Tagged: medieutvikling

Lærdom fra Dagbladet.nos nettdesign

Kanalsjef i Dagbladet.no Jon Reidar Hammerfjeld snakket om hvilke erfaringer de har gjort gjennom flere runder med designendringer og –eksperimenter på Nonas årskonferanse i dag. Her er et konsentrat av presentasjonen hans:

Innholdet må bestemme layouten på saken og forsiden. I de fleste nettaviser i dag er formen den sammen uansett innhold. Brukervennlighet er avhengig av fleksibilitet.

Du må ha mulighet til å bruke mye areal på store saker, uavhengig av hvor mange store saker du har på en gang.

Dagbladets lesere scroller mye og navigerer lite. Da db.no som første norske nettavis kuttet ut venstremenyen med over 200 lenker gikk klikktallet opp.

Fleksibel forsidelayout er vesentlig. Skal du lage god journalistisk presentasjon kan du ikke være låst til faste bokser. Faste bokser gjør det umulig å bruke størrelse for å prioritere saker.

Du må kunne justere størrelse på tekst og bilder fritt, avhengig om det er tittel eller bilde som har det vesentligste journalistiske innholde for den enkelte saken.

Skap kaos i layouten på forsiden. Dersom du alltid har de samme linjene og de samme størrelsene på boksene på sidene blir brukerne så vant til strukturen at den mister sin verdi som formidler. Selv nye saker oppfattes som gamle fordi mønstrene er kjente for blikket fra tidligere besøk.

Kaos og brudd i mønsteret skaper oppmerksomhet. Etter at Dagbladet.no kuttet ut de faste strukturene på forsiden for ett år siden har sidevisninger gått opp med 52 prosent og unike brukere med 23 prosent.

Video i fullbredde på forsiden funker bra, men videoen må samtidig fungere som et stillbilde.

Den nye artikkellayouten fjernet 95 prosent av alle elementene brukerne kunne klikke på. Lenker i brødteksten – de saksunike lenkene – ble beholdt. Trafikken økte som resultat.

Folk bruker gjerne tid og leser lenge på nett om sakene er godt skrevet. Dagbladet har hatt lengre tekster på nett enn på papir siden 2002. Bernt Jacob Oksnes reportasje Den usynlige fra Magasinet på nett hadde en lesetid på 8 minutter i gjennomsnitt. Normal lesetid for hele papiravisen er 15-20 minutter.

Share

Jeg bytter jobb

Jeg har fått ny jobb som redaksjonell utvikler i Edda Medielab. Der skal jeg jobbe med journalistiske utviklingsprosjekter i Eddas mange mediehus.  Jeg har hatt fem supre år på IJ der jeg har fordypet meg i nettjournalistikk og flerkanalspublisering i alle avskyggninger og fått arbeide tett på svært mange norske redaksjoner.  Men som kursleder får du aldri følge prosjekter fra start til mål. Det får jeg nå. Jeg gleder meg til å ta fatt når jeg begynner til høsten.

Share

Wired klar for Ipad – men hvem bestemmer prisen?

Wired slapp for en stund siden denne videoen om hvordan de ser for seg bladet i ipad-utgave. (Fyldig analyse og kommentarer på NRKBeta.no.)

Bloggen E-marketeer tar opp spørsmålet om hvorvidt det blir innholdsleverandørene på den ene siden eller teknoligileverandørerne som Apple og Amazon, eventuelt reklamekjøperne, som dikterer prisnivået pådenne typen digitale publikasjoner.

In December, a consortium of publishers including Time Inc., Conde Nast, Meredith, Hearst and News Corp. announced a joint venture to create a digital storefront for their magazine titles.

Details have been scarce so far, but this group has made it clear they will try to work both ends of the monetization scale: advertising and subscriptions. The subtext is that they’re trying to prevent retailers and/or device makers (read Amazon and Apple) from controlling the digital pricing or the experience.

Jeg har tidligere omtalt Bonniers konsept for magasiner på lesebrett og Ipads mulige prisnivå i Norge.

