Skip to content

Norsk valgdekning på nett

I en post om nettdekningen av valget litt utpå kvelden valgdagen lovte jeg å komme tilbake med en mer fyldig gjennomgang av hvordan norske medier dekket valget, og da spesielt valgnatten. Siden da har tida gått veldig fort, og jeg har ikke kommet så langt som til å skrive posten.

Heldigvis har andre gjort det. Aftenpostens John Einar Sandvand har i sin blogg Betatales.com laget en greit oversikt over hvordan nye muligheter ble brukt til journalistisk presentasjon på nettet under valgnatta. Han konkluderer:

  • News sites try to be as quick as possible in presenting the latest results
  • Several of the sites had prepared interactive graphics which where automatically updated as the results came in
  • Services like Coveritlive and Twitter were used to report live from the different party headquarters
  • News sites increasingly provide a platform for users to discuss the election resuts with each other. This was done by integrating Twitter hashtags into the news content as well as through use of Facebook Connect.

Ellers gjorde DT.no og Eddas utvikler Christoph Schmitz et fint eksempel på aggregrende car/nettjournalistikk med oversiktsiden over Burskerudbenken. De henter inn tilgjengelig informasjon over hvordan representatene opptrer på tinget. Inspirasjonen kommer trolig fra blant andre Adrian Holovatys Congress-prosjekt i Washington Post , New York Times Represent-prosjekt som de fikk Knight-Batten-prisen for innovasjon i journalistikk for i år, og sikkert også Espen Andersens prosjekter i NRK og Budstikka.

buskerudbenken

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , , , ,

Google Fast flip: Framtiden for mobilen, men blindspor på nett

Google lanserte for kort tid siden Fast flip, et brukergrensesnitt for raskt å kunne lese de viktigste sakene fra nettavisene. Som formidling på nettet har jeg liten tro på det, men for mobilutgavene kan dette være en vei videre. Spesielt om visningen av selve enkeltsakene blir litt mer brukervennlig.

Googles nyhetssøk har valgt ut et antall saker og sortert dem etter tema. Du blar fra sak til sak ved å klikke høyre eller venstre. Brukergrensesnittet stripper ned designen fra kildemediet og gir det bare den ramma brødteksten står i. Meningen er å ta det beste fra både papir og nett inn i en ny måte å tenke på. Google har kanskje ikke lykkes helt, som blant andre Jan Omdahl påpekte i sin kommentar før helga:

Hvis du sauser sammen og svekker de to kanalenes spesifikke kvaliteter, snarere enn å optimalisere og rendyrke dem, risikerer du å ende opp med noe ingen vil ha.

Jeg er enig så lenge det gjelder fast flip brukt på en datamaskin. I den brukssituasjonen får jeg ingenting med Fast flip, bortsett fra litt designmessig fiksfakseri, som jeg ikke får med en rss-leser.

Men – brukt på mobilen er saken en helt annen. Jeg leser ofte nyheter på iphonen som tidtrøyte. Mens jeg venter på trikken, sitter på toget, venter på en avtale og så videre. Jeg har ikke noe spesifikt informasjonsbehov, men skal bare oppdatere meg litt på hva som skjer.

I slike situasjoner gir fast flip meg det som hittil har vært papiravisenes styrke: Et redigert utvalg. Jeg slipper å lete etter saker og jeg slipper å velge. Det er bare å bla seg gjennom utvalget, så er du mer eller mindre oppdatert på det viktigste. Dessuten: du kommer over sakene du ikke visste du var interessert i.

Olav Anders Øvrebø trekker fram samme poeng:

You should try it, it’s fun and easy to see the potential. I’ve already discovered many good stories and had a new look at forgotten sites. Serendipity, like browsing a good magazine rack in a kiosk, but much faster.

Hvorfor ikke ha nettavisene i både en fast flip-utgave og en vanlig mobilwebutgave. Så kunne man velge hvilken alt etter hva slags informasjonbehov man hadde i øyeblikket.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling.

Grafa – ny blogg om gravende journalistikk

Nytt bilde

Mine IJ-kolleger Ståle de Lange Kofoed og André Verløy har opprettet en ny blogg om gravejournalistikk. Der skriver de blant annet om temaer som delvis overlapper denne bloggen når det gjelder research og nettsøk, men også mye mer. Sjekk ut Grafa (som altså er norrønt for å grave, og ikke radikal dialekt for grafer i bestemt form flertall).

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk.

