Tagged: nettjournalistikk

New York Times Reader – avisenes framtid eller keiserens nye klær

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.
Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.

I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale.  Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.

På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)

I motsetning til en del  e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.

Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.

Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.

Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.

Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.

Oppdatering:

Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY  Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Share

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

Share

Google News Timeline – noe nyhetsmediene burde lære av

Google News Timeline ble forrige uke lansert på Google Labs. Tjenesten er en fiffig måte å visualisere arkivinnhold på som jeg har nevnt såvidt i en av kommentarene i bloggposten om flash og video på nettet.

Google Timeline - et søk etter "swine flu" med dagsvisning
Google Timeline – et søk etter <swine flu>

Det er en rekke søkemuligheter og visningsmuligheter. Du kan søke på arkivstoff tilbake til 1800-tallet og velge visning på dag, uke, måned, år eller tiår. Du kan finne saker for lange perioder eller bare noen dager, og du kan tildels velge kilder selv om foreløpig er begrenset til amerikanske nyheter, nyhetsbilder, videoer, sportsresultater, blogger, en del kunst- og kulturinformasjon og wikipedia.

Dette er en brennfin måte å presentere arkivinnhold på, hvor sammenstillingen i seg selv kan gi større innsikt enn bare summen av enkeltsakene. Dette burde mediene lære av. Her er det store muligheter for journalistisk presentasjon. Enten kan redaksjonen selv bruke teknikken for å visualisere utviklingen av en enkeltsak, eller de kan legge til rette for at brukerne kan lage tidslinjer ut fra arkivet selv. Det ene utelukker på ingen måte det andre.

Les også Why did Google create News Timeline and not newspapers? i PDA – The Digital Content Blog på Guardian.co.uk

Share

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

Mer om hva Alan Rusbridger sa da han besøkte Berlin finner du hos taz.
Share

Smp.no fikk Eddas innovasjonspris for politisk direkteblogging

Eddas interne journlalistpriser ble delt ut i gå. Vinneren av Innovasjonsprisen gikk til Sunnmørsposten, smp.no, for prosjektet Bystyret interaktivt. Her kombinerte redaksjonen webtv-overføring og direkteblogging fra  et budsjettmøte i bystyret. Leserne kunne diskutere seg i mellom og stille spørsmål til journalisten som dekket møtet for redaksjonen. Juryen begrunnet prisen slik:

Vår favoritt i denne klassen observerte at engasjementet rundt lokaldemokrati og politiske verv var dalende, og bestemte seg for å ta den politiske dekningen videre slik at folk kunne delta på en helt ny måte – på nettet. Det ga støtet til prosjektet Bystyret Interaktivt, der budsjettmøtet ble direkteoverført på web-tv og liveblogget underveis, med kommentarer og avstemninger fra leserne. Brukergenerert innhold ble trukket inn i debatten og i bloggen. Det ble lenket aktivt til ekstern informasjon med “voksenopplæring” i bystyrearbeid og politikk, og med tilbud om teknisk brukerstøtte.

Jeg synes dette er et godt eksempel på bruk av nye teknologiske muligheter, koblet med de sosiale medienes kraft og samfunnsoppdraget, som en av journalistikkens helt sentrale verdier. Dersom du vil se det i aksjon planlegger Smp.no en ny runde på et politisk møte torsdag denne uka.

I åpenhetens navn:

Jeg kjenner flere av de involverte. Min sjef på IJ Trine Østlyngen satt i juryen, og mannen bak ideen, Sunnmørspostens Stig Vågnes, var i fjor høst med på en studietur om sosiale medier jeg arrangerte for STUP til USA.

Share

Eksempler på god og dårlig bruk av flash og video i nettnyheter

I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)

Innbakt video:

Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.

I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.

Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)

Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):

Andre krav til kvalitet

Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.

Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.

Oppdatering:

Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.

Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.

Flashpresentasjoner

Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.

Lydbilder, bildespill eller soundslides

Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.