Share

Hva vil ipad koste i Norge?

ipad

(Som alle andre netthoder må jeg også ha en post om ipad.) Jeg har lekt litt med tall på hva ipad kan komme til å koste i Norge. Jeg tar utgangspunkt i prisforskjellen mellom forskjellige sammenlignbare MackBook-utgaver i Apples amerikanske og norske nettbutikk. Prispåslaget i Norge for enkleste utgave av MacBook 13″, MackBook 15″ og MacBookAir er henholdsvis 41, 47 og 43 prosent. Vel og merke dersom jeg har regnet riktig. Journalister er som kjent ikke helt stødige i matte.

Går vi ut fra et påslag på 45 prosent vil Ipad ha følgende priser i Norge:

Wifi:

16GB = usd 723,55 = nok 4234,05

32GB = usd 868,55 = nok 5082,56

64GB = usd 1013,55 = nok 5931,07

Wifi + 3G:

16GB = usd 912,05 = nok 5337,12

32GB = usd 1057,05 = nok 6185,63

64GB = usd 1202,05 = nok 7034,13

Anslaget er bare et anslag. Jeg har ikke tatt for meg alle MackBookmodellene  som beregningsgrunnlag, ei heller Iphone. For 3g-modellen er anslaget enda mindre å stole på siden det trolig kommer rabbaterte tilbud med bindingstid hos teleoperatørene. Men det gir en pekepinn.

Ellers tenker jeg dette på bakgrunn av de første rapportene.

Dette kan være dingsen som gjør det enkelt og praktisk gjennomførbart for mediene å ta betalt for innhold på nett siden så mange allerede har et kundeforhold til Itunes. Men mediene må samtidig utvikle produkter som egner seg for formatet. Siden du også kan surfe på nettet på denne må ipadutgaven ha noe mer enn det du får gratis på nettutgaven. Unikt innhold i en redigert totaltpakke blir avgjørende. Mediene må levere noe mer enn bare breaking news. Publikum som rapporterer via twitter og tilsvarende vil alltid slå oss på fart. Du må ha unike gode journalistiske saker, som avslører og forklarer sammenhenger, ikke bare informerer. Du kan heller ikke basere mesteparten av innholdet på klipp- og lim. Hvis ikke har du neppe en vare folk vil betale for. Kort sagt: Bare journalistikken kan redde journalistikken.

Ipaden kan bli den første dingsen som i Norsk sammenheng klarer å levere deg en slik type innhold elektronisk så enkelt at du gidder å bruke penger på det. Kindles forsøk med NY times viser at det kan funke. Derfor er det viktig å skaffe seg Ipad med 3g slik at du slipper å tenkte på å koble det til wifi for å oppdatere innhold. Meningsløst å være avhengig av en håpen wifi-sone for å være oppdatert.

En avgjørende faktor blir hvor populær iPad blir i Norge. Vil denne duppeditten appellerer til de store massene i Norge, eller om folk er happy med enten å bruke telefon eller den bærbare pcen. Vi er glad i å kjøpe dingser her til lands men prisen blir selvsagt avgjørende. Dersom Ipad får samme prispåslag i Norge som de bærbare datamaskinene til Apple (ca 43-45 %) kommer den billigste utgaven til å koste ca 4200 og den billigste med 3g ca 5300. Det er selvsagt bare en spekulasjon at påslaget blir det samme, men jeg tror at en pris som dette vil skremme mange bort fra produktet i første omgang. Dette er dyrt iforhold til en del netbooks og vil kanskje skremme bort en del brukere som ikke ser poenget med å bruke så mye penger når de allerede har en telefon med intenett og mp3-spiller og en laptop. Uten å være et massefenomen vil ikke ipad kunne generere nok inntekter for mediene i det norske markedet.

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Mag+ og Bonnier Beta Lab og framtiden for nyheter og magasiner på lesebrett

Juleferien er over og her kommer en post om den av de riktig kule tingene på leseplate/tablet-fronten som dukket opp på slutten av 2009, og som gir meg troen på nyhets/featureinnhold kan fungere langt bedre på leseplater enn det dagens leseplateteknologi åpner for.

