Category: sosiale medier

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

Share

Smp.no fikk Eddas innovasjonspris for politisk direkteblogging

Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra  et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:

Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.

Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.

I åpenhetens navn:

Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.

Share

Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)
Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.

Tema for forelesningen er:

“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”

Fra biografien hans:

He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.

Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.

Share

På Community Conference 2009 i København

I dag er jeg på Updates Community Conference 2009 i København. Konferansen handler om å bytte opp sosiale nettverk både i informasjonbransjen og i journalistikken. Det er mange som tvitrer herfra på emneord #concom2009. Ser ut til at det er litt treghet i søkefunksjonaliteten til twitter nå, og hashtags.org er ikke mye bedre. Men gi det litt tid og du kan følge all tvitringen der.

Share

Darwin, Twitter og Arendal: Moltemyr skole i sosial storm på Twitter

Interessant tilfelle av grasrotkampanje via sosiale medier i går. Det ble oppdaget at en ansatt ved Moltemyr skole i Arendal hadde lagt ut denne teksten som avsverget Darwins utviklingslære på side nettsider. Her er et lite utdrag:

Ofte får elever informasjon fra lærebøker som er feilaktige. Løsaktige (sic.) teorier blir presentert som fakta og vitenskapen er ikke nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.
Vitenskapen har liten tillit. Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier.
Hvordan alternativet, som utelukkende er basert på tro, er noe sikrere klarer jeg ikke forstå, men jeg skal la det ligge i denne sammenhengen.
Den angjeldende siden er borte fra skolens servere etter mye trafikk på twitter om saken i går.  Hvordan kampanjen oppsto, utviklet seg og vant fram i løpet av noen timer i går har Bente Kalsnes dokumentert i bloggen sin. Den anbefales nå som alltid ellers.
(For den som er interessert i konflikten mellom darwinister og kreasjonister anbefales Richard Dawkins rasjonelle blikk på det hele.)
Share

Nettjournalistikkens linselus

Linselusene, folk som sniker seg med på bildet når det sendes tv fra forball og andre offentlige tilstelninger, har inntatt nettjournalistikken. Måten de sniker seg inn på er Twitter. Jeg oppdaget fenomenet for første gang i dag i forbindelse med dekningen av det store raset i Namsos. Som under Schipol-ulykken for et par uker siden har Dagbladet.no en feed med alle tweeter som innhold ordet #Namsos som del av sin dekning. Dette synes åpenbart noen, nærmere bestemt twitterbrukerne Talgje og Dynnamitt, er artig å utnytte. Med en klassisk “se jeg er på tv”-begeistring tvitrer de tull med #namsos i meldinga for å komme på Dagbladet.

Hva er dette tegn på, bortsett fra at to tullebukker synes det er stas å tulle?

Kanskje at Twitter nå er blitt et massefenomen i Norge, og ikke bare en hot nisjegreie blant nettjournalister og andre nettentusiaster?

Share

Redaksjonell bruk av twitter i dagbladet.no og aftonbladet.se

Min gamle studiekompis og slektning Eugene Brandal Laran (I bygda Brandal finner man gården Nedrelid) i Dagbladet.no får velfortjent og positiv omtale for tvitringen sin i Journalisten i dag. Her er litt om hvorfor og hvordan Eugene bruker twitter redaksjonelt, i følge Journalisten.

… noen ganger får også konkurrentene et klapp på skulderen, eller så gir Eugene en smekk over egen hånd.«Ble tatt litt på senga av kidnappingssaken til VG Nett, var fengslinger tidligere i dag. Litt kjipt at vi ikke plukket det opp selv.»

Ofte får Eugene også tips om saker, kilder eller bilder. Som under opptøyene i Malmö. Da skrev han at han ønsket bedre bilder, og vips så fikk han tips fra folk som følger han.

– På sikt tror jeg dette er med på å gjøre journalistikken bedre.

Journalister har alltid snakket med kilder og med publikum. Twitter og andre sosiale medier gjør det mulig å heve kvaliteten i samtalen fordi den er åpnere og går blant mange samtidig.  Journalister og redaksjoner trenger å være åpnere og mer ydmyke om våre valg og handlinger. Dette er en finfin måte å gjøre det på. Det avmystifiserer og, forhåpentlig, fjerner fordommer mot oss.  (Hvis det forsterker fordommene har vi virkelig et problem.)

En annen interessant journalist å følge på twitter er sjefredaktør Jan Helin i svenske Aftonbladet. Han har blant annet brukt twitter til å diskutere etiske problemstillinger rundt publisering av bilder i forbindelse med en drapssak der en barnelege er mistenkt for å ha tatt livet av en baby. Tvitringen mellom han og lesere er gjengitt i den svenske mediebloggen samesamebutdifferent.se.

Journalistikkene og redaksjonene kan bare tjene på å diskutere slike vanskelige ting mer åpent. Det vil gi større forståelse blant publikum, nye innfallsvinkler for redaksjonen og mer refleksjon for alle. Selv vanskelige ting om hva som skal publiserers eller ikke i tunge saker kan diskuteres åpent i ganske stor detalj, uten at informasjonen i seg selv publiseres.

