April 20, 2009

Eksempler på god og dårlig bruk av flash og video i nettnyheter

I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)

Innbakt video:

Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.

I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.

Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)

Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):

Andre krav til kvalitet

Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.

Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.

Oppdatering:

Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.

Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.

Flashpresentasjoner

Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.

Lydbilder, bildespill eller soundslides

Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.

Google maps og journalistisk presentasjon.

Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen  Google Maps Mania.

Spill som faktapresentasjon

I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.

Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:

«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)

Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.

Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.

Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.

Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.

Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.

Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.

Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.

Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.

Share
November 27, 2008

Mumbai og twitter.com: Sosiale medier nok en gang raskest på nyheter

I nyhetsdekningen av Terroraksjonen i Mumbai har de sosiale mediene nok en gang vist seg raskest. Ikke overraskende selvsagt siden folk er til stede over alt, mens redaksjonene må sende ut sine medarbeidere. For de vestlige mediene er veien lang til Mumbai, selv for dem som allerede har folk i India. Øyvind Solstad i NRK Beta har laget en finfin oppsummering av dekningen på sosiale nettsteder som Wikipedia, Twitter, Flickr, Youtube og Google Maps så langt. Nederst i posten skriver Øyvind:

Med laptopen på fanget og TVen på, har du full oversikt. Velkommen til Nyheter 2.0.

Read the rest of this entry »

Share
November 20, 2008

Smittekart for nabolaget & brukernes hevn over de store selskapene

Jeg sitter på konferansen Consumer Revolution on the Web Columbia Journalism School, og har akkurat hørt David Pogue, tech anmelder i New York Times. Han nevnte flere kule nettsteder som baserer seg på brukerinnhold, men jeg likte spesielt denne: whoissic.org, en google maps-basert oversikt over vanlige og smittsomme sykdommer i nabolaget som forkjølelse, influensa og røde hunder. Innrettet mot foreldre som vil holde huset fritt for smitte og en drøm for hypokondere selvsagt.  Nå snakker Bob Garfield som har tatt hevn over kabelselskapet Comcast med bloggen Comcastmustdie.com og har fått dem til å ha nok folk på hjelpelinja til at kundene faktisk får hjelp uten å sitte i timesvis i telefonkø. Og etterpå kommer Jeff Jarvis som gjorde mye det samme mot dell med bloggposten Dell Sucks. Dette blir en bra dag.

Share
October 16, 2007

Google tester ut nye måter å vise resulater på

Her kommer endelig en oppdatering etter noen ukers fravær. Men selv om jeg ikke skriver om det skjer det likevel ting der ute. Google har sparket litt liv i Google labs igjen etter at de ikke har lansert særlig mye nytt der på lenge.

Siste tilskudd er et eksperiment rundt resultatvisning for et vanlig websøk, enten som en klassisk liste, en tidslinje, et kart eller såkalt infovisning. Tidslinje og kart skulle være selvforklarende. I Infoview kan man utheve spesiell informasjon i resultatene som f.eks datoer, mål/vekt, bilder.

Her er et eksempel med søkeordene Thor Heyerdahl

Timeline- og kartvisningene egner seg åpenbart best til søk etter fenomener som har en utstrekning i enten tid eller rom. Jeg synes visningene gir en annen og nyttig innfallsvinkel til stoffet. Et rom for uklarhet er selvsagt at tidslinjen kun viser årstall (eller tall med liknende format) som er nevnt i teksten, usortert og uten tanke for hva tekstene omtaler. I dette eksempelet får vi altså en tidslinje over historiske fenomener Thor Heyerdahl har jobbet med og hans liv. Ikke enten eller, slik man kanskje kunne ønske.

Eksperimentet rundt visningen av resultater er bare et av flere nye prosjekter i Google Labs. Her er oversikt over flere.

Share
September 1, 2007

Google News begynner å “hoste” stoff fra de store byråene.

