Tagged: arbeidsmetodikk

Crowdsourcing – nettdugnad som journalistisk metode

Foto: OpenSourceWay - CC-lisens
Foto: OpenSourceWay - CC-lisens

I går holdt jeg et halvannen times minikurs om crowdsourcing på IJs og Skups graveskole i Tønsberg. Her er en liten oppsummering. Kurset besto av et foredrag om hva crowdsourcing eller nettdugnad består i, med eksempler på hvordan forskjellige journalister har brukt teknikken med stort hell, samt en innføring i ett mulig verktøy for å drive nettdugnad, Google Forms.

Fenomenet:

Begrepet crowdsourcing er satt sammen av crowd og outsourcing. Dette er et nytt begrep på et forsåvidt gammelt fenomen. På norsk kan vi kalle det nettdugnad. Kort sagt handler det om å kunne få hjelp av massene til et eller annet, for eksempel å finne ut noe. Crowdsourcing kan foregå både på nettet og utenfor. Politiske valg er et eksempel på analog (og ikke minst ressurskrevende)  crowdsouring som skal utpeke de som er best skikket til å lede landet. Nettet gir oss muligheten til å drive crowdsourcing langt raskere og langt enkelre enn det ellers er mulig.

I journalistikk kan nettdugnad for eksempel være å samle inn fakta. På den måten kan kildetilfanget økes enormt. Som journalister er vi vant til å oppsøke eksperter. Vi leter gjerne etter den ene kilden som best mulig kan svare på spørsmålene vi har. Vi har om man vil en elitekultur i kildevalget.

Mannen i gata oppsøkes mest for å få kommentarer til større og mindre saker i Fem på gaten-spalter og liknende. Begreper som “folk flest”, “mannen i gata”, “den gemene hop”  har en negativ valør som indikerer elitenes vudering av folkehavets kunnskapsnivå og evne til kløktig tenkning. Samtidig er en kjennsgjerning at journalistikk basert på én kilde er dårligere enn journalistikk basert på flere.  Journalistikk basert på hundre- eller tusenvis av kilder burde derfor være superbra.

En kjent bok om fenomenet er den amerikanske journalisten James Surowieckis bok “The Wisdom of Crowds“. Gjennom en rekke eksempler dokumenterer Surowiecki hvordan store folkegrupper kan være oppsiktsvekkende kloke om deres kunnskap og innsikt koordineres på rett måte:

Under the right circumstances, groups are remarkably intelligent, and are often smarter than the smartest people in them. (…)

Even if most people in within a group are not especially well-informed or rational, it can still reach a collectively wise decision.

Eksempler på journalistiske nettdugnader:

Kroneksempelet i norsk journalistikk er VGs dekning av tsunamikatastrofen for fem årsiden. I dagene etter at katastrofen inntraff var det enorm usikkerhet om hvor mange nordmenn som var savnet og hvem de var. UD brukte sine tradisjonelle kanaler, konsulterte ekspertkilder, og kom etter fem dager opp med en liste på 8000 navn over mennesker som kunne være savnet. Denne lista ble sendt Kripos for dobbeltsjekking.

VG ba publikum om hjelp, og kom samme dag opp med en liste på 85 navn. Folk sendte inn informasjon om hvem de kjente som hadde oppholdt seg i det rammede området, og ikke gitt lyd fra seg. Siden listene ble publisert på nett kunne var det lett å korrigere feil. Ander slektninger eller venner som hadde hørt fra vedkommende kunne gi beskjed om feil. Folk som befant seg i Sørøst-Asia og som feilaktig var oppført som savnet kunne korrigere.Redaksjonen fungerte som sentral i dette nettverket. Den videreformidlet , tok imot og sorterte informasjonen.

VGs liste var 79 prosent riktig. UDs bare 6 prosent. Etter at Kripos hadde vasket listen kom de opp i 30 prosent.

Tsunamisaken er spesiell. Det var en alvorlig, stor og heldigvis ganske unik hendelse. En annen stor og unik sak der crowdsourcing ble utnyttet med store fordeler er Guardians dekning av de britiske parlamentmedlemmenes utgiftsføringer.

