoversikt

vgmandater

og den litt søte “hva føler du nå”-modulen – begge på forsiden.  hvafolerduna

En annen kult ting jeg akkurat oppdaget:

Fireshot addon til firefox. Den absolutt beste screnngrabberen jeg noen gang har prøvd. Dersom du gjør mye research og har behov for gode skjermdumper vil denne spare deg mye tid og klikking.

Share

BTs Faktasjekk.no er flaut for politiske journalister

Helge O. Svela, journalist i BT, lot seg inspirere av amerikanske journalister og opprettet faktasjekk.no før valgkampen. . NRK.no har lansert prosjektet NRK sjekker påstanden. Aftenposten har gått flere av partienes påstander i sømmene under denne valgkampen uten at dethar blitt presentert under noen faktasjekk-vignett.

I USA dukket det opp flere prosjekter av denne typen under presidentvalgkampen i fjor: Alltid nyskapende St.Petersburg Times i Florida driver Politifact.com. Michael Dobbs i Washington Post drev Factchecker.org (med tilhørende twitter-feed), men ga seg da valgkampen var over.  Tenketanken Annenberg Public Policy Center på University of Pennsylvania driver Fackcheck.org. Både politifact.com og factcheck.org er løpende prosjekter som fortsatt sjekker holdbarheten i politikernes påstander ett år etter valget.

Faktasjekk.no og BT har fått behørig omtale og åtgaum i norske medier, blant annet i journalisten.no. Jeg er helt enig i rosen. Dette er helt enkelt bra journalistikk.

Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er at det må være litt flaut for politiske journalister. Et underliggende premiss for suksessen er at en journalister som normalt dekker politikk ikke allid sjekker faktainnholdet i kildenes påstander så godt som de burde. Det er selvsagt for grovt, og uten hold i fakta, å hevde at ingen politiske journalister sjekker fakta. Det er snarere snakk om at de driver en type journalistikk som vektlegger andre sider ved politikken enn fakta som politikerne presenterer.

Continue reading

Share

School’s out for summer

Når jeg ser tilbake på juni kan jeg ikke annet enn innrømmet at det i sannhet har vært en skrøpelig bloggeinnsats fra undertegnede. Det har akkurat ikke manglet på ting å blogge om: Twitter viste styrke som kommunikasjonsform under demonstrasjonene etter valget i Iran, Microsofts søkemotor Live.com ble (bada) bing.com, og stadig flere kaster seg på real time-søk (via Pandia.com), trolig som en slags spin-off-twitter-effekt, bare for å nevne noe.

Jeg har ikke rukket å skrive om noe. Ikke fordype meg alt for mye i en del av det heller, dessverre. Innspurt før ferien har tatt mye tid. Ikke minst fordi kollega Ståle de Lange Kofoed og jeg har softlansert boka Digital Sporhund – søk på internett med journalistisk metode. Denne (om jeg får si det selv) svært kjekke, lærerike, innsiktsfulle og velskrevne håndboken i søkemotorbruk og research på nettet blir for alvor lansert over sommeren, men kan allerede nå kjøpes på IJ-forlagets nettbutikk.

Hendig format for å bringe med seg over alt i sommer, og en snedig måte å være litt online på selv på steder uten noen form for dekning.  Som forfatter av boken kan jeg på den varmeste anbefale den for journalister, ikke-journalister, talere, røkere, sangere, sportsmenn og søkende sjeler av allehånde slag. Du kan til og med laste ned innholdsfortegnelsen for å se hva vi har fylt den med (Der vil du blant annet finne ut at boka gikk i trykken før live.com ble bing.com og Sesam ble langt ned – men nettsiden som følger boka vil bøte på dette)

Nå tar jeg ferie og siden Netcom har skikkelig dårlig dekning på altfor mange steder blir det neppe mye blogging før ut i august. Ta deg en is så lenge og kom tilbake da. God sommer!

Share

IJ-seminar om valg og sosiale medier

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar
@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

IJ har seminar om valg og sosiale medier i VG Auditoriet i Akersgata i formiddag. Følg tvitringen på #ijseminar fram til avslutningen kl 13.30.

Før lunsj prater Jodi Williams, onlinestrateg fra Obamakampanjen, statssekretær Hadia Tajik (ap), redaktør Geir Arne Bore (dt.no), og mediekommentator Jan Omdahl (db.no). Etter lunsj prater kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (sv) før vi avslutter med en paneldebatt. Hele programmet finner du her. Du kan stille spørsmål til panelet via twitter med emneord #ijseminar.

Jeg legger ut bilder med cc-lisens på flickr.com.

Share

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

Share