Tagged: nyhetsdesign

Lærdom fra Dagbladet.nos nettdesign

Kanalsjef i Dagbladet.no Jon Reidar Hammerfjeld snakket om hvilke erfaringer de har gjort gjennom flere runder med designendringer og –eksperimenter på Nonas årskonferanse i dag. Her er et konsentrat av presentasjonen hans:

Innholdet må bestemme layouten på saken og forsiden. I de fleste nettaviser i dag er formen den sammen uansett innhold. Brukervennlighet er avhengig av fleksibilitet.

Du må ha mulighet til å bruke mye areal på store saker, uavhengig av hvor mange store saker du har på en gang.

Dagbladets lesere scroller mye og navigerer lite. Da db.no som første norske nettavis kuttet ut venstremenyen med over 200 lenker gikk klikktallet opp.

Fleksibel forsidelayout er vesentlig. Skal du lage god journalistisk presentasjon kan du ikke være låst til faste bokser. Faste bokser gjør det umulig å bruke størrelse for å prioritere saker.

Du må kunne justere størrelse på tekst og bilder fritt, avhengig om det er tittel eller bilde som har det vesentligste journalistiske innholde for den enkelte saken.

Skap kaos i layouten på forsiden. Dersom du alltid har de samme linjene og de samme størrelsene på boksene på sidene blir brukerne så vant til strukturen at den mister sin verdi som formidler. Selv nye saker oppfattes som gamle fordi mønstrene er kjente for blikket fra tidligere besøk.

Kaos og brudd i mønsteret skaper oppmerksomhet. Etter at Dagbladet.no kuttet ut de faste strukturene på forsiden for ett år siden har sidevisninger gått opp med 52 prosent og unike brukere med 23 prosent.

Video i fullbredde på forsiden funker bra, men videoen må samtidig fungere som et stillbilde.

Den nye artikkellayouten fjernet 95 prosent av alle elementene brukerne kunne klikke på. Lenker i brødteksten – de saksunike lenkene – ble beholdt. Trafikken økte som resultat.

Folk bruker gjerne tid og leser lenge på nett om sakene er godt skrevet. Dagbladet har hatt lengre tekster på nett enn på papir siden 2002. Bernt Jacob Oksnes reportasje Den usynlige fra Magasinet på nett hadde en lesetid på 8 minutter i gjennomsnitt. Normal lesetid for hele papiravisen er 15-20 minutter.

Share

Wired klar for Ipad – men hvem bestemmer prisen?

Wired slapp for en stund siden denne videoen om hvordan de ser for seg bladet i ipad-utgave. (Fyldig analyse og kommentarer på NRKBeta.no.)

Bloggen E-marketeer tar opp spørsmålet om hvorvidt det blir innholdsleverandørene på den ene siden eller teknoligileverandørerne som Apple og Amazon, eventuelt reklamekjøperne, som dikterer prisnivået pådenne typen digitale publikasjoner.

In December, a consortium of publishers including Time Inc., Conde Nast, Meredith, Hearst and News Corp. announced a joint venture to create a digital storefront for their magazine titles.

Details have been scarce so far, but this group has made it clear they will try to work both ends of the monetization scale: advertising and subscriptions. The subtext is that they’re trying to prevent retailers and/or device makers (read Amazon and Apple) from controlling the digital pricing or the experience.

Jeg har tidligere omtalt Bonniers konsept for magasiner på lesebrett og Ipads mulige prisnivå i Norge.

Share

Dt.no oppsummerer Buskerudbenken-prosjektet etter 120 dager

I forbindelse med valget skrev jeg litt om buskerudbenken.dt.no. Det er en automatisk side som aggeregerer innhold stort sett fra Stortinget.no og utvalgte nettaviser. I dag oppsumerer digitalredaktør Rino Andersen prosjektets første 120 dager på bloggen sin.

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.

Buskerudbenken er et godt norsk eksempel på god databasebasert aggregeringsjournalistikk. Siden gir stadig oppdatert informasjon i en sammenstilling du ikke får noe annet sted, uten behov for manuell oppdatering. Den er nyttig både for publikum og for journalistene som kan bruke den til utgangspunkt for andre saker siden sammenstillingen av dataene viser sammenhenger man kanskje ikke ville tenkt på ellers.

Rino Andersen vil gjerne ha innspill til videreutvikling av tjenesten.