Men de samme teknikkene kan brukes på mindre saker. Fredrikstad Blad fulgte et amerikansk eksempel og fikk brukernes hjelp til å kartlegge hull i veien i kommunen (ikke på nettlenger). VGNett brukte det for å kartlegge hvordan svineinfluensavaksineringen foregikk i hver enkelt kommune. Berlingske Tidende brukte det i graveprosjektet Forbrydelsen som vant Cavlingprisen i 2008, danskenes SKUP-pris. Den amerikanske avisa Tallahassee Democrat brukte det for å avsløre hårreisende metoder  i politiet som kostet studenten Rachel Hoffman livet.

Jeg har samlet disse nettdugnadseksemplene og flere til, og samler stadig nye, på min kontor på bokmerketjenesten Delicious: www.delicious.com/tnedre/crowdsourcing. Du kan også se hva andre har bokmerket om teamet på www.delicious.com/popular/crowdsourcing.

Et mulig verktøy for nettdugnad:

Det er mange muligheter for hvordan kontakten med publikum kan skje. En enkel løsning er epost. En annen spørreskjemaer på nett.  Questback er et kjent og dyr verktøy for dette. Google Forms er et gratis verktøy for å lage spørreundersøkelser som du enten kan sende ut til folk på epost eller legge ut som en modul på nettsiden din.

Undersøkelsene kan være så korte eller så lange du vil. Denne er for eksempel relativt kort:

Undersøkelsen blir automatisk publisert av google som en egen nettside med unik adresse du kan lenke til . Resultatene blir samlet i et regneark på Google Docs.

For å bruke Google Forms trenger du en konto hos Google, så går du til Google Docs, klikker på “create new” og så velger du “form”.

Her er et eksempel på hvordan Aftenposten.no har brukt Google Docs for å få inn historier fra brukerne.

Nettdugnad kan være et effektivt og godt verktøy for å samle fakta det tidligere ville være usedvanlig vanskelig og ressurskrevende å samle uten. Det kan brukes til å oppnå store resulater relativt enkelt, noe VGs tsunamidekninge viser. Ulempen er at de samme mulighetene er tilgjengelige for folk med uedle hensikter, som for eksempel journalisten Evgeny Morozov har skrevet om: How Dictators watch us on the web.

Share

Tilgang til offentlige data i Norge og utlandet

Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens
Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens

De siste dagene har det vært en del skriving og prating om tilgang på offentlige datasett. I løpet av få dager har den britiske portalen for offentlige data data.gov.uk blitt lansert og Olav Anders Øvrebø m.fl på UiB har presentert rapporten Fakta først om tilgang til data i offentlig sektor. Fra før har vi den amerikanske portalen data.gov. På NRK Beta og kanskje spesielt på Origobloggen har det vært interessante diskusjoner. Mange har etterlyst en tilsvarende tjeneste i Norge – og det er kanskje lys i tunellen takket være Semicolonprosjektet som jobber for å lage en felles datastandard i det offentlige og tilrettelegge for offentlig tilgang til data. ( Du kan laste ned en presentasjon av prosjektet fra hjemmesiden deres.)

Den nye offentlighetsloven sikrert tilgang til data på linje med andre offentlige dokumenter. Slik tilgang er et viktig utgangspunkt for å drive analytisk datastøttet journalistikk som kan avsløre sammenhenger og fenomener i samfunnet på en annen måte enn tradisjonell journalistikk kan. (I tillegg åpner slik datatilgang selvsagt for en rekke nyttige tjenester og applikasjoner uten direkte journalistisk formål.)

Hittil har de som har drevet med slik journalistikk i Norge ofte vært tvunget til enten lange krangle/forhandlingsrunder med mer eller mindre velvillige offentlige etater eller, dersom dataene er blitt publisert på nett, å sette opp skjermskrapinger med roboter som kopiere ned dataene.

Semicolonprosjektet skal forhåpentlig gjøre det lettere å få tilgang til data. Målet er  “semantisk og organisatorisk interoperabilitet i kommuniserende og samhandlende organisasjoner” i det offentlige, intet mindre.  Forenklet betyr det at målet er å lage en standard for hvordan det offentlige registerer data, hva de registrere og hvordan de gjøres tilgjengelige. For oss i det offentlighe skal det blir enklere både å få data, samkjøre data fra flere etater og vite hva som faktisk registeres slik at man kan komme med kvalifiserte krav om innsyn.

