Tagged: levende bilder

Lærdom fra Dagbladet.nos nettdesign

Kanalsjef i Dagbladet.no Jon Reidar Hammerfjeld snakket om hvilke erfaringer de har gjort gjennom flere runder med designendringer og –eksperimenter på Nonas årskonferanse i dag. Her er et konsentrat av presentasjonen hans:

Innholdet må bestemme layouten på saken og forsiden. I de fleste nettaviser i dag er formen den sammen uansett innhold. Brukervennlighet er avhengig av fleksibilitet.

Du må ha mulighet til å bruke mye areal på store saker, uavhengig av hvor mange store saker du har på en gang.

Dagbladets lesere scroller mye og navigerer lite. Da db.no som første norske nettavis kuttet ut venstremenyen med over 200 lenker gikk klikktallet opp.

Fleksibel forsidelayout er vesentlig. Skal du lage god journalistisk presentasjon kan du ikke være låst til faste bokser. Faste bokser gjør det umulig å bruke størrelse for å prioritere saker.

Du må kunne justere størrelse på tekst og bilder fritt, avhengig om det er tittel eller bilde som har det vesentligste journalistiske innholde for den enkelte saken.

Skap kaos i layouten på forsiden. Dersom du alltid har de samme linjene og de samme størrelsene på boksene på sidene blir brukerne så vant til strukturen at den mister sin verdi som formidler. Selv nye saker oppfattes som gamle fordi mønstrene er kjente for blikket fra tidligere besøk.

Kaos og brudd i mønsteret skaper oppmerksomhet. Etter at Dagbladet.no kuttet ut de faste strukturene på forsiden for ett år siden har sidevisninger gått opp med 52 prosent og unike brukere med 23 prosent.

Video i fullbredde på forsiden funker bra, men videoen må samtidig fungere som et stillbilde.

Den nye artikkellayouten fjernet 95 prosent av alle elementene brukerne kunne klikke på. Lenker i brødteksten – de saksunike lenkene – ble beholdt. Trafikken økte som resultat.

Folk bruker gjerne tid og leser lenge på nett om sakene er godt skrevet. Dagbladet har hatt lengre tekster på nett enn på papir siden 2002. Bernt Jacob Oksnes reportasje Den usynlige fra Magasinet på nett hadde en lesetid på 8 minutter i gjennomsnitt. Normal lesetid for hele papiravisen er 15-20 minutter.

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Nettavisene viser styrke, lokaltv på sotteseng – mediehusrapporten 2009

I formiddag har vi publisert Mediehusrapporten 2009. Dette er en undersøkelse vi på IJ gjør sammen med BI der vi ser på flermediale arbeids- og organisasjonsformer i et utvalg av norske mediehus. Rapporten og alle resultatene finner du på mediehus.org . Jeg skriver likevel litt her også siden en del av funnene er interessante ut fra perspektivet denne bloggen har:

Nettavisene er ikke lenger lillebror i mediehusene. Selv om det fortsatt er lite inntjening å skryte av sier de fleste redaktørene at nett er en hovedkanal det satses på. Integrasjon har på mange måter satt seg i kulturen, og er ikke lenger noe ekstra sjefene må kuske folk for å få til.Radio og TV-kanalene i mediehusene sliter. Flere har kuttet drastisk i lokal-tv og går mer og mer over til nett-tv. Det er ikke usannsynlig med flere nedleggelser av lokal-tv-kanaler.

Dessuten fant vi ut at versjonering av enkeltsakerer på vei ut,  i den forstand at den mer eller mindre samme saken publiseres på flere kanaler med litt kosmetiske endringer. I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige virkemidlene de enkelte kanalene har til å speile forskjellige sider av saken i de forskjellige kanalene.