Share

Store norske leksikon endelig åpnet for brukerredigering

I dag ble Store norske leksikon, snl.no blant venner, åpnet for brukerredigering på nettet. SNL 2.0, som den omtales om i ymse blogger, har også blitt gratis å bruke fra nyttår. Åpningen ble varslet allerede i september, etter at de endelig skjønte at forretningsmodellen der de krevde betaling for et produkt som var mindre attrativt for brukerne enn deres gratis konkurrenter ikke holdt helt vann.

Siden september har leksikonet har brukt tiden til blant annet å få på plasse et systemt med fagansvarlige, en slags tillitsmenn a la wikipedia som har litt mer makt enn den jevne bidragsyter.De fagansvarlige skal gi artikler de godkjenner et slags kvalitetsstempel.

Dette er litt annereledes enn i Wikipedia der redaktørene stort sett nøyer seg med å rydde litt opp i artiklene, eventuelt merke de som manger vesentlige ting, og sperre enkeltartikler for redigering når det bærer skikkelig galt avsted. Jeg lurer på hvordan brukerne vil reagere på godkjenningsregimet fra Snl. Ellers har Eirik Newth gjort en ok gjennomgang av førsteinntrykkene på bloggen sin.

Share

Sosiale medier og Schipol-ulykken

Det tweets som bare det fra den tragiske Turkish Air-ulykken på Schipol. Den første på stedet var Nipp som twettet fra mobilen. Flere har fulgt på og tweeter med stikkord #schipol.

Norske journalister var tidlig ute med å viderebringe tweetene.  Dagbladet og Jan Omdahl er som alltid raskt på banen og la ut nipps twitterfeed på deres artikkel om ulykken. Det samme gjorde nrk som la opp en direkteblogg fra coveritlive som hentet alt som tweetes med stikkord #schipol i saken sin.

VG lenker videre til både nipps og sin egen twitterfeed i sin sak. I følge min kollega Ingeborg Volans undersøkelser slo twitter norske medier med omlag 20 minutter på ulykken.

Share

Robert Picard om nyhetenes framtid

Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.

Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.

Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.

Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.

Share

Her kan du lese liveblogggene og tweetene fra mediehusseminaret på IJ

Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)
Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)

Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.

Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.

Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share

Ti ting journalister må vite om nettet i 2009

John Thompson i Journalism.co.uk postet i går en tipunkters oversikt over verktøy og kunnskap journalister bør ha om nettet i 2009.

De tre første dreier seg om twitter, rss, og forskjellen mellom lenkende journalistikk og klill-og-lim-journalistikken.  Lista er godt sammensatt og har mange bra lenker. Den funker bra både som oppsummering for den erfarne og som startpunkt for den som vil lære mer.

Siden jeg skriver lærebok i nettsøking for journalister om dagen likte jeg spesielt punkt 6:

Google is your friend. But if you are not using advanced search techniques, you really have no idea what it is capable of.

Share

Tung bloggstart på det nye året, men fine ting å se fram til

Snart en måned siden forrige post. Vi er langt inne i det nye året og bloggen har vært død siden før jul. Ikke bra. Grunnen er mye arbeid. Snart skal kollega Ståle Kofoed og jeg levere manus til en bok om nettsøking for journalister. Dessuten har jeg hatt mye å gjøre med planleggingen av Mediehusseminaret på IJ femte og sjette februar. Det blir knall bra. På talerlisten er både Paul Bradshaw og Mackenzie Warren. Seminaret er åpent for alle med interesse for utviklingen innen journalistikk og medier.

Share

Facebook vokser – her er tallene for nordmenn på Facebook

Nå har Facebook fått 140 millioner brukere, og en stor del av dem er aktive hver eneste dag, viser statistikk som Facebook presenterte nylig.

Dette skriver VGNett og en rekke andre nettmedier i dag. De skriver også at svimlende 700 000 nye brukere registrerer seg på Facebook daglig. Naturlig nok er ikke alle disse nordmenn. Ingen av mediene jeg har registrert saken hos har hatt med tall for Norge.  Så derfor kommer de her.

Dette er tall for nordmenn på Facebook akkurat nå sånn i halv tre tiden denne fredag ettermiddagen. For å være helt presis: Dette er antall som har registrert seg med bosted i Norge.

Totalt antall nordmenn: 1 466 640.

Av disse er 644 180  menn og 750 460 kvinner. Resten har ikke registrert kjønn.

475 100 av dem er 20 år eller yngre.

1 056 380 er 30 år eller yngre

42 940 over 50 år.

9 520 er over 65 år, som er den høyeste alderen man kan spesifisere.

Norge er den andre største landet på Facebook i forhold til innbyggertall, bare slått av Canada. Det er ikke mange tradisjonelle medier som har like sterkt oppslutning. Nå sier ikke disse tallene noe om hvor mange profiler som aldri brukes. Det er nok en del, men de aktive har et langt tettere bånd til nettstedet enn til noe tradisjonelt medium.

