Jeg har fått ny jobb som redaksjonell utvikler i Edda Medielab. Der skal jeg jobbe med journalistiske utviklingsprosjekter i Eddas mange mediehus. Jeg har hatt fem supre år på IJ der jeg har fordypet meg i nettjournalistikk og flerkanalspublisering i alle avskyggninger og fått arbeide tett på svært mange norske redaksjoner. Men som kursleder får du aldri følge prosjekter fra start til mål. Det får jeg nå. Jeg gleder meg til å ta fatt når jeg begynner til høsten.
Argh! Det blir altfor lite tid til blogging om nettjournalistikk om dagen. Godt andre skriver, og skriver smart. jeg anbefaler varmt Astrid Melands bloggpost fra i dag: Dages kometar fra en nettjourlaist . Ellers blir det mer blogging fra meg om ikke lenge. Neste helg bærer det av gårde til San Francisco på studietur om sosiale medier og andre kjekke ting på nett. Jeg har med meg en gruppe på 14 norske journalister. STUP betaler, IJ og NRK Kompetanse arrangerer. Og alle skal vi blogge. Følg med…
Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha holdt foredrag på journalistkonferansen Gull og Gråstein. Tema var nyhetsjournalistikk på nettet. Hva som er bra og hva som er dårlig. Presentasjonen fra foredraget ligger ute på Slideshare og lenker til de fleste eksemplene og nettmediene som ble nevnt ligger på min profil på Delicious med taggen “gogg”.
Jeg synes det var morsomt og fikk god respons fra full sal. Mange innsiktsfulle spørsmål og innspill underveis.
Beklageligvis kan jeg ikke få med meg resten av programmet, men både du og jeg kan følge konferansen på twitter på emneord #gogg.
I formiddag har vi publisert Mediehusrapporten 2009. Dette er en undersøkelse vi på IJ gjør sammen med BI der vi ser på flermediale arbeids- og organisasjonsformer i et utvalg av norske mediehus. Rapporten og alle resultatene finner du på mediehus.org . Jeg skriver likevel litt her også siden en del av funnene er interessante ut fra perspektivet denne bloggen har:
Nettavisene er ikke lenger lillebror i mediehusene. Selv om det fortsatt er lite inntjening å skryte av sier de fleste redaktørene at nett er en hovedkanal det satses på. Integrasjon har på mange måter satt seg i kulturen, og er ikke lenger noe ekstra sjefene må kuske folk for å få til.Radio og TV-kanalene i mediehusene sliter. Flere har kuttet drastisk i lokal-tv og går mer og mer over til nett-tv. Det er ikke usannsynlig med flere nedleggelser av lokal-tv-kanaler.
Dessuten fant vi ut at versjonering av enkeltsakerer på vei ut, i den forstand at den mer eller mindre samme saken publiseres på flere kanaler med litt kosmetiske endringer. I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige virkemidlene de enkelte kanalene har til å speile forskjellige sider av saken i de forskjellige kanalene.
De fleste mediene vi undersøker er også veldig opptatt av sosiale medier og brukerdialog. Ikke alle vet fasiten på hvordan de skal utnytte dette i journalistisk sammenheng, men de fleste jobber med å få det til. Det er oppløftende å se hvordan redaktørene prioriterer å få til slike tiltak i tunge tider.
Sjekk ut mer på mediehus.org
Heller ikke denne nedleggelsen kom som noen overraskelse. BTVs endelikt er i stor grad beretningen om en varslet død, for å omskrive romantittelen noe. Tidligere BT-redaktør Einar Hålien varslet BTVs nedleggelse da vi intervjuet ham i forbindelse med fjorårets mediehusundersøkelse. Nå foreslår redaktør Trine Eilertsen å legge ned kanalen, forsette med video på web og kutte femten stillinger i prosessen.
Klubbleder Arild Berg sier til egen avis at å fortsette kampen mot nedleggelse ville være å kjempe mot vindmøller. Opprhettholdelse av BTV som etersendt lokaltv vil neppe være en seier i samme divisjon som med Don Quijotes kamp for de svundne æresbegreper. Men for en gang skyld er allusjonen til Cervantes verk svært treffende brukt. Don Quijote er en drømmer og idealist som kjemper for det han tror på, uten å realitetene ta inn over seg. Både Eilertsen og Berg har nok sett det væpneren Sancho Panza så; At virkeligheten er blitt en annen der den gamle tids måter å gjøre ting på har spillt falitt. Det er rett og slett svært ressurskrevende å fylle en hel sending med bra nok lokal-tv-stoff til å få et publikum som kaster av seg i reklamekroner.