Endelig et godt norsk nyhetssøk til erstatning for Sesam

Etter at Sesam ble lagt ned har vi manglet et godt nyhetssøk på norsk. Google News er ikke like bra på norske som internasjonaler medier. Målt mot Sesams nyhetssøk virket det tregt. Andre alternativer som Mylder er heller ikke så brukevennlig som Sesam var. Også Microsofts norske nyhetssøk på Bing.no lar mye stå igjen å ønske når det gjelder hvor raskt de snapper opp nye saker.

Kvasirs nye nyhetssøk virker derfor lovende. Ved første overflatiske test er det raskt og leverer treff på en oversiktlig måte.

Spesielt kjekt er at det er veldig lett å begrense søket til bare ett eller noen medier. Du kan selvsagt også abbonere på alle søk som rss-feeder. Disse to funksjonene til sammen er svært nyttige dersom du driver litt avansert nyhetsovervåking.

En annen liten bonus er at du får et automatisk twittersøk etter samme stikkord på resultatsiden.

Sårt tiltrengt: Lovende norsk nyhetssøk fra Kvasir

Sårt tiltrengt: Lovende norsk nyhetssøk fra Kvasir

  • Share/Bookmark

Categories: nettsøking.

Tags: , ,

Nettmedier med kule ting på valgkvelden

Denne valgnatta har alle store og en rekke mindre redaksjoner flesket til med fikse ting på nettet. (Her er noen kjappe notater om et par av de mange fine tingene. Mer kommer, blant annet om hvordan resultater og mandtfordeling ble presentert.)

Så godt som alle twitrer og bruker coveritlive fra valgvaker og reportere. veldig bra. Som Helge Øgrim skrev (om kongodekningen riktignok) i Journalisten før helga: Direkteblogging viser tekstens fortinn på nett. Eller som Umberto Eco sa det:

Internett er tekstens triumf gjennom tastaturet

Her er noen ting jeg synes er spesielt kult akkurat nå:

interaktiv valgvake

TV2s bruk av facebook connect-teknologien i sin interaktive valgvake.

VGs stadig oppdaterte representantoversikt

vgmandater

og den litt søte “hva føler du nå”-modulen – begge på forsiden.  hvafolerduna

En annen kult ting jeg akkurat oppdaget:

Fireshot addon til firefox. Den absolutt beste screnngrabberen jeg noen gang har prøvd. Dersom du gjør mye research og har behov for gode skjermdumper vil denne spare deg mye tid og klikking.

  • Share/Bookmark

Categories: medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , ,

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet

Jeg har stor respekt for presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Hans kunnskap om journalistikkens prinsipielle sider er stor, og hans integritet er sterk. Jeg er derimot ofte uenig med ham når det handler om journalistikk på nett og i nye former. I en artikkel om konsekvenser av nedskjæringer i mediene i Aftenposten 29. august bar det riktig galt avsted for Kokkvold. Dersom han er sitert rett av Jan Gunnar Furuly, hvilket jeg normalt ikke har grunner til å betvile, sa han:

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Tillegg: Se utfyllende og forklarende kommentar fra Per Edgar Kokkvold nederst i bloggposten.)

Dette er, med respekt å melde, javngodt med å avskrive diktsamlinger i bokform fordi det utgis langt flere romaner. Påstanden kan, om man leser med vranviljens briller på, også skape det feilaktige inntrykket at hoveddelen av journalistikken i avisene er gravende.

Continued…

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling.

Tags: , , , ,

BTs Faktasjekk.no er flaut for politiske journalister

Helge O. Svela, journalist i BT, lot seg inspirere av amerikanske journalister og opprettet faktasjekk.no før valgkampen. . NRK.no har lansert prosjektet NRK sjekker påstanden. Aftenposten har gått flere av partienes påstander i sømmene under denne valgkampen uten at dethar blitt presentert under noen faktasjekk-vignett.

I USA dukket det opp flere prosjekter av denne typen under presidentvalgkampen i fjor: Alltid nyskapende St.Petersburg Times i Florida driver Politifact.com. Michael Dobbs i Washington Post drev Factchecker.org (med tilhørende twitter-feed), men ga seg da valgkampen var over.  Tenketanken Annenberg Public Policy Center på University of Pennsylvania driver Fackcheck.org. Både politifact.com og factcheck.org er løpende prosjekter som fortsatt sjekker holdbarheten i politikernes påstander ett år etter valget.

Faktasjekk.no og BT har fått behørig omtale og åtgaum i norske medier, blant annet i journalisten.no. Jeg er helt enig i rosen. Dette er helt enkelt bra journalistikk.

Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er at det må være litt flaut for politiske journalister. Et underliggende premiss for suksessen er at en journalister som normalt dekker politikk ikke allid sjekker faktainnholdet i kildenes påstander så godt som de burde. Det er selvsagt for grovt, og uten hold i fakta, å hevde at ingen politiske journalister sjekker fakta. Det er snarere snakk om at de driver en type journalistikk som vektlegger andre sider ved politikken enn fakta som politikerne presenterer.

Continued…

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, sosiale medier.

Tags: , ,

School’s out for summer

Når jeg ser tilbake på juni kan jeg ikke annet enn innrømmet at det i sannhet har vært en skrøpelig bloggeinnsats fra undertegnede. Det har akkurat ikke manglet på ting å blogge om: Twitter viste styrke som kommunikasjonsform under demonstrasjonene etter valget i Iran, Microsofts søkemotor Live.com ble (bada) bing.com, og stadig flere kaster seg på real time-søk (via Pandia.com), trolig som en slags spin-off-twitter-effekt, bare for å nevne noe.

Jeg har ikke rukket å skrive om noe. Ikke fordype meg alt for mye i en del av det heller, dessverre. Innspurt før ferien har tatt mye tid. Ikke minst fordi kollega Ståle de Lange Kofoed og jeg har softlansert boka Digital Sporhund – søk på internett med journalistisk metode. Denne (om jeg får si det selv) svært kjekke, lærerike, innsiktsfulle og velskrevne håndboken i søkemotorbruk og research på nettet blir for alvor lansert over sommeren, men kan allerede nå kjøpes på IJ-forlagets nettbutikk.

Hendig format for å bringe med seg over alt i sommer, og en snedig måte å være litt online på selv på steder uten noen form for dekning.  Som forfatter av boken kan jeg på den varmeste anbefale den for journalister, ikke-journalister, talere, røkere, sangere, sportsmenn og søkende sjeler av allehånde slag. Du kan til og med laste ned innholdsfortegnelsen for å se hva vi har fylt den med (Der vil du blant annet finne ut at boka gikk i trykken før live.com ble bing.com og Sesam ble langt ned – men nettsiden som følger boka vil bøte på dette)

Nå tar jeg ferie og siden Netcom har skikkelig dårlig dekning på altfor mange steder blir det neppe mye blogging før ut i august. Ta deg en is så lenge og kom tilbake da. God sommer!

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, nettsøking, sosiale medier.

Tags: ,

IJ-seminar om valg og sosiale medier

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

IJ har seminar om valg og sosiale medier i VG Auditoriet i Akersgata i formiddag. Følg tvitringen på #ijseminar fram til avslutningen kl 13.30.

Før lunsj prater Jodi Williams, onlinestrateg fra Obamakampanjen, statssekretær Hadia Tajik (ap), redaktør Geir Arne Bore (dt.no), og mediekommentator Jan Omdahl (db.no). Etter lunsj prater kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (sv) før vi avslutter med en paneldebatt. Hele programmet finner du her. Du kan stille spørsmål til panelet via twitter med emneord #ijseminar.

Jeg legger ut bilder med cc-lisens på flickr.com.

  • Share/Bookmark

Categories: medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , ,

Wolfram Alpha – søkemotoren som (nesten) forstår hva du mener

Wolfram Alpha er en ny søkemotor – eller computational knowledge engine som de kaller det selv – som skal skjønne hva du mener og forstå naturlig språk. Det er i følge skaperne et skritt på den lange veien til å gjøre all systematisk kunnskap tilgjengelig for alle.

Hovedproblemet med alle søkemotorer er at de ikke har et forhold til meningen av søkeordene. Søker du etter ordet brus får du bare treff på den bokstavkombinasjonen selv om treff på ordet mineralvann hadde vært like  bra. Du kan også risikere å få treff på brus fra en elv, uten at du er interessert i det i det hele tatt. Tradisjonelle søkemotorer er altså dumme. De gir deg det du ber om – ikke det du er ute etter.

Dette skal Wolfram Alpha bøte på. I det minste delvis. Du kan stille spørsmål: Who is president of the united states ? og få opp en god del fakta om Obama. Du kan søke på byer som New York og få opp masse fakta eller søke på Fredrikstad og få opp langt færre fakta. (Du får også vite at Fredrikstad og Sarpsborg er samme by, hvilket selvsagt er egnet til å forarge folk fra begge byene.)

Wolfram Alpha gir treff på fakta, eller informasjonbiter, i motsetning til klassiske søkemotorer som gir treff på nettsider (eller bilder eller nyheter osv). Slik sett er den nyskapende, og så lenge man holder seg til USA og engelsk både relativt bra og nyttig. Skal du søke på andre språk etter fenomener i andre land er den ikke så bra ennå.