Share

Hva vil ipad koste i Norge?

ipad

(Som alle andre netthoder må jeg også ha en post om ipad.) Jeg har lekt litt med tall på hva ipad kan komme til å koste i Norge. Jeg tar utgangspunkt i prisforskjellen mellom forskjellige sammenlignbare MackBook-utgaver i Apples amerikanske og norske nettbutikk. Prispåslaget i Norge for enkleste utgave av MacBook 13″, MackBook 15″ og MacBookAir er henholdsvis 41, 47 og 43 prosent. Vel og merke dersom jeg har regnet riktig. Journalister er som kjent ikke helt stødige i matte.

Går vi ut fra et påslag på 45 prosent vil Ipad ha følgende priser i Norge:

Wifi:

16GB = usd 723,55 = nok 4234,05

32GB = usd 868,55 = nok 5082,56

64GB = usd 1013,55 = nok 5931,07

Wifi + 3G:

16GB = usd 912,05 = nok 5337,12

32GB = usd 1057,05 = nok 6185,63

64GB = usd 1202,05 = nok 7034,13

Anslaget er bare et anslag. Jeg har ikke tatt for meg alle MackBookmodellene  som beregningsgrunnlag, ei heller Iphone. For 3g-modellen er anslaget enda mindre å stole på siden det trolig kommer rabbaterte tilbud med bindingstid hos teleoperatørene. Men det gir en pekepinn.

Ellers tenker jeg dette på bakgrunn av de første rapportene.

Dette kan være dingsen som gjør det enkelt og praktisk gjennomførbart for mediene å ta betalt for innhold på nett siden så mange allerede har et kundeforhold til Itunes. Men mediene må samtidig utvikle produkter som egner seg for formatet. Siden du også kan surfe på nettet på denne må ipadutgaven ha noe mer enn det du får gratis på nettutgaven. Unikt innhold i en redigert totaltpakke blir avgjørende. Mediene må levere noe mer enn bare breaking news. Publikum som rapporterer via twitter og tilsvarende vil alltid slå oss på fart. Du må ha unike gode journalistiske saker, som avslører og forklarer sammenhenger, ikke bare informerer. Du kan heller ikke basere mesteparten av innholdet på klipp- og lim. Hvis ikke har du neppe en vare folk vil betale for. Kort sagt: Bare journalistikken kan redde journalistikken.

Ipaden kan bli den første dingsen som i Norsk sammenheng klarer å levere deg en slik type innhold elektronisk så enkelt at du gidder å bruke penger på det. Kindles forsøk med NY times viser at det kan funke. Derfor er det viktig å skaffe seg Ipad med 3g slik at du slipper å tenkte på å koble det til wifi for å oppdatere innhold. Meningsløst å være avhengig av en håpen wifi-sone for å være oppdatert.

En avgjørende faktor blir hvor populær iPad blir i Norge. Vil denne duppeditten appellerer til de store massene i Norge, eller om folk er happy med enten å bruke telefon eller den bærbare pcen. Vi er glad i å kjøpe dingser her til lands men prisen blir selvsagt avgjørende. Dersom Ipad får samme prispåslag i Norge som de bærbare datamaskinene til Apple (ca 43-45 %) kommer den billigste utgaven til å koste ca 4200 og den billigste med 3g ca 5300. Det er selvsagt bare en spekulasjon at påslaget blir det samme, men jeg tror at en pris som dette vil skremme mange bort fra produktet i første omgang. Dette er dyrt iforhold til en del netbooks og vil kanskje skremme bort en del brukere som ikke ser poenget med å bruke så mye penger når de allerede har en telefon med intenett og mp3-spiller og en laptop. Uten å være et massefenomen vil ikke ipad kunne generere nok inntekter for mediene i det norske markedet.

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Fwix.com – automatisk aggregerte lokale nyheter

darian1

Fwix.com er et nystartet selskap som samler lokale nyhetssaker, stort sett fra bloggere, mange av dem tidligere journalister. Lenkene distribueres gjennom widgets som andre nettsider kan bruke

- We basically distribute links that generate traffic to bloggers.

For å sikre kvalitetsinnhold kurerer de hvilke bloggere de henter stoff fra. Mange av dem er tidligere journalister som har mistet jobben i alle kuttene amerikanske medier har gjennomgått i det siste.

Darian Shirazi mener frykten og respekten for Google og andre søkemotorer som den eneste måten å generere trafikk på . Sosiale medier er allerede en stor trafikk driver, mens widgets er en annen måte. Selskapet er stort sett en søkemotor som tjener penger på å ha reklame i widgetene.

Upi.com er en av flere nyhetstjenester som bruker widgetene fra fwix.com. Hele lokalnyhetstjenesten i byer der fwix.com samler inn stoff er basert på widgetene. Brukere kan selv lage sine egne widgets gjennom et system de har kalt adwire og som står for inntekten til selskapet, selv om de ikke tjener særlig med penger ennå.