De fleste mediene vi undersøker er også veldig opptatt av sosiale medier og brukerdialog. Ikke alle vet fasiten på hvordan de skal utnytte dette i journalistisk sammenheng, men de fleste jobber med å få det til. Det er oppløftende å se hvordan redaktørene prioriterer å få til slike tiltak i tunge tider.

Sjekk ut mer på mediehus.org

Share

BTV og TV Aftenbladet legges ned: Vil etersendt lokal-tv overleve utenfor NRK?

Heller ikke denne nedleggelsen kom som noen overraskelse. BTVs endelikt er i stor grad beretningen om en varslet død, for å omskrive romantittelen noe. Tidligere BT-redaktør Einar Hålien varslet BTVs nedleggelse da vi intervjuet ham i forbindelse med fjorårets mediehusundersøkelse. Nå foreslår redaktør Trine Eilertsen å legge ned kanalen, forsette med video på web og kutte femten stillinger i prosessen. 

Klubbleder Arild Berg sier til egen avis at å fortsette kampen mot nedleggelse ville være å kjempe mot vindmøller. Opprhettholdelse av BTV som etersendt lokaltv vil neppe være en seier i samme divisjon som med Don Quijotes kamp for de svundne æresbegreper. Men for en gang skyld er allusjonen til Cervantes verk svært treffende brukt. Don Quijote er en drømmer og idealist som kjemper for det han tror på, uten å realitetene ta inn over seg. Både Eilertsen og Berg har nok sett det væpneren Sancho Panza så; At virkeligheten er blitt en annen der den gamle tids måter å gjøre ting på har spillt falitt.  Det er rett og slett svært ressurskrevende å fylle en hel sending med bra nok lokal-tv-stoff til å få et publikum som kaster av seg i reklamekroner.

Aftenbladet ligger an til 100 millioner kroner i inntektssvikt, ifølge avisen selv. Kuttet i TV Aftenbladet fra 25,4 til 11 årsverk og overgang til rene etersendinger er et fornuftig trekk i den sammenhengen. Men det må smake surt at nedleggelsen kommer bare håndfull dager etter den store seieren om tvsendt politisk reklame i EMD

Som jeg blogget om flere ganger i høst da de første nedleggelsene ble varslet: Jeg tror de fleste regionale og lokale mediehusene med egne tv-kanaler kommer til å slite i det digitale bakkenettet, med de ekstra sendeforpliktelsene det innebærer. Det skal bli spennende å følge TV Adressa og AN TV i Bodø. Begge sa i Mediehusundersøkelsen at de ville satse sterkt på de utvidede sendingenen. Men, det var i fjor. Før det smalt i verdensøkonomien og før alle  ble tvunget til kutt.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share

Tre vil overta lokal-tv i Østfold

Sarpsborg Arbeiderblad skriver at tre forskjellige firmaer vil overta nedleggelsestruede TV Østfold. Blant dem er et det sarpsborgbaserte Showfabrikken Media og TV Follo. TVFollo ser ut til å ha ambisjoner om å bygge seg større. De fikk nylig avtalen med NAV om å lage en landsdekkende tv-kanal for og om utviklingshemmede, og i sommer fikk de konsesjon for lokalradio i hjemmeområdet sitt.

For litt siden sa TV Follo-sjef Tønnes Stenersen til Kampanje.com:

- Skal man lykkes med lokal-tv, krever det at man har spesialister på denne typen medier. Det er avgjørende at lokal-tv-delen ikke blir slukt av mediehuset. Skal det bli penger av lokal-tv-driften, må man ha kremmere som brenner for lokal-tv, rett og slett fordi det er et spesielt medium.

Han har klart å snu underskudd til overskudd i Follo, og skal ha ære for det. Men sitatet er talende, om han er sitert rett. Stikkordet er kremmere. Tekstreklameplakaten har ikke alltid vært overholdt i lokaltv- og lokalradiobransjen.