Google maps og journalistisk presentasjon.

Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen  Google Maps Mania.

Spill som faktapresentasjon

I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.

Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:

«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)

Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.

Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.

Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.

Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.

Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.

Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.

Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.

Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.

Share

Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)
Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.

Tema for forelesningen er:

“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”

Fra biografien hans:

He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.

Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.

Share

VGNetts analyse av partiledernes taler og hvordan den kunne blitt enda bedre

VGNett er flinkte til å ta i bruk ny arbeidsmetodikk og nye presentasjonsformer på nettet. Denne uka gjorde de bra arbeid med analysene av partiledernes taler. Gjennom forskjellige sett med ordskyer vises forskjellige karakteristika ved talene, som hvor ofte “jeg” brukes i forhold til “vi”, hvilke ord som brukes hyppigst, hvor lange setninger etc.

VGs ordskyanalyse av partiledernes taler
VGs ordskyanalyse av partiledernes taler

Saken er laget av Tom Byermoen, som jeg ikke kjenner, og John Bones, som ofte lager datastøttet journalistikk som dette. Som både språkinteressert  og nettjournalistikknerd frydes jeg over sånne saker som dette. Det gir et annet perspektiv på talene og meningen i dem enn de rene innholdsanalysene som politiske kommentarorer stort sett kommer med. Flashpresentasjonen der leseren får en rekke forskjellige innganger i materialet er oversiktlig og nyttig.

Jeg har likevel et par ankepunkter. Grunnlaget for analysen er partiledernes taler på siste landsmøte, hentet fra partienes nettsteder, altså én tale for hver partileder. Det er et lovlig tynt materiale for å si noe bastant om en persons talestil ut fra en kvantitativ analyse som dette. Jeg skulle gjerne sett at de hadde brukt langt flere taler fra hver, for å luke ut tilfeldige fenomener i tiden, som gir store utslag på statistikken. Jeg tviler for eksempel sterkt på at Dagfinn Høybråten generelt sett har ordet “Wilberforce” som det nest mest brukte i sine taler, eller “Malawi” som det fjerde mest brukte. Å slå fast at “Slik er språket til politikerne” basert på dette er, for å bruke Siv Jensens tredje mest brukte ord, “lettvint”.

En annen svakhet er at to av talene analysens baserer seg på er muntlig framført, mens resten er hentet fra manus. Det er all grunn til å tro, som VGNett selv påpeker, at den muntlige framføringen kan fravike manus kraftig. Dermed blir det ikke rett sammenlikningsgrunnlag. Et tredje ankepunkt er at dette er en ren kvantifiserende analyse basert på enkeltord. Mening og sammenheng tas ikke med i betraktningen. Det er derfor umulig å vite om Jens Stoltenbergs “vi” betyr regjeringen, partiet, landet eller en annen gruppe han er med i.

Da jeg var på Car-konferansen i Houston i fjor vår blogget jeg om en litt mer avansert utgave av slike tekstanalyser og hvordan Tom Torok i NYTimes hadde brukt dem:

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

Alberto Gonzales' forklaring til kongressen kjørt gjennom Many Eyes.

Many Eyes-teknologien gir mer anvendelige analyser fordi den baserer ordskyen på hvilke syntaktiske og semantiske sammenhenger et ord står i og ikke bare på hvor mange ganger ordet forekommer. Dette gir et riktigere og mer interessant bilde av talenes retoriske struktur, og kan avsløre tendeser i talen som det ellers må en nitid nærlesing for å avsløre.

Teknologien er gratis. Neste skritt for VGNett, eller andre, burde være å kjøre et tosifret antall taler fra hver av partilederne gjennom Many Eyes.