Mag+ from Bonnier on Vimeo.

Sjekk ut denne videoen og les på Bonniers utviklingsblogg Beta Lab. Det er mange som har kommentert den allerede – bare sjekk denne posten med “initial reactions”. Her er mine umiddelbare tanker .

Dette konseptet svarer på en av de store problemene med dagens leseplater og nyhets/magasin/featureinnhold. Dagens leseplater som for eksempel Kindle er laget for bøker. Dermed er de så langt som råd er optimalisert for å lese lange sammenhengende tekster. Dette er ideelt for romaner. Du følger historien side for side framover. Allerede ved fagbøker begynner Kindle å bli kjelkete i bruk.

Et trekk ved lesing av fagbøker er at du ofte leser dem stykkevis, og ukronologisk for å bruke det ordet på å ikke nødvendigvis lese kapitlene i den rekkefølgen de er skrevet. Det er forholdsvis greit å hoppe fra kapittel til kapittel via menyen, men det er tungvint å bla raskt bakover i boka for å finne tilbake til den illustrasjonen eller siden du ikke helt husker hvor  var. Ofte husker du heller ikke noen spesifikke ord så søkfunksjonen er ikke til hjelp.

Nyheter og magasiner er enda mer ukronologiske. Noen leser dem forfra, andre bakfra, andre igjen hulter til bulter. Det er fryktelig krøkkete på Kindel, og sikkert de fleste andre eksisterende lesebrett. Mag+ vil gjøre dette innmari lett.

Mag+ ivaretar dessuten den visuelle estetikken bedre enn dagens leseplater, som altså primært er bokplater. Den gjør det også mye lettere å oppleve magasin/nyhetsproduktet som en redigert og kurert pakke. Du kan sitte og bla i den akkurat som en papiravis/et magasin. Med et sideveis sveip hopper du lett fra starten av en artikkel til starten av neste, mens man på Kindlen (i det minste når det gjelder NY Times) enten må bla det gjennom hele teksten, eller velge fra en liste av artikkeltitler.

Share

Hvordan sosiale medier og mobiltelefoner endrer journalistikken


Police Slog Through 40,000 Insipid Party Pics To Find Cause Of Dorm Fire

Fanget opp denne parodien fra foredraget til Dr. David Nordfors som leder Innovation Journalism-programmet på Stanford University.

Oppdatering:

Kom på denne klassikeren om samme tema fra The Daily Show:

The Daily Show With Jon Stewart Mon – Thurs 11p / 10c
Twitter Frenzy
www.thedailyshow.com
Daily Show
Full Episodes		 Political Humor Health Care Crisis
Share

Vi deler alt fra studieturen om sosiale medier i San Francisco

Denne uka er jeg i San Francisco med en gruppe norske journalister for å lære mer om sosiale medier og nye nettverktøy. Studieturen er finansiert av STUP. Blant selskapene vi skal møte er wikipedia, youtube, qik, seesmic, fwix.com og printcasting.com. Når vi møter de forskjellige kan dere se i programmet.  (Husk tidsforskjellen!)

bloggebilde

Totalt er vi 14 norske journalister og du kan følge alle på denne twitterlisten @nedrelid/sanfran. Det som er relevant for kurset blir tweetet med enmeord #stupsf. Siden vi er i California ligger vi ni timer etter Norge. Dermed kommer mesteparten av livetvitringen til å skje mens nordmenn flest sover.

Deltakerne vil dele innhold løpende på allskens platformer. Så mange at det ikke utenvidere er lett å lage en samlet oversikt. Men vi skal gjøre så godt vi kan med å samle alt på denne bloggen stup.mojoevolution.com.

Jeg arrangerer kurset sammen med Frank Barth-Nilsen fra NRK Kompetanse. Det kommer mer her – bare å følge med.