Aftenbladet ligger an til 100 millioner kroner i inntektssvikt, ifølge avisen selv. Kuttet i TV Aftenbladet fra 25,4 til 11 årsverk og overgang til rene etersendinger er et fornuftig trekk i den sammenhengen. Men det må smake surt at nedleggelsen kommer bare håndfull dager etter den store seieren om tvsendt politisk reklame i EMD
Som jeg blogget om flere ganger i høst da de første nedleggelsene ble varslet: Jeg tror de fleste regionale og lokale mediehusene med egne tv-kanaler kommer til å slite i det digitale bakkenettet, med de ekstra sendeforpliktelsene det innebærer. Det skal bli spennende å følge TV Adressa og AN TV i Bodø. Begge sa i Mediehusundersøkelsen at de ville satse sterkt på de utvidede sendingenen. Men, det var i fjor. Før det smalt i verdensøkonomien og før alle ble tvunget til kutt.
Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.
Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.
Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.
Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.
Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.
Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.
Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.
Har skrevet om Obamas bruk av sosiale medier før, nå om norske mediers dekning av mannen. Aftenpostens Atle Brunvoll har laget en finfin flash av hvilke folk Obama hanker inn til regjeringspostene i saken «Her er Obamas superlag». Deilig å se at noen bruker nettets muligheter til å overlate vinkling og inngang i stoffet til leseren. Continue reading
Sarpsborg Arbeiderblad skriver at tre forskjellige firmaer vil overta nedleggelsestruede TV Østfold. Blant dem er et det sarpsborgbaserte Showfabrikken Media og TV Follo. TVFollo ser ut til å ha ambisjoner om å bygge seg større. De fikk nylig avtalen med NAV om å lage en landsdekkende tv-kanal for og om utviklingshemmede, og i sommer fikk de konsesjon for lokalradio i hjemmeområdet sitt.
For litt siden sa TV Follo-sjef Tønnes Stenersen til Kampanje.com:
- Skal man lykkes med lokal-tv, krever det at man har spesialister på denne typen medier. Det er avgjørende at lokal-tv-delen ikke blir slukt av mediehuset. Skal det bli penger av lokal-tv-driften, må man ha kremmere som brenner for lokal-tv, rett og slett fordi det er et spesielt medium.
Han har klart å snu underskudd til overskudd i Follo, og skal ha ære for det. Men sitatet er talende, om han er sitert rett. Stikkordet er kremmere. Tekstreklameplakaten har ikke alltid vært overholdt i lokaltv- og lokalradiobransjen.
Jeg har før skrevet at jeg ikke har tro på den tradisjonelle lille lokal-tv stasjonen og heller ville satset på webtv. Ikke minst gjelder dette for journalistikk. Bra journalistikk på tv er ressurskrevende. Jeg tror fortsatt at du enten må satse stort som feks Aftenbladet og Adressa eller legge ned etersendt tv om du har journalistiske ambisjoner med driften. Sånn sett er kanskje TV Follos plan om å kjøpte TV Østfold et eksempel på det siste.
Innovation springs from solving a problem — a specific problem, not the grand problem of the future of news and society.
Jeff Jarvis
Det er alltid en interessant øvelse å tenke seg hva du ville gjort om du skulle etablere deg som din egen konkurrent. Om du klarer å løfte blikket litt fra måten ting alltid har vært gjort på, er det en god øvelse for å se styrker og svakheter med organiseringen i sin egen redaksjon.
Medieprofessor Jeff Jarvis på City University of New York ledet en gruppe som gjorde en tilsvarende øvelse under konferansen New Business Models for News nylig. Han stillte gruppa overfor følgende problemstilling:
What if a city, say Philadelphia, loses its paper tomorrow. What would you build in its place to serve the community?
Nedleggelsen som har vært signalisert tidligere i høst kom i går. Nedleggelsen av lokaltv-stasjonen er omtalt både i Journalisten og DT.no. Som tidligere skrevet tror jeg dette er et rett valg, slik markedet og seerutviklingen på tv og på nett har utviklet seg. DT-redaktør Geir Arne Bore beskriver det slik i bloggen sin:
- Levende bilder er for oss best distribuert på web og web-baserte kanaler som mobil. I vårt naturlige nedlsagsfelt er det 135000 som har adsl eller fiber og dermed kan se på dette. Vi har hatt en kraftig vekst i interssen for levende bilder på nett, og har nå over 30000 visninger i uka.
- Distribusjon gjennom lokal-tv er blitt mindre og mindre interessant, og vil bli kuttet fra årsskiftet. Årsakene er flere. Det er langt færre som kan motta dette. Konsesjonsområdet er redusert fra 130000 til 80000 potensielle seere. I tillegg blir tilgangen gjennom Riks-tv kraftig redusert gjennom døgnet. Av dette og andre grunner er lokal-tv også mindre kommersielt interessant for annonsører.
Oppdatering: Etter nedleggelsene av TV Østfold og TV Nord-Trøndelag forrige uke, sjekket Journalisten ståa i flere lokalkanaler landet rundt i denne saken.
Dette kan bli høsten da lokal-tvmarkedet endrer seg radikalt, og ikke fordi det blir mer lokaltv, slik visjonen for det digitale bakkenettet (delvis) var, men fordi mediehusene legger kanalene ned.
Nå står TV Østfold, eid av A-pressen gjennom Sarpsborg Arbeiderblad for tur. (Tidligere har jeg blogget om VF24 og DTTV). Også TV Nord-Trøndelag har blitt foreslått nedlagt.