Vi på IJ har hatt kontakt med Per Myrseth i DNV som har ansvar for deler av prosjektet. Han tar imot innspill fra journalister om hva slags data de ønsker tilgang til først.

Foreløpig er dette et prøveprosjekt som går noen år for å lage en slik felles standard. Så langt jeg har forstått har det ikke blitt gjort noe vedtak om standarden faktisk skal tas i bruk. Men forhåpentlig ender dette ut i en portal a la data.gov og data.gov.uk og ikke bare forsvinner når prosjektperioden til Semicolon er over.

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet

Jeg har stor respekt for presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Hans kunnskap om journalistikkens prinsipielle sider er stor, og hans integritet er sterk. Jeg er derimot ofte uenig med ham når det handler om journalistikk på nett og i nye former. I en artikkel om konsekvenser av nedskjæringer i mediene i Aftenposten 29. august bar det riktig galt avsted for Kokkvold. Dersom han er sitert rett av Jan Gunnar Furuly, hvilket jeg normalt ikke har grunner til å betvile, sa han:

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Tillegg: Se utfyllende og forklarende kommentar fra Per Edgar Kokkvold nederst i bloggposten.)

Dette er, med respekt å melde, javngodt med å avskrive diktsamlinger i bokform fordi det utgis langt flere romaner. Påstanden kan, om man leser med vranviljens briller på, også skape det feilaktige inntrykket at hoveddelen av journalistikken i avisene er gravende.

Continue reading

Share

Google varsler lansering av flere smarte søkeverktøy

Google varsler nå at det kommer en rekke nye søkeverktøy som ser ut til å kunne bli god hjelp for oss som gjør mye research på nett. Ved å bruke utnytte semantisk webteknologi skal de nye verktøyene også forholde seg til meningen i informasjonen søkemotoren finner. Dette sa Marissa Mayer, assisterende direktør for søk og brukeropplevelse i Google på deres Searchology happening i Californina, i følge BBC.

Blant produktene hun viste fram var:

Rich snippets - Snippet er navnet på den lille tekstbiten som dukker opp som søkeresultat. Rich snippest vil gi informasjon som ikke bare er hentet fra den enkelte nettsiden du får treff på. Eksempelet Mayer bruker er at et søk på en restaurant også vil gi treff på helseinspeksjoner hos restauranten, gjennomsnittlig karakter på brukeranmeldelser osv. Bak dette ligger teknologi som setter Googles datamaskiner i stand til å skjønne hvilken informasjon på andre nettsteder som henger sammen med søketreffene ut fra innholdet på siden, hvilken mening den har.

Google Squared - Dette skal gi deg muligheten til med ett klikk å sortere søkeresultatene inn i et regneark. Litt avhengig av hvordan dette fungerer vil det blir et svært nyttig verktøy for journalister som gir research. Å få informasjonen inn i et regneark er et viktig steg for effektiv viderebehandling og arkivering av informasjonen du finner under researchen din.

Dette sier Mayer til BBC om teknologien bak Google Squared:

“What they are basically doing is looking for structures on the web that seem to imply facts. Like something ‘is’ something.

“Different tables, different structures, and then corroborating the evidence around whether or not something is a fact by looking at whether that fact occurs across pages.

“This is all in the secret sauce of what we are doing and it takes an incredible amount of compute power to create those squares,” said Ms Mayer.

De to siste nyhetene er Google Search Options og Skymap. Skymap er et gps-styrt stjernekart for mobiler som kjører Googles operativsystem Android.På sikt kan det være en interessant tanke for presentasjon av nyheter og andre saker på mobilplatformen.

Search Options er jeg mer spent på. I følge Google skal dette være “et verktøybelte” for behandling av søkeresultater, med utstrakte muligheter for sortering og kategorisering av søkeresultatene dine. Det er i dag litt uklart hva disse mulighetene er. I følge BBC dreier det seg om verktøy som lar brukeren “”slice and dice” results so they can manipulate the information and get what they want faster” etter at du har fått søkeresultatene.

They come into play after a normal web search and allow users to drill down into the results by offering an option for different genres like product reviews, forum posts or videos. Other choices include recently added blogs, images, timelines and so on, skriver BBC.

Hold øye med Google Labs – der dukker det godsaker opp fortløpende.