Wolfram Alpha bøter, i det minste delvis,  også på et annet klassisk søkemotorproblem: Den kan se ned i den dype webben, og henter fra resultater fra flere databaser. Men også her er det selvsagt store begrensninger i antallet baser den går gjennom.

Paul Bradshaw har testet ut flere søk med vekslende hell og skriver om det i sin Online Journalism blog.

Wolfram Alpha er laget av Stephen Wolfram ved og ble presentert på Harvard forrige uke. Den er skrevet i et kodespråk Wolfram selv har laget. Du kan følge utviklingen og tankene rundt på Wolfram Alpha-bloggen .

Her finner du selskapets introduksjon til hvordan du kan bruke søkemotoren. Og her er tvitringen om #wolfram.

  • Share/Bookmark

Categories: nettsøking.

Tags: ,

New York Times Reader – avisenes framtid eller keiserens nye klær

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.

I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale.  Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.

På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)

I motsetning til en del  e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.

Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.

Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.

Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.

Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.

Oppdatering:

Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY  Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling.

Tags: , , , ,

Google varsler lansering av flere smarte søkeverktøy

Google varsler nå at det kommer en rekke nye søkeverktøy som ser ut til å kunne bli god hjelp for oss som gjør mye research på nett. Ved å bruke utnytte semantisk webteknologi skal de nye verktøyene også forholde seg til meningen i informasjonen søkemotoren finner. Dette sa Marissa Mayer, assisterende direktør for søk og brukeropplevelse i Google på deres Searchology happening i Californina, i følge BBC.

Blant produktene hun viste fram var:

Rich snippets - Snippet er navnet på den lille tekstbiten som dukker opp som søkeresultat. Rich snippest vil gi informasjon som ikke bare er hentet fra den enkelte nettsiden du får treff på. Eksempelet Mayer bruker er at et søk på en restaurant også vil gi treff på helseinspeksjoner hos restauranten, gjennomsnittlig karakter på brukeranmeldelser osv. Bak dette ligger teknologi som setter Googles datamaskiner i stand til å skjønne hvilken informasjon på andre nettsteder som henger sammen med søketreffene ut fra innholdet på siden, hvilken mening den har.

Google Squared - Dette skal gi deg muligheten til med ett klikk å sortere søkeresultatene inn i et regneark. Litt avhengig av hvordan dette fungerer vil det blir et svært nyttig verktøy for journalister som gir research. Å få informasjonen inn i et regneark er et viktig steg for effektiv viderebehandling og arkivering av informasjonen du finner under researchen din.

Dette sier Mayer til BBC om teknologien bak Google Squared:

“What they are basically doing is looking for structures on the web that seem to imply facts. Like something ‘is’ something.

“Different tables, different structures, and then corroborating the evidence around whether or not something is a fact by looking at whether that fact occurs across pages.

“This is all in the secret sauce of what we are doing and it takes an incredible amount of compute power to create those squares,” said Ms Mayer.

De to siste nyhetene er Google Search Options og Skymap. Skymap er et gps-styrt stjernekart for mobiler som kjører Googles operativsystem Android.På sikt kan det være en interessant tanke for presentasjon av nyheter og andre saker på mobilplatformen.

Search Options er jeg mer spent på. I følge Google skal dette være “et verktøybelte” for behandling av søkeresultater, med utstrakte muligheter for sortering og kategorisering av søkeresultatene dine. Det er i dag litt uklart hva disse mulighetene er. I følge BBC dreier det seg om verktøy som lar brukeren “”slice and dice” results so they can manipulate the information and get what they want faster” etter at du har fått søkeresultatene.

They come into play after a normal web search and allow users to drill down into the results by offering an option for different genres like product reviews, forum posts or videos. Other choices include recently added blogs, images, timelines and so on, skriver BBC.

Hold øye med Google Labs – der dukker det godsaker opp fortløpende.

Les mer om Searchology fra Google News.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, nettsøking.

Tags: , , , ,

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , ,

Google News Timeline – noe nyhetsmediene burde lære av

Google News Timeline ble forrige uke lansert på Google Labs. Tjenesten er en fiffig måte å visualisere arkivinnhold på som jeg har nevnt såvidt i en av kommentarene i bloggposten om flash og video på nettet.

Google Timeline - et søk etter "swine flu" med dagsvisning
Google Timeline – et søk etter <swine flu>

Det er en rekke søkemuligheter og visningsmuligheter. Du kan søke på arkivstoff tilbake til 1800-tallet og velge visning på dag, uke, måned, år eller tiår. Du kan finne saker for lange perioder eller bare noen dager, og du kan tildels velge kilder selv om foreløpig er begrenset til amerikanske nyheter, nyhetsbilder, videoer, sportsresultater, blogger, en del kunst- og kulturinformasjon og wikipedia.