Det er selvsagt trist når folk mister jobben, spesielt føler jeg dette overfor TV Østfold hvor jeg kjenner en del folk og som var konkurrent da jeg jobbet i NRK Østfold.
Likevel: Jeg mener dette er den eneste fornuftige løsningen. Å lage tv for eter er dyrt, og markedet for lokaltv er dårlig med mindre du bruker innmari mye ressurser.
Løsningen er enkel – levende bilder på nett for alle penga. Det er mye billigere for mediehusene å lage, folk er ville etter bra nettvideo, og mediehuset stryker et produkt i oppgang. De bør glemme å lage tradisjonelle TV-reportasjer på nett men satse på embedded video, liveoverføringer og andre merutnyttelser av de levende bildene.
TV Østfold sier nå opp alle ansatte, men SA sier de skal ha mer web-tv, men ingen er ansatt ennå. For deres skyld bør de sikre seg de videofolkene de kan.
I mediehusrapporten 08 som vi la ut på nett mandag, finner du også mye om hva vårt utvalg av medieledere tror om utviklingen innen tv og levende bilder på nett. Les mer på mediehus.org.
Ansvarlig redaktør i DT, Geir Arne Bore, skriver om mediehusets strategivurderinger i bloggen sin, og lenker til min post om det samme tema.
Vi trenger flere redaktører som åpner opp skottene rundt redaksjonen og deltar på denne måten. Bloggen til Geir Arne, Drammensgranitt, er interessant å følge med på.
Han blogger om ideer og synspunkter rundt Drammens Tidende spesielt og medieutvikling og journalistikk generelt. Er du i tillegg interessert i klatring får du i fullt monn hos Geir Arne.
Drammens Tidende melder seg, ifølge Journalisten, blant kanalene som vurderer å legge ned den etersendte lokalt-tvstasjonen. Som jeg skrev om VF24 for noen dager siden tror jeg det er et klokt valg.
DT har allerede gjort et interessant og etter min mening fornuftig valg når det gjelder en tv-stasjon av den størrelse i et lokalmarked. De har gått fra å se nett-tv som et biprodukt av tv-tv til å se tv-tv som et biprodukt av nett-tv.
Før hadde de en tradisjonell programlederstyrt tv-sending der hele sendingen gikk i loop og ble endret en gang om dagen. Nå lager de innslag primært til nett-tv, så blir disse spilt av automatisk som en spilleliste på tv-tv. Det har forenklet produksjonen og gjør at de slipper å bruke tid og ressurser på å sette sammen studiobaserte sendinger.
Å flytte alle ressursene til å lage best mulig nett-tv er bare neste skritt i denne prosessen.
Dersom det ikke er noen andre aktører som kan tenke seg å starte en konkurrende kanal eller på annen måte ta over lisensen ser jeg få negative konsekvenser av et slikt strategisk valg. Langt mer sannsynlig er det at lokale konkurrenter og nasjonale aktører med lokale ambisjoner kan melde seg på på nett-tv-fronten.
Overgangen fra analoge til digitale konsesjoner kan være et naturlig tidspunkt for mediehus å revurdere sin posisjon i lokal-tvmarkedet. I det digitale nettet skal de fylle seks og en halv time hver dag. Selv om du kjører deler av denne sendetiden i loop er det svært ressurskrevende å lage så mye lokalt basert tv bra nok til at du får et så stort publikum at det lønner seg.
Aftenposten vant tidligere denne uka prisen for årets reportasje i MBLs tv-prisdryss. MBL måtte tidligere i høst i all hast opprette en egen kategori for nett-tv, da mediehusene uten tradisjonelle eterkanaler begynte å sende inn bidrag.
Samtidig vurderer mediehuset Tønsbergs Blad å legge ned lokal-tv-stasjonen VF24, som gamle TV Vestfold har hett de siste årene. Kanalen har i tillegg til en nettutgave egen analog frekvens der de sender en studiobasert sending i loop dagen lang.
Brukerne har blitt godt vant. Lokal-tv kanalene har i alle år levd, om ikke nødvendigsvis levd godt, på at de leverte levende bilder fra små og store hendelser i det nære og halvnære området. Når alle kan publisere video og gjør det, holder det ikke lenger bare å være nær.
De er små og mellomstore avisbaserte mediehus som i dag eier de fleste gamle lokal-tvkanalene. Kun et fåtall tjener penger. Distribusjon over eteren er innmari dyrt. I en tid der selv de store kanalene taper seere, kan man spørre seg hvorfor de små som ikke tjener penger forsetter å drive. Særlig når de samme mediehusene gjerne opplever eksplosjonsartet vekst på nett-tv. Særlig når det er kutt mange steder og nedgang for bransjen.
Problemet blir selvsagt å overbevise eierne om at redaksjonen skal kutte ut etersendingene (og de annonsekronene de faktisk innebærer) og beholde folkene til å lage journalistikk for nett-tv.