Les mer om Searchology fra Google News.

Share

Smp.no fikk Eddas innovasjonspris for politisk direkteblogging

Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra  et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:

Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.

Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.

I åpenhetens navn:

Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.

Share

Redaksjonell bruk av twitter i dagbladet.no og aftonbladet.se

Min gamle studiekompis og slektning Eugene Brandal Laran (I bygda Brandal finner man gården Nedrelid) i Dagbladet.no får velfortjent og positiv omtale for tvitringen sin i Journalisten i dag. Her er litt om hvorfor og hvordan Eugene bruker twitter redaksjonelt, i følge Journalisten.

… noen ganger får også konkurrentene et klapp på skulderen, eller så gir Eugene en smekk over egen hånd.«Ble tatt litt på senga av kidnappingssaken til VG Nett, var fengslinger tidligere i dag. Litt kjipt at vi ikke plukket det opp selv.»

Ofte får Eugene også tips om saker, kilder eller bilder. Som under opptøyene i Malmö. Da skrev han at han ønsket bedre bilder, og vips så fikk han tips fra folk som følger han.

– På sikt tror jeg dette er med på å gjøre journalistikken bedre.

Journalister har alltid snakket med kilder og med publikum. Twitter og andre sosiale medier gjør det mulig å heve kvaliteten i samtalen fordi den er åpnere og går blant mange samtidig.  Journalister og redaksjoner trenger å være åpnere og mer ydmyke om våre valg og handlinger. Dette er en finfin måte å gjøre det på. Det avmystifiserer og, forhåpentlig, fjerner fordommer mot oss.  (Hvis det forsterker fordommene har vi virkelig et problem.)

En annen interessant journalist å følge på twitter er sjefredaktør Jan Helin i svenske Aftonbladet. Han har blant annet brukt twitter til å diskutere etiske problemstillinger rundt publisering av bilder i forbindelse med en drapssak der en barnelege er mistenkt for å ha tatt livet av en baby. Tvitringen mellom han og lesere er gjengitt i den svenske mediebloggen samesamebutdifferent.se.

Journalistikkene og redaksjonene kan bare tjene på å diskutere slike vanskelige ting mer åpent. Det vil gi større forståelse blant publikum, nye innfallsvinkler for redaksjonen og mer refleksjon for alle. Selv vanskelige ting om hva som skal publiserers eller ikke i tunge saker kan diskuteres åpent i ganske stor detalj, uten at informasjonen i seg selv publiseres.

Share

Ti ting journalister må vite om nettet i 2009

John Thompson i Journalism.co.uk postet i går en tipunkters oversikt over verktøy og kunnskap journalister bør ha om nettet i 2009.

De tre første dreier seg om twitter, rss, og forskjellen mellom lenkende journalistikk og klill-og-lim-journalistikken.  Lista er godt sammensatt og har mange bra lenker. Den funker bra både som oppsummering for den erfarne og som startpunkt for den som vil lære mer.

Siden jeg skriver lærebok i nettsøking for journalister om dagen likte jeg spesielt punkt 6:

Google is your friend. But if you are not using advanced search techniques, you really have no idea what it is capable of.

Share

Tung bloggstart på det nye året, men fine ting å se fram til

Snart en måned siden forrige post. Vi er langt inne i det nye året og bloggen har vært død siden før jul. Ikke bra. Grunnen er mye arbeid. Snart skal kollega Ståle Kofoed og jeg levere manus til en bok om nettsøking for journalister. Dessuten har jeg hatt mye å gjøre med planleggingen av Mediehusseminaret på IJ femte og sjette februar. Det blir knall bra. På talerlisten er både Paul Bradshaw og Mackenzie Warren. Seminaret er åpent for alle med interesse for utviklingen innen journalistikk og medier.

Share

Nyttige verktøy til research og dokumentasjon på nettet

I forbindelse med kurset “Digital Sporhund 2 – finne, koble og organisere informasjon” som vi holder på IJ denne uka, har jeg laget denne oversikten. Dersom det er verktøy eller tjenester jeg ikke har tatt med, men som bør med, setter jeg pris på om du legger dem til i kommentarfeltet.

Jeg bruker i hovedsak nettleseren firefox. Hovedgrunnen er alle mulighetene til å tilpasse den, blant annet med forskjellige tilleggsprogram, eller ad ons som det heter på engelsk. Dersom du ikke allerede bruker firefox kan du laste den ned gratis fra denne siden.