Dette er en brennfin måte å presentere arkivinnhold på, hvor sammenstillingen i seg selv kan gi større innsikt enn bare summen av enkeltsakene. Dette burde mediene lære av. Her er det store muligheter for journalistisk presentasjon. Enten kan redaksjonen selv bruke teknikken for å visualisere utviklingen av en enkeltsak, eller de kan legge til rette for at brukerne kan lage tidslinjer ut fra arkivet selv. Det ene utelukker på ingen måte det andre.

Les også Why did Google create News Timeline and not newspapers? i PDA – The Digital Content Blog på Guardian.co.uk

  • Share/Bookmark

Categories: medieutvikling, nettsøking.

Tags: , , , , ,

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , , , ,

Smp.no fikk Eddas innovasjonspris for politisk direkteblogging

Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra  et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:

Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.

Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.

I åpenhetens navn:

Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , , ,

Torrentsøk fra Google

Via en tvitring fra Brager snappet jeg opp dette customsøket fra Google som lar deg søke i bit torrents. Et prøvesøk etter Jules Verne (hvis bøker nå er i public domain) gir ca 280 treff så langt jeg kan se.

Dermed finnes det altså alternativer til the pirate bay. Det famgår ikke hvem som har satt opp søket, og vi får se hvor lenge det får leve.

Dersom du skal laste ned en torrent anbefaler jeg at du bruker Opera i stedet for et eller annet spesialprogram.  Enkelt, stabilt og trygt.

  • Share/Bookmark

Categories: nettsøking.

Tags:

Eksempler på god og dårlig bruk av flash og video i nettnyheter

I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)

Innbakt video:

Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.

I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.

Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)

Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):

Andre krav til kvalitet

Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.

Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.

Oppdatering:

Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.

Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.

Flashpresentasjoner

Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.

Lydbilder, bildespill eller soundslides

Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.

Google maps og journalistisk presentasjon.

Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen  Google Maps Mania.

Spill som faktapresentasjon

I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.

Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:

«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)

Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.

Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.

Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.

Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.

Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.

Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.

Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.

Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling.

Tags: , , , , , ,

Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.

Tema for forelesningen er:

“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”

Fra biografien hans:

He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.

Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.

  • Share/Bookmark

Categories: journalistikk, medieutvikling, sosiale medier.

Tags: , , , , ,

DN.no gjør om hele forsiden til en annonse

 

DN.no tester ut bruk av hele forsiden på nettavisen til reklame

DN.no tester ut bruk av hele forsiden på nettavisen til reklame

 

 

Nettutgaven til Dagens Næringsliv tester i dag ut en ny form for reklame på forsiden. Første gang du går til www.dn.no i dag sendes ut via adressen www.dn.no/forsideannonse ser så godt som all plassen brukes til annonsen over. Bare en liten boks vies redaksjonelt innhold, med lenke videre til den egentlige forsiden.  Litt i tråd med det fiske Helsingin Sanomat har gjort en del på papir. I Norge har nå nedlagte Moss Dagblad gjort det på papir.

Jeg er ikke helt sikker på effekten. Jeg reagerte som jeg pleier å gjøre når jeg kommer til et nettsted med flash-intro. Det første jeg gjør er å lete etter “skip intro”-lenka.  Jeg fester meg lite ved innholdet i reklamen/introen, utover at det irriterer meg. I Dn.no-tilfellet går irritasjonen utover både nettstedet og annonsøren Mercedes.

Jeg  vet ikke hvor mye oppmerksomhet en slik annonse får av brukerne. Jeg tror at det ikke er mye. Spesielt siden de bare viser annonsen første gang man besøker siden. (Jeg måtte bytte nettleser for å få den opp igjen, slik at jeg kunne ta en skjemdump til denne bloggposten.) 

Når jeg går til dn.no har jeg et konkret behov, enten generelt å bli oppdatert på ståa for næringslivsnyheter, eller at jeg er på jakt etter noe spesielt. Alt som står i veien for det behovet er et irritasjonsmoment. Regner med at DN.no hanker inn godt med kroner på dette siden de tør å tukle med brukerne sine på denne måten. 

Skulle gjerne hatt mer fakta på hvordan slike annonser påvirker trafikken og brukernes holdning til nettstedet. Ifølge Kristine Løwe er det ikke første gangen DN.no gjør dette, men det sjokkerer brukerne hver gang. Men hva har det å si for trafikken??

  • Share/Bookmark

Categories: medieutvikling.

Tags: ,