Share

Nettjournalistikkens linselus

Linselusene, folk som sniker seg med på bildet når det sendes tv fra forball og andre offentlige tilstelninger, har inntatt nettjournalistikken. Måten de sniker seg inn på er Twitter. Jeg oppdaget fenomenet for første gang i dag i forbindelse med dekningen av det store raset i Namsos. Som under Schipol-ulykken for et par uker siden har Dagbladet.no en feed med alle tweeter som innhold ordet #Namsos som del av sin dekning. Dette synes åpenbart noen, nærmere bestemt twitterbrukerne Talgje og Dynnamitt, er artig å utnytte. Med en klassisk “se jeg er på tv”-begeistring tvitrer de tull med #namsos i meldinga for å komme på Dagbladet.

Hva er dette tegn på, bortsett fra at to tullebukker synes det er stas å tulle?

Kanskje at Twitter nå er blitt et massefenomen i Norge, og ikke bare en hot nisjegreie blant nettjournalister og andre nettentusiaster?

Share

Sosiale medier og Schipol-ulykken

Det tweets som bare det fra den tragiske Turkish Air-ulykken på Schipol. Den første på stedet var Nipp som twettet fra mobilen. Flere har fulgt på og tweeter med stikkord #schipol.

Norske journalister var tidlig ute med å viderebringe tweetene.  Dagbladet og Jan Omdahl er som alltid raskt på banen og la ut nipps twitterfeed på deres artikkel om ulykken. Det samme gjorde nrk som la opp en direkteblogg fra coveritlive som hentet alt som tweetes med stikkord #schipol i saken sin.

VG lenker videre til både nipps og sin egen twitterfeed i sin sak. I følge min kollega Ingeborg Volans undersøkelser slo twitter norske medier med omlag 20 minutter på ulykken.

Share

Robert Picard om nyhetenes framtid

Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.

Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.

Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.

Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.

Share

Her kan du lese liveblogggene og tweetene fra mediehusseminaret på IJ

Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)
Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)

Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.

Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.

Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share

Ti ting journalister må vite om nettet i 2009

John Thompson i Journalism.co.uk postet i går en tipunkters oversikt over verktøy og kunnskap journalister bør ha om nettet i 2009.

De tre første dreier seg om twitter, rss, og forskjellen mellom lenkende journalistikk og klill-og-lim-journalistikken.  Lista er godt sammensatt og har mange bra lenker. Den funker bra både som oppsummering for den erfarne og som startpunkt for den som vil lære mer.

Siden jeg skriver lærebok i nettsøking for journalister om dagen likte jeg spesielt punkt 6:

Google is your friend. But if you are not using advanced search techniques, you really have no idea what it is capable of.

Share

Tung bloggstart på det nye året, men fine ting å se fram til

Snart en måned siden forrige post. Vi er langt inne i det nye året og bloggen har vært død siden før jul. Ikke bra. Grunnen er mye arbeid. Snart skal kollega Ståle Kofoed og jeg levere manus til en bok om nettsøking for journalister. Dessuten har jeg hatt mye å gjøre med planleggingen av Mediehusseminaret på IJ femte og sjette februar. Det blir knall bra. På talerlisten er både Paul Bradshaw og Mackenzie Warren. Seminaret er åpent for alle med interesse for utviklingen innen journalistikk og medier.

Share

Fin nettpresentasjon av Obama-regjeringen

Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece
Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece

Har skrevet om Obamas bruk av sosiale medier før, nå om norske mediers dekning av mannen. Aftenpostens Atle Brunvoll har laget en finfin flash  av hvilke folk Obama hanker inn til regjeringspostene i saken «Her er Obamas superlag».  Deilig å se at noen bruker nettets muligheter til å overlate vinkling og inngang i stoffet til leseren. Continue reading →

Share

Askercrime.org

Budstikka har lansert en ny hendelseslogg med oppdateringer fra politiet, litt etter modell fra Adrian Holovatys smått klassiske chicagocrime.org, som nå er en del av tjenesten everyblock.com. Der Adrian får sine data automatisk fra politiet må foreløpig Budstikka skrive inn hendelsene manuelt. Men jobben vil betale seg. På sikt vil Budstikka her ha en verdifull informasjonsbase de kan få mye ut av i mange journalistiske sammenhenger. Snart kommer dessuten integrasjon med budstikkas hendelseskart, skriver redaktør Dag Otter Johansen i Budstikka multimedia på den splitter nye bloggen sin.