Firefoxtillegg:

  • Update scanner – enkel og grei nettsidetracker som varlser når det blir endringer på siden. Kan stilles inn til å sjekke sider fra noen sekunders mellomrom til langt sjeldnere.
  • Scrap Book – Utklippstavle på steroider
  • Gspace – som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg.
  • Fast video download – Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer.
  • Download embedded – som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash.
  • Webmynd – Lar deg gjøre opptak av nettleseraktiviteten din, samt personalisere søkeresultatsiden i Google. Sider du har vært inne på dukker opp som en egenboks.
  • Zotero – Sterkt tvidet utklippstavlefunksjon. Larr deg lagre og laste ned sider og lenker på siden, kommentere og søke i det lagrede materialet. litt som Scrap Book men laget med litt mer bibliotekar-tilsnitt.
  • Ressurect pages – Dersom du noen gang har opplevd at lenker ikke lenger funker eller at sider du får treff på i søkemotoren ikke lenger finnes er dette et verktøy som kan hjelpe deg. Det sjekker automatisk hurtigbufferen/cachen til Google, Yahoo, Archives.org og et par søkemotorer til for kopier av siden du prøve å gå til.
  • Research word -  Høyre klikk på ord og begreper du vil vite mer om og du får opp snarveier til oppslag på ordet i en rekke oppslagsverk. Du kan legge til oppslagsverk selv. Litt som Google toolbars «custom search engine»-funksjon altså og som gamle Copernic meta for de som husker den.
  • Bug me not - Med denne slipper du å registrere deg på en god del sider som er gratis men likevel krever registrering.
  • Customize google – Lar deg påvirke hvordan resultatsiden i Google vises. Du kan blant annet fjerne reklame, og legge til lenker til samme søk i en rekke andre søkemotorer.
  • PDF Download - Gjør det enklere å laste ned pdf’er, kan gjøre om nettsider til pdf for lagring og gjøre om pdf’er til html.
  • Domain Tools Whois – Domaintools.com er en av de beste whois-tjenestene. Denne add on’en gir deg søk på hvem som eier nettadressen du er på ved et klikk. Hos Domain Tools selv kan du få flere søkeverktøy, også til IE.
  • Her finner du en oversikt over tilgjengelige firefoxtilleggene.

Progammer og tjenester for overvåking av endringer på nettsider:

Continue reading

Share

Mumbai og twitter.com: Sosiale medier nok en gang raskest på nyheter

I nyhetsdekningen av Terroraksjonen i Mumbai har de sosiale mediene nok en gang vist seg raskest. Ikke overraskende selvsagt siden folk er til stede over alt, mens redaksjonene må sende ut sine medarbeidere. For de vestlige mediene er veien lang til Mumbai, selv for dem som allerede har folk i India. Øyvind Solstad i NRK Beta har laget en finfin oppsummering av dekningen på sosiale nettsteder som Wikipedia, Twitter, Flickr, Youtube og Google Maps så langt. Nederst i posten skriver Øyvind:

Med laptopen på fanget og TVen på, har du full oversikt. Velkommen til Nyheter 2.0.

Continue reading

Share

Askercrime.org

Budstikka har lansert en ny hendelseslogg med oppdateringer fra politiet, litt etter modell fra Adrian Holovatys smått klassiske chicagocrime.org, som nå er en del av tjenesten everyblock.com. Der Adrian får sine data automatisk fra politiet må foreløpig Budstikka skrive inn hendelsene manuelt. Men jobben vil betale seg. På sikt vil Budstikka her ha en verdifull informasjonsbase de kan få mye ut av i mange journalistiske sammenhenger. Snart kommer dessuten integrasjon med budstikkas hendelseskart, skriver redaktør Dag Otter Johansen i Budstikka multimedia på den splitter nye bloggen sin.

Alle de følgede domenene er forresten ledige fortsatt:

  • askerkrim.no
  • askerkrim.org
  • askercrime.org
  • askercrime.no
  • bærumskrim.no
  • bærumskrim.org
  • baerumskrim.no
  • baerumskrim.org
  • barumskrim.no
  • barumskrim.org

Noe å tenke på, Dag?