En nyhet i dag som på sikt kan være en utfordring for de tradisjonelle nyhetsmediene på nett: Google News begynner å publisere nyheter fra de største engelskspråklige nyhetsbyråene. Tidligere har Google News pekt videre til andre nettsteder for alle sakene de plukker opp i Google News; Heretter blir saker fra AFP, AP, Canadian Press og Press Association of Britain publisert på Googles egne servere og det er her du havner når du klikker på en sak fra en av disse byråene. Det kommer sikkert flere redaksjoner inn i denne avtalen. Når alle store og viktige land er unnagjort kommer sikkert en henvendelse til NTB.

Hva betyr så det:

1) Google tar mer av trafikken og dermed reklamekronene.
2) Google fortsetter å bli mer å mer et medieselskap. Det er lenge siden de bare drev med søk.
3) Nyhetsnettsteder som i større eller mindre grad publiserer byråstoff bør ta noen grep for å beholde et særpreg og et fortrinn. Enten videreforedle byråstoffet eller satse mer på eget stoff.

De tradisjonelle nyhetsredaksjonene er utvilsomt bedre skikket til å drive seriøs og kritisk nyhetsjournalistikk en Google. Men dem som finner nyhetene sine gjennom Google News gir en halv ert i det. Hvor mange bruker Google News vs andre medier? Her er en sammenligning mellom trafikken på CNN.com og Google News. Sistnevnte i rødt:

Share
August 30, 2007

Kart og journalistikk på nettet

Kom over denne lenka i dag som er relevant for det jeg skrev om Google maps for noen dager siden. For den som ikke bare vil ha et kart inn på siden sin, men også egen informasjon inn i kartene må du gjøre litt mer enn jeg beskrev da. Journalist Espen Andersen i Budstikka.no er en av pionerene i Norge på moderne datastøttet journalistikk. På sin egen nettside har han lagt ut en god beskrivelse på hvordan du gjør det. Noen eksempler på det han har laget er hendelseskartet til budstikka.no Espen har også knyttet en del saker i Budstikka opp mot Google Earth.

Share
August 27, 2007

Slik får du Google Map på siden din på 15 sekunder

Google har lansert en enkel mulighet til å lime inn et interaktivt kart på hvilken som helst nettside. Gjør et søk i Google Maps, enten på sted, virksomhet eller kjørerute, og klikk på “link to this page”. I tillegg til lenka til kartet får du da en html-bit du kan lime inn på sida di, og du får mulighet til å endre størrelse osv på kartet. Du kan selvsagt også velge om du vil ha kart, satellitt-/flyfoto eller hybridvisning. Du kan velge mellom 16 forskjellige landutgaver av Google Maps, inkludert den norske.

Her kan du for eksempel se hvor jeg sitter og skriver dette blogginnlegget:

View Larger Map

Pandia har snappet opp denne nyheten før meg. Derfor peker jeg dit og ikke rett til Googles pressemelding: » Google makes it easier to embed maps in web pages

Share
June 20, 2007

Kan Google se inn i soverommet ditt, og bør du bekymre deg for det?

I kveld skal jeg være med på radioprogrammet Kveldsåpent (NRK P1) for å snakke om den nye funksjonen street view i Google Maps. I likhet med A9.com og Windows Local Search før dem har Google nå tatt bilder av alle hus i alle gater i en rekke amerikanske byer og koblet dem til kartsøket sitt slik at du kan “gå” opp og ned gatene og se deg rundt. Metoden er relativt enkel:
De har koblet et spesialkamera til en bil som kjører rundt og tar bilder samtidig som de registrerer gps-data for hvert bilde.

Men – å ta så mange bilder i større og mindre byer fører uvergelig til at folk blir fotografert i mer eller mindre pinlige situasjoner, mens de kler på/av seg innenfor soveromsvinduet, tisser på offentlig sted osv. Magasinet Wired samler på eksempler på pinlige eller rare situasjoner funnet i Street View.