Share

Foredrag om kvalitet i nettjournalistikk på Gull og Gråstein 2009

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha holdt foredrag på journalistkonferansen Gull og Gråstein. Tema var nyhetsjournalistikk på nettet. Hva som er bra og hva som er dårlig. Presentasjonen fra foredraget ligger ute på Slideshare og lenker til de fleste eksemplene og nettmediene som ble nevnt ligger på min profil på Delicious med taggen “gogg”.

Jeg synes det var morsomt og fikk god respons fra full sal. Mange innsiktsfulle spørsmål og innspill underveis.

Beklageligvis kan jeg ikke få med meg resten av programmet, men både du og jeg kan følge konferansen på twitter på emneord #gogg.

Share

Nettavisene viser styrke, lokaltv på sotteseng – mediehusrapporten 2009

I formiddag har vi publisert Mediehusrapporten 2009. Dette er en undersøkelse vi på IJ gjør sammen med BI der vi ser på flermediale arbeids- og organisasjonsformer i et utvalg av norske mediehus. Rapporten og alle resultatene finner du på mediehus.org . Jeg skriver likevel litt her også siden en del av funnene er interessante ut fra perspektivet denne bloggen har:

Nettavisene er ikke lenger lillebror i mediehusene. Selv om det fortsatt er lite inntjening å skryte av sier de fleste redaktørene at nett er en hovedkanal det satses på. Integrasjon har på mange måter satt seg i kulturen, og er ikke lenger noe ekstra sjefene må kuske folk for å få til.Radio og TV-kanalene i mediehusene sliter. Flere har kuttet drastisk i lokal-tv og går mer og mer over til nett-tv. Det er ikke usannsynlig med flere nedleggelser av lokal-tv-kanaler.

Dessuten fant vi ut at versjonering av enkeltsakerer på vei ut,  i den forstand at den mer eller mindre samme saken publiseres på flere kanaler med litt kosmetiske endringer. I stedet satses det på utnyttelse av de forskjellige virkemidlene de enkelte kanalene har til å speile forskjellige sider av saken i de forskjellige kanalene.

De fleste mediene vi undersøker er også veldig opptatt av sosiale medier og brukerdialog. Ikke alle vet fasiten på hvordan de skal utnytte dette i journalistisk sammenheng, men de fleste jobber med å få det til. Det er oppløftende å se hvordan redaktørene prioriterer å få til slike tiltak i tunge tider.

Sjekk ut mer på mediehus.org

Share

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet

Jeg har stor respekt for presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Hans kunnskap om journalistikkens prinsipielle sider er stor, og hans integritet er sterk. Jeg er derimot ofte uenig med ham når det handler om journalistikk på nett og i nye former. I en artikkel om konsekvenser av nedskjæringer i mediene i Aftenposten 29. august bar det riktig galt avsted for Kokkvold. Dersom han er sitert rett av Jan Gunnar Furuly, hvilket jeg normalt ikke har grunner til å betvile, sa han:

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

(Tillegg: Se utfyllende og forklarende kommentar fra Per Edgar Kokkvold nederst i bloggposten.)

Dette er, med respekt å melde, javngodt med å avskrive diktsamlinger i bokform fordi det utgis langt flere romaner. Påstanden kan, om man leser med vranviljens briller på, også skape det feilaktige inntrykket at hoveddelen av journalistikken i avisene er gravende.

Continue reading →

Share

IJ-seminar om valg og sosiale medier

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar
@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

IJ har seminar om valg og sosiale medier i VG Auditoriet i Akersgata i formiddag. Følg tvitringen på #ijseminar fram til avslutningen kl 13.30.

Før lunsj prater Jodi Williams, onlinestrateg fra Obamakampanjen, statssekretær Hadia Tajik (ap), redaktør Geir Arne Bore (dt.no), og mediekommentator Jan Omdahl (db.no). Etter lunsj prater kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (sv) før vi avslutter med en paneldebatt. Hele programmet finner du her. Du kan stille spørsmål til panelet via twitter med emneord #ijseminar.

Jeg legger ut bilder med cc-lisens på flickr.com.

Share

New York Times Reader – avisenes framtid eller keiserens nye klær

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.
Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.