Share

Redaktøren – stifinner heller enn portovokter

Redaktøren er død, leve redaktøren. Selv Google News med sin automatisk deskede nyhetsforside har oppdaget at det er forskjell på rykter, nyheter og sannhet, og at den forskjellen utgjøres av en faktasjekkende redaktør eller journalist.

Editor & Publisher refererer fra et seminar i Colombia der det ble gitt flere eksempler på at blandingen av dårlig journalistisk kildekritikk og faktasjekk kombinert med hurtig spreding i Google News er godt egnet til å spre feilinformasjon:

The lesson behind the examples was that editors need to fact-check more than ever because once information is published, it is immediately spread all over the world by Googlebots and other software. Editors need to make sure that “informing as quickly as possible is not the same as misinforming.”

Continue reading

Share

Enda et kjekt researchverktøy til Firefox

For en tid tilbake skrev jeg om nye Google Chrome og hvorfor jeg synes Firefox er et bedre verktøy for research. I den posten listet jeg opp noen tillegg til Firefox som jeg synes er kjekke å bruke.

I dag oppdaget jeg at “ie tab”-tillegget er tilbake. Dette kjekke lille programmet som sparer deg for mye gremmelse når du surfer sluttet å virke da Firefox ble oppdatert i vår og sommer. Nå har folkene bak fått laget en versjon til nye Firefox.

Men hva består nå kjekt å ha-faktoren i spør du deg sikkert. Jo – tillegget gjør det mulig å kjøre et Internet Explorer-vindu i Firefox. Altså: Når du kommer over sider som bare fungerer skikkelig i IE, som min arbeidsgiver www.ij.no, bare høyreklikker du på siden og velger “show page in ie tab”.

Innmari kjekt å ha.

Share

Google Chrome duger ikke som researchverktøy


Lanseringen av nettleseren Chrome er fulgt av masse hype og diskusjon som alltid når Google lanserer nye ting. I skrivende stund gir Sesams norske bloggsøk 594 treff på navnet.

Det er en del gilde funksjoner i Chrome. Men driver du, som jeg, mye med research på nettet er det likevel gode grunner til fortsatt å bruke Firefox. Hovedgrunnen, og dette er neste utrolig, er at Google ikke har laget noen Chrome-utgave av sine eminente verktøylinje. Vel har lagt søkefunksjonalitet i adresselinja, men for å få spesialsøk må du først legge til søkemotorene manuelt og så bruke spesielle kodeord når du søker.

Jeg opplever det som langt mer tungt enn bare å klikke på ikoner på verktøylinja. Uansett får du ikke kjekke vertøy som ordmarkeringen, oversettelser, direktetilgang til Googles cachede utgave av siden, og ikke minst “søk på denne siden”-knappen.

Firefox rager dessuten himmelhøyt over på grunn av alle tilleggsprogrammene som gjør livet og research så mye lettere. Noen av mine favoritter er:

Update scanner – enkel og grei nettsidetracker
Scrap Book – Utklippstavle på steroider
Gspace – som lar deg bruke gmailområdet ditt til lager for filer som er større en det du kan sende som vedlegg
Fast video download – Lar deg laste ned youtube-filer som flashvideo-filer
Download embedded – som lar deg laste ned embeddede mediefiler som ikke er flash

En ok funksjon i Chrome er inkognitomodus. Her kan du surfe uten at det etterlates spor på din maskin etter hvilke sider du har vært på. Dersom utviklerne i tillegg hadde sørget for å ikke legge igjen spor på serverne du besøker hadde dette vært skikkelig nyttig for journalister.

Telegraph.co.uk har laget en anmeldelse av anmeldelsene av Google Chrome.

Share

Google.no med automatisk oversettelse av søkeresultater til norsk


Google.no har endelig lansert automatisk oversettelse til norsk. Dersom man gjør et søk etter engelske ord, for eksempel “perverse and often baffling”, dukker det nå opp “oversett denne siden”-lenker ved siden av resultatene.

Foreløpig ser det ut til at den automatiske oversettelsen bare gjelder fra engelsk, men går du inn på språkverktøysiden til Google.no kan du velge mellom en lang rekke språk og oversette i begge retninger. Ganske fint, eller prili?no dobro som det heter på kroatisk. (Lenke til språkverktøyene finner du ved enden av søkefeltet – under lenka til avansert søk.)