Redaktør Espen Egil Hansen i VGNett sa det følgende i et foredrag tidligere i høst:

Våre hovedkonkurrenter er ikke Dagbladet, Aftenposten eller NRK. Det er Google, som tar reklamekronene, og Facebook, som tar folks tid

Tallene finner du ved å bruke annonseverktøyet i Facebook, og lage en fake annonse. Etterhvert kommer du til et vindu der du kan spesifisere hvilken kjønns- og aldersprofil du vil treffe med annonsen og da får du samtidig tallene for hver enkelt gruppe. Takk til Øyvind Solstad i NRKBeta som lærte meg hvordan man kan hente ut disse tallene.

Share

10 grunner for journalister til ikke å lære seg multimedia

Litt moro må man unne seg i julastria. Sjekk denne lista over de ti viktigste grunnene for journalister ikke å lære seg multimediaverktøy, på bloggen 10.000 Words.

Likte spesielt grunn seks:

Interactivity is just a fancy word for communism.

Lista kom til i etterkant av at Editorialiste hadde blogget om denne NY Times-artikkelen. Og jeg ble gjort oppmerksom på det hele gjennom twitterfeeden til kollega Ingeborg.

Share

Mumbai og twitter.com: Sosiale medier nok en gang raskest på nyheter

I nyhetsdekningen av Terroraksjonen i Mumbai har de sosiale mediene nok en gang vist seg raskest. Ikke overraskende selvsagt siden folk er til stede over alt, mens redaksjonene må sende ut sine medarbeidere. For de vestlige mediene er veien lang til Mumbai, selv for dem som allerede har folk i India. Øyvind Solstad i NRK Beta har laget en finfin oppsummering av dekningen på sosiale nettsteder som Wikipedia, Twitter, Flickr, Youtube og Google Maps så langt. Nederst i posten skriver Øyvind:

Med laptopen på fanget og TVen på, har du full oversikt. Velkommen til Nyheter 2.0.

Continue reading

Share

Smittekart for nabolaget & brukernes hevn over de store selskapene

Jeg sitter på konferansen Consumer Revolution on the Web Columbia Journalism School, og har akkurat hørt David Pogue, tech anmelder i New York Times. Han nevnte flere kule nettsteder som baserer seg på brukerinnhold, men jeg likte spesielt denne: whoissic.org, en google maps-basert oversikt over vanlige og smittsomme sykdommer i nabolaget som forkjølelse, influensa og røde hunder. Innrettet mot foreldre som vil holde huset fritt for smitte og en drøm for hypokondere selvsagt.  Nå snakker Bob Garfield som har tatt hevn over kabelselskapet Comcast med bloggen Comcastmustdie.com og har fått dem til å ha nok folk på hjelpelinja til at kundene faktisk får hjelp uten å sitte i timesvis i telefonkø. Og etterpå kommer Jeff Jarvis som gjorde mye det samme mot dell med bloggposten Dell Sucks. Dette blir en bra dag.

Share

J-lab: Mindre konflikt i citizen journalism enn proffjournalistikken

Jan Schaffer, J-lab director

En undersøkelse J-lab har gjennomført at forskjellige citizen journalism-nettsteder viser følgende kjennetegn ved citizen journalism i forhold til proffjournalistikk.

  • Citizen journalism er mindre konfliktorientert
  • Det er færre stereotyper i sakene
  • Lite mikrofonstativjournalistikk: færre eksperter og mer vanlige folk
  • De leter ikke alltid etter begge sider av saken
  • De skriver innenfra og ut, speiler ikke sakene utenfra
  • De er interessert i å bygge lokalsamfunn, ikke bare dekke dem

J-lab har en verktøykasse for brukerjournalistikk på www.kcnn.org.

Jan Schaffer sier de vi kaller borgerjournalister oftest ikke har journalistiske aspirasjoner. De ser ikke seg selv som journalister og vil ikke inn i journalistklanen. Hun foretrekker betegnelsen «citizen media maker» framfor «citizen journalist», de er jamt over aktivister som er mest opptatt av å bygge samfunnet de bor i. Det er på linje med en idé jeg hadde i fjor om at begrepet citizen journalism er et paradoks.

De er veldig ofte svært etisk bevisste og driver tung forhåndsredigering, fordi de ikke vil publisere noe som er feil eller fornærmende for medlemmer av lokalsamfunnet  de bor i. Siden tradisjonelle journalister er så fokusert på konflikt ender mainstream media og brukerskapte media opp med veldig forskjellige saker.

Share

Anbefaler: Bloggosfæren slår tilbake

Jan Omdahl tenker ofte gode tanker. I dag om bloggeren Virvarr aka forfatter Ida Jacksons anmeldelse av journalister som har intervjuet henne.

Men Jacksons måte å utfordre de tradisjonelle spillereglene mellom mediebedrift og intervjuobjekt på, er et symptom på en større utvikling. Nettet gir dem som blir gjenstand for journalistikk helt nye muligheter til å svare for seg – helt eller delvis utenfor de etablerte medienes kontroll.

Les hele Jan Omdahls analyse på db.no.

Share