I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale.  Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.

På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)

I motsetning til en del  e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.

Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.

Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.

Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.

Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.

Oppdatering:

Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY  Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Share

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

Share

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

Mer om hva Alan Rusbridger sa da han besøkte Berlin finner du hos taz.
Share

BTV og TV Aftenbladet legges ned: Vil etersendt lokal-tv overleve utenfor NRK?

Heller ikke denne nedleggelsen kom som noen overraskelse. BTVs endelikt er i stor grad beretningen om en varslet død, for å omskrive romantittelen noe. Tidligere BT-redaktør Einar Hålien varslet BTVs nedleggelse da vi intervjuet ham i forbindelse med fjorårets mediehusundersøkelse. Nå foreslår redaktør Trine Eilertsen å legge ned kanalen, forsette med video på web og kutte femten stillinger i prosessen. 

Klubbleder Arild Berg sier til egen avis at å fortsette kampen mot nedleggelse ville være å kjempe mot vindmøller. Opprhettholdelse av BTV som etersendt lokaltv vil neppe være en seier i samme divisjon som med Don Quijotes kamp for de svundne æresbegreper. Men for en gang skyld er allusjonen til Cervantes verk svært treffende brukt. Don Quijote er en drømmer og idealist som kjemper for det han tror på, uten å realitetene ta inn over seg. Både Eilertsen og Berg har nok sett det væpneren Sancho Panza så; At virkeligheten er blitt en annen der den gamle tids måter å gjøre ting på har spillt falitt.  Det er rett og slett svært ressurskrevende å fylle en hel sending med bra nok lokal-tv-stoff til å få et publikum som kaster av seg i reklamekroner.

Aftenbladet ligger an til 100 millioner kroner i inntektssvikt, ifølge avisen selv. Kuttet i TV Aftenbladet fra 25,4 til 11 årsverk og overgang til rene etersendinger er et fornuftig trekk i den sammenhengen. Men det må smake surt at nedleggelsen kommer bare håndfull dager etter den store seieren om tvsendt politisk reklame i EMD

Som jeg blogget om flere ganger i høst da de første nedleggelsene ble varslet: Jeg tror de fleste regionale og lokale mediehusene med egne tv-kanaler kommer til å slite i det digitale bakkenettet, med de ekstra sendeforpliktelsene det innebærer. Det skal bli spennende å følge TV Adressa og AN TV i Bodø. Begge sa i Mediehusundersøkelsen at de ville satse sterkt på de utvidede sendingenen. Men, det var i fjor. Før det smalt i verdensøkonomien og før alle  ble tvunget til kutt.

Share

Store norske leksikon endelig åpnet for brukerredigering

I dag ble Store norske leksikon, snl.no blant venner, åpnet for brukerredigering på nettet. SNL 2.0, som den omtales om i ymse blogger, har også blitt gratis å bruke fra nyttår. Åpningen ble varslet allerede i september, etter at de endelig skjønte at forretningsmodellen der de krevde betaling for et produkt som var mindre attrativt for brukerne enn deres gratis konkurrenter ikke holdt helt vann.

Siden september har leksikonet har brukt tiden til blant annet å få på plasse et systemt med fagansvarlige, en slags tillitsmenn a la wikipedia som har litt mer makt enn den jevne bidragsyter.De fagansvarlige skal gi artikler de godkjenner et slags kvalitetsstempel.

Dette er litt annereledes enn i Wikipedia der redaktørene stort sett nøyer seg med å rydde litt opp i artiklene, eventuelt merke de som manger vesentlige ting, og sperre enkeltartikler for redigering når det bærer skikkelig galt avsted. Jeg lurer på hvordan brukerne vil reagere på godkjenningsregimet fra Snl. Ellers har Eirik Newth gjort en ok gjennomgang av førsteinntrykkene på bloggen sin.

Share

Robert Picard om nyhetenes framtid

Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.

Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.

Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.

Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.

Share

Her kan du lese liveblogggene og tweetene fra mediehusseminaret på IJ

Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)
Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)

Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.

Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.

Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share