Google.com har hatt disse oversettertjenestene lenge, men min erfaring er at ikke mange norske brukere har visst om dem. Den automatiske oversettelsen av nettsider kan aktiveres med en hurtig knapp i den engelskspråklige utgaven av Googles populære toolbar. Rr i dag er dette ikke lagt til i den norske versjonen.

Så mye om det tekniske: Jeg skjønner ikke hvorfor har Google.no så langt bare lansert den automatiske oversettelsen fra engelsk. De fleste norske nettbrukere behersker engelsk rimelig godt. Jeg ville tro at tjenesten vil bli mer brukt og omtalt dersom de hadde åpent for automatisk oversettelse fra andre språk enn engelsk, for eksempel japansk, russisk, fransk, spansk og tysk. Nettet er for engelsksentrert allerede.

Automatisk oversettelse blir aldri bra. Datamaskinene forstår ikke språk og oversetter ord for ord. Dermed blir oversettelsene pussigere desto større avstand det er mellom språkene du oversetter mellom. Ordspill, idiomer og ironi er selvsagt også tapt. Her et eksempel fra første treff på søket over:

Dette er den. Den siste dagen. Jeg føler meg rå, naken, utsatt for. Hvor mye mer kan jeg muligens avsløre om meg selv? Problemet for hva du skal si er enda verre i dag, fordi jeg er stor-league lei. Det er den største ulempen med å jobbe på The New Yorker, fordi hvis du kjeder deg, det er virkelig ikke noe sted å gå.

Oversettelsen har ikke akkurat samme eleganse som Malcolm Galdwells originaltekst.

For journalistisk bruk er ikke det så farlig. Automatisk oversettelse gir oss mulighet til drive research eller nyhetsovervåking på språk vi ikke behersker. Du søker etter et navn og oversetter siden fra for eksempel portugisisk eller japansk. Språkføringen er så som så, men du vil få ett noenlunde korrekt inntrykk av faktainnholdet. I det minste nok til å vite om du bør få tak i en som kan oversette ordentlig.

Share

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: – Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Share

Innsyn i EU-dokumenter

Ta en titt på Wobbing.eu, en nettside om offentlighetsspørsmål i EU. Navnet er nederlandsk journalistslang for å søke om innsyn.
Det heter “Wet van Openbaarheid van Bestuur”, forkortet “WOB”.

Nettstedet minner en del om norske offentlighet.no. På wobbing.eu finner du retningslinjer, rettigheter, klageinstanser og hjelp til klaging når du ikke får innsyn. De har også nyheter om offentlighet og en del bra lenker. Siden er drevet av den belgiske journalistikkstiftelsen Pascal Decroos Fund. Takk til Tommy Kaas for tipset.

Share

Sosial nettverksanalyse som graveredskap

En rekke av foredragene og seminarene her på Car har dreid seg om analyse av personers, og da særlig maktpersoners, sosiale nettverk. Metodikken er langt fra ny i journalistikken, men ikke brukt så mye i Norge. Et unntak er VGs dekning av nettverkene til Norges rikeste arvinger i fjor. Her fikk VG hjelp av danske Tommy Kaas fra Kaas og Mulvad til dataanalysen.

Her er to prosjekter basert på nettverksanalyse: They Rule og Super Rich Step into Political Vacuum.

Visualiseringen av sammenhengene egner seg dessuten godt for interaktive presentasjoner på nettet: Orange County Register: Mitch Gold’s Network

Her i USA bruker mange programmet Ucinet til dette. Det er relativt komplisert programvare som ikke umiddelbart er forståelig for de av oss som ikke liker å lese instuksjonsbøker. Likevel er det verd slitet å lære seg det. Programmet gir deg store muligheter til å se sammenhenger og maktstrukturer som ikke er like åpenbare ellers.

Det er ganske arbeidskrevende å samle inn informasjon om folk og mate det inn i programmet, så dette er ikke noen enkel løsning for kjappe saker. Dessuten bør du sette deg litt inn i de metodiske prinsippene som sosiologer har utviklet for denne typen analyser.

IRE som arrangerer denne konferansen har en bra nettside med lenker, eksempler og veiledninger som gir en bra introduksjon til Social Network Analysis.

Share