Jeg har før skrevet at jeg ikke har tro på den tradisjonelle lille lokal-tv stasjonen og heller ville satset på webtv. Ikke minst gjelder dette for journalistikk. Bra journalistikk på tv er ressurskrevende. Jeg tror fortsatt at du enten må satse stort som feks Aftenbladet og Adressa eller legge ned etersendt tv om du har journalistiske ambisjoner med driften. Sånn sett er kanskje TV Follos plan om å kjøpte TV Østfold et eksempel på det siste.

Share

BBCs veikart til hverdagslig mediebruk

Tidligere i år gjorde BBC en dybdeundersøkelse av 10 utvalgte personers digitale mediebruk i hverdagen, og om hvilke motivasjoner de hadde for sin mediebruk. Resultatene er oppsummert i denne blogposten på BBCs Internet Blog: Watching TV is more than just watching TV – how you need to understand people to create successful technology.

Det fant blant annet ut at sosiale aspekter ved mediebruken er viktigere for folk flest enn BBC hadde trodd. Aktiviteter som å se på programmer sammen, være oppdatert for å kunne diskutere innholdet, og samle og dele medieinnhold.

Interaktivitetsdesigner Adam Hutchinson skriver:

Interesting stuff – but what next? Well, for me it gets really exciting when you take take our existing products and think about how we can improve them based on these insights. But the main message is: understand your audience and you’ll understand what makes a product successful.

I tillegg til blogposten har de laget en grafisk framstilling av folks forhold til medieinnholdet, et slags veikart til mediebrukens sosiale sider, eller som de BBC kaller det, «et sosialt økosystem».  Økosystemet er bygget rundt aktivitetene «finding, playing, collecting, organising, sharing».

I tillegg har de publisert denne plansjen med flere detaljer fra undersøkelsen.

Share

Drammens Tidende legger ned tv-kanalen

Nedleggelsen som har vært signalisert tidligere i høst kom i går. Nedleggelsen av lokaltv-stasjonen er omtalt både i Journalisten og DT.no. Som tidligere skrevet tror jeg dette er et rett valg, slik markedet og seerutviklingen på tv og på nett har utviklet seg. DT-redaktør Geir Arne Bore beskriver det slik i bloggen sin:

  • Levende bilder er for oss best distribuert på web og web-baserte kanaler som mobil. I vårt naturlige nedlsagsfelt er det 135000 som har adsl eller fiber og dermed kan se på dette. Vi har hatt en kraftig vekst i interssen for levende bilder på nett, og har nå over 30000 visninger i uka.
  • Distribusjon gjennom lokal-tv er blitt mindre og mindre interessant, og vil bli kuttet fra årsskiftet. Årsakene er flere. Det er langt færre som kan motta dette. Konsesjonsområdet er redusert fra 130000 til 80000 potensielle seere. I tillegg blir tilgangen gjennom Riks-tv kraftig redusert gjennom døgnet. Av dette og andre grunner er lokal-tv også mindre kommersielt interessant for annonsører.

Oppdatering: Etter nedleggelsene av TV Østfold og TV Nord-Trøndelag forrige uke, sjekket Journalisten ståa i flere lokalkanaler landet rundt i denne saken.

Share

Nok en lokaltv-stasjon mot nedleggelse

Dette kan bli høsten da lokal-tvmarkedet endrer seg radikalt, og ikke fordi det blir mer lokaltv, slik visjonen for det digitale bakkenettet (delvis) var, men fordi mediehusene legger kanalene ned.

Nå står TV Østfold, eid av A-pressen gjennom Sarpsborg Arbeiderblad for tur. (Tidligere har jeg blogget om VF24 og DTTV). Også TV Nord-Trøndelag har blitt foreslått nedlagt.

Det er selvsagt trist når folk mister jobben, spesielt føler jeg dette overfor TV Østfold hvor jeg kjenner en del folk og som var konkurrent da jeg jobbet i NRK Østfold.