Det er klart det er pinlig for de som blir tatt bilde av. Det er ikke moro å få offentlighetes lys over såvidt private sysler. Men om du er så bekymret for uønsket oppmerksomhet kan det være en idé å holde private gjerninger til det private rom. Kler du av deg med åpent vindu må du regne med at noen ser deg. Tisser du på offentlig sted så gjør du det nettopp offenlig.

Så har du selvsagt maks uflaks når kamerabilen fra verdens største søkemotorselskap farer forbi akkurat i det øyeblikket. Men er det overvåking vi bør bekymre oss for? Neppe – det er ikke systematisk og det er tilfeldig. Du har rett og slett uflaks. Det kan enkelt forhindres med å oppføre seg skikkelig på offentlig plass. Den statistiske sjansen for den jevne amerikaner for å bli avbildet av Google i uheldige omstendigheter på offentlig sted er dessuten langt mindre enn å bli utsatt for grov vold eller kvestet i trafikken. Google sier de vil fjerne “upassende” bilder. Men det kan nok vise seg å være en vanskelig øvelse. De krever svært mye dokumentasjon på at du som klager er deg selv. (I mellomtiden kan både den ene og den andre kopiere bildet og publiserer det på annet hold, utenfor Googles kontroll.)

Åkke som; det finnes så mye annet jeg heller ville bruke tid på å engste meg for. Du bør være langt mer bekymret over alle mer eller mindre offisielle overvåkningskameraene som finnes, alle bompasseringer med bilen som registreres, hvordan teleselskapene kan følge dine bevegelser så lenge du har mobilen i lomma, hvordan det amerikanske etterretningsbyrået NSA overvåker mobil- og internettrafikk, og ikke minst hvordan hvem som helst kan ta bilde av deg med mobilen selv i ganske private situasjoner og publisere dem for all verden. Her er det all mulig grunn til bekymring fordi hverdagen din er gjennomsyret av dette.

Det synes også datatilsynet som har skrevet om det i sin siste personverrapport, samt har laget nettstedet dubestemmer.no (beregnet på ungdom) om hvor grensene går.

Vi må venne oss til at vi lever i en annen offentlighet enn før. Når vi står på busstasjonen eller sitter i parken, er vi ikke lenger i en lokal offentlighet med en omkrets på noen hundre meter, men i en gobal offentlighet. Den globale offentlighet med Googles Street view, kartsøk med satellittbilder, kameramobiler som tar bilder som legges ut på ymse nettsider, for eksempel youtube og flickr setter nye krav til oss. Ikke minst til hva vi tar bilde av og publiserer. Det er mange eksempler på barn og ungdom som mobbes ved at bilder fra voldsepisoder, eller andre personlige bilder havner på nett eller spres fra mobil til mobil.

Norske medier har over de siste hundre år kultivert en publiseringsetikk i Vær Varsom-plakaten. Når alle kan publiserer må vi også ta det ansvaret som følger med. Feiltrinn vil skje. Men den enkelte av oss har et ansvar for å sørge for at det blir så få som mulig.

—————-

Også amerikanske myndigheter har betenkeligheter med Street View-tilbudet: Department of Homeland Security mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for nasjonen. Dessuten har flere advokater i erstatningssøksmålets hjemland begynynt å rasle med sablene. Nok en ting å bekymre seg for er at Google tar vare på alle nettsøkene dine, og kan dermed se hva du har søkt på lenge etter at du har glemt det. De annnonserte for en ukes tid siden at de nå “bare” vil ta vare på dem i 18 måneder, imotsetning til 18 til 24 måneder slik de har gjort før.

Share
June 1, 2007

Google har humor

Akkurat nå prøvde jeg å finne avstanden fra BBC i London til Heathrow. Det enkleste er selvsagt å bruke en eller annen karttjeneste som Google Maps. I eurosentrismens navn og øyeblikkets hast glemte jeg å spesifisere at det var “Heathrow, England” jeg var ute etter. Dermed valgte Google maps å starte i Heathrow i Florida og kom opp med denne ruteanbefalingen her. Sjekk veibeskrivelsen til venstre. Det er antagelig best å pakke lett.

Share