Alle de følgede domenene er forresten ledige fortsatt:

  • askerkrim.no
  • askerkrim.org
  • askercrime.org
  • askercrime.no
  • bærumskrim.no
  • bærumskrim.org
  • baerumskrim.no
  • baerumskrim.org
  • barumskrim.no
  • barumskrim.org

Noe å tenke på, Dag?

Share

Drammens Tidende: Automatisk oversatte polske nyheter om storbrannen

Branntragedien i Drammen der mange polske håndverkere omkom er selvsagt store nyheter i Polen. Drammens Tidende har satt sammen en feed av automatisk oversatte nyheter fra polske medier om saken. Utgangspunktet er feeden fra et søk på ordet Drammen i den polske utgaven av Google News. Denne har Edda-utvikler Christoph Schmitz som lagde dette etter DT-redaktør Geir Arne Bores idé. Christoph kjørt gjennom Yahoo Pipes og tilbake gjennom Googles automatiske oversetter som tar innholdet fra polsk til norsk.

Resultatet er språklig sett litt rufsete, noen ganger blir det veldig rart. Det skyldes både at datamaskiner ikke er klarer å skjønne flertydigheten i språk, men også at Google tar oversettelsen i to steg. Først fra polsk til engelsk og så derfra til norsk. Det blir dermed en ekstra kilde til feil og misforståelser.

Continue reading →

Share

Om du skulle bygge opp en redaksjon fra null i dag, hvordan ville den sett ut?

Innovation springs from solving a problem — a specific problem, not the grand problem of the future of news and society.

Jeff Jarvis

Det er alltid en interessant øvelse å tenke seg hva du ville gjort om du skulle etablere deg som din egen konkurrent. Om du klarer å løfte blikket litt fra måten ting alltid har vært gjort på, er det en god øvelse for å se styrker og svakheter med organiseringen i sin egen redaksjon.

Medieprofessor Jeff Jarvis på City University of New York ledet en gruppe som gjorde en tilsvarende øvelse under konferansen New Business Models for News nylig. Han stillte gruppa overfor følgende problemstilling:

What if a city, say Philadelphia, loses its paper tomorrow. What would you build in its place to serve the community?

Continue reading →

Share

Drammens Tidende legger ned tv-kanalen

Nedleggelsen som har vært signalisert tidligere i høst kom i går. Nedleggelsen av lokaltv-stasjonen er omtalt både i Journalisten og DT.no. Som tidligere skrevet tror jeg dette er et rett valg, slik markedet og seerutviklingen på tv og på nett har utviklet seg. DT-redaktør Geir Arne Bore beskriver det slik i bloggen sin:

  • Levende bilder er for oss best distribuert på web og web-baserte kanaler som mobil. I vårt naturlige nedlsagsfelt er det 135000 som har adsl eller fiber og dermed kan se på dette. Vi har hatt en kraftig vekst i interssen for levende bilder på nett, og har nå over 30000 visninger i uka.
  • Distribusjon gjennom lokal-tv er blitt mindre og mindre interessant, og vil bli kuttet fra årsskiftet. Årsakene er flere. Det er langt færre som kan motta dette. Konsesjonsområdet er redusert fra 130000 til 80000 potensielle seere. I tillegg blir tilgangen gjennom Riks-tv kraftig redusert gjennom døgnet. Av dette og andre grunner er lokal-tv også mindre kommersielt interessant for annonsører.

Oppdatering: Etter nedleggelsene av TV Østfold og TV Nord-Trøndelag forrige uke, sjekket Journalisten ståa i flere lokalkanaler landet rundt i denne saken.

Share