Likevel: Jeg mener dette er den eneste fornuftige løsningen. Å lage tv for eter er dyrt, og markedet for lokaltv er dårlig med mindre du bruker innmari mye ressurser.

Løsningen er enkel – levende bilder på nett for alle penga. Det er mye billigere for mediehusene å lage, folk er ville etter bra nettvideo, og mediehuset stryker et produkt i oppgang. De bør glemme å lage tradisjonelle TV-reportasjer på nett men satse på embedded video, liveoverføringer og andre merutnyttelser av de levende bildene.

TV Østfold sier nå opp alle ansatte, men SA sier de skal ha mer web-tv, men ingen er ansatt ennå. For deres skyld bør de sikre seg de videofolkene de kan.

I mediehusrapporten 08 som vi la ut på nett mandag, finner du også mye om hva vårt utvalg av medieledere tror om utviklingen innen tv og levende bilder på nett. Les mer på mediehus.org.

Share

DT-redaktøren: Drammens Tidende vurderer hvordan levende bilder skal distribueres best

Ansvarlig redaktør i DT, Geir Arne Bore, skriver om mediehusets strategivurderinger i bloggen sin, og lenker til min post om det samme tema.

Vi trenger flere redaktører som åpner opp skottene rundt redaksjonen og deltar på denne måten. Bloggen til Geir Arne, Drammensgranitt, er interessant å følge med på.

Han blogger om ideer og synspunkter rundt Drammens Tidende spesielt og medieutvikling og journalistikk generelt. Er du i tillegg interessert i klatring får du i fullt monn hos Geir Arne.

Share

Også DT vurderer å legge ned lokal-tvstasjonen

Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.

DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.

Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.

Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.

Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.

Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.

Tord E. Nedrelid © www.nedrelid.com
Share

Mediehus bør legge ned TV-stasjonene og la folkene der lage nett-tv

Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.

Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.

Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.

De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.

Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.

Tord E. Nedrelid © www.nedrelid.com
Share

Lenker til verktøy og eksempler på journalistisk bruk av mobilvideo

Kollega Ståle Kofoed og jeg holdt et foredrag om mobilfilming på Norsk redaktørforenings vårmøte i Bergen. (Godt forsinket etter at Flesland var stengt store deler av formiddagen på grunn av tåke.)

Foredraget er basert på et utviklingsprosjekt IJ har drevet i samarbeid med blant andre Drammens Tidende og Dagens Næringslivs tv-redaksjon. Prosjektet endre opp i kurset Mobil reporter på IJ i juni og desember.

Mobiltelefonen som videokamera har en rekke fordeler. De største styrkene er muligheten til å levere video raskt til nettet, og at teknologien er relativt billig. Den er dessuten alltid til gjengelig i lomma på reportere og fotografer.

Samtidig har kameraet svært begrensede fotomuligheter. Det er avhengig av godt lys, og siden optikken er så som så må du være nær motivet. Mikrofonen i telefonen er ok, men svært utsatt for vindstøy. Dette kan være ødeleggende for opptak, spesielt intervjuer. Skal du sende video raskt hjem kan også båndbredden være et problem. 3G, 3,5G og Wlan er bra, men bare gprs over GSM er det ikke mye nytte i.

Her er de fleste eksemplene, programmene og tjenestene vi nevnte i foredraget:

Tjenester og programmer for hjemsending av stoff:
Sic FTP
Adactus Mobilize Reporter
Nokika Webserver for mobilen
Bambuser
Dessuten kommer vi til å snakke om hjemsending via epost og mms

Videoeksempler:
DNs mobilvideo fra Jens Stoltenbergs pressekonferanse
Drammens tidende tv – Reportasje filmet på mobil, redigert på pc
AN: – Steinspruten sto over oss
BBC: Tømmerskip mistet lasten
Zapruders film fra mordet på JFK:
Brukervideoer fra Londonbombene:

Tord E. Nedrelid © www.nedrelid.com
Share