Fwix har 150 millioner sidevisninger og 5.000.000 unike brukere i måenden, 13 måneder etter lanseringen og dekker nå 12o byer i USA, UK og Irland. De har pr i dag stort sett engelskspråklinge kilder, men overgang til også å dekke andre språk er teknisk lite komplisert og de har planer om å gjøre det.

Iphone-applikasjonen har funksjonalitet for at folk selv kan bidra med nyhetsbilder og informasjon om hendelser der de er, men denne er lite brukt.

Shirazi har stor tro på aggregerte nyhetsnettsteder, dersom den klarer å rangere og oppdatere nyhetene raskt nok og godt nok. Han ser også en framtid for nyhetsnettsteder som blander aggregering og egen innholdsproduksjon.

Væremåten hans er typisk for kulturen blant nyskaperne i Silicon Valley:

- Part of the internet business is messing up a lot and learing from your mistakes.  For å få til ting må du bare prøve og lære av feilene. Han siterer grunnleggeren av Linkedin Reid Hoffman,If you are not embarrassed by the first version of your product, you‘ve launched too late”

Han kom på ideen til fwix.com da han var på ferie i Europa og ikke kunne finne ett nettsted med et bredt nyhetsbilde hjemmefra, slik at han slapp å gå innom en haug med nettaviser. Europa er forøvrig det eneste stedet han faktisk leser papiraviser:

- I read news on paper when I’m in Europe and can sit in a café. It’s like going to a museum

Share

VGNett crowdsourcer svinevaksine

vaksineguiden

VGNett bruker crowdsourcing til å kartlegge hvordan vaksineringen skjer i alle landets kommuner med vaksineguiden.no.  De har satt opp alle landets kommuner med en wiki for hver hvor folk kan gå inn og legge til informasjon. Samtidig har ligger redaksjonelt produsert informasjon i rammeverket rundt. For eksempel en plugg hvor du kan du legge til VGs influensadekning til Facebookprofilen din. Et godt eksempel på journalistikk i samarbeid med brukene.

Lurer du på noe om hvordan tjenesten er satt opp kan du sikkert spørre  @renesvendsen .

(Og ja, jeg vet det skal være “svineinfluensavaksine”, men jeg synes “svinevaksine” er et morsomere ord)
Share

Foredrag om kvalitet i nettjournalistikk på Gull og Gråstein 2009

Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha holdt foredrag på journalistkonferansen Gull og Gråstein. Tema var nyhetsjournalistikk på nettet. Hva som er bra og hva som er dårlig. Presentasjonen fra foredraget ligger ute på Slideshare og lenker til de fleste eksemplene og nettmediene som ble nevnt ligger på min profil på Delicious med taggen “gogg”.

Jeg synes det var morsomt og fikk god respons fra full sal. Mange innsiktsfulle spørsmål og innspill underveis.

Beklageligvis kan jeg ikke få med meg resten av programmet, men både du og jeg kan følge konferansen på twitter på emneord #gogg.

Share

Norsk valgdekning på nett

I en post om nettdekningen av valget litt utpå kvelden valgdagen lovte jeg å komme tilbake med en mer fyldig gjennomgang av hvordan norske medier dekket valget, og da spesielt valgnatten. Siden da har tida gått veldig fort, og jeg har ikke kommet så langt som til å skrive posten.

Heldigvis har andre gjort det. Aftenpostens John Einar Sandvand har i sin blogg Betatales.com laget en greit oversikt over hvordan nye muligheter ble brukt til journalistisk presentasjon på nettet under valgnatta. Han konkluderer:

  • News sites try to be as quick as possible in presenting the latest results
  • Several of the sites had prepared interactive graphics which where automatically updated as the results came in
  • Services like Coveritlive and Twitter were used to report live from the different party headquarters
  • News sites increasingly provide a platform for users to discuss the election resuts with each other. This was done by integrating Twitter hashtags into the news content as well as through use of Facebook Connect.

Ellers gjorde DT.no og Eddas utvikler Christoph Schmitz et fint eksempel på aggregrende car/nettjournalistikk med oversiktsiden over Burskerudbenken. De henter inn tilgjengelig informasjon over hvordan representatene opptrer på tinget. Inspirasjonen kommer trolig fra blant andre Adrian Holovatys Congress-prosjekt i Washington Post , New York Times Represent-prosjekt som de fikk Knight-Batten-prisen for innovasjon i journalistikk for i år, og sikkert også Espen Andersens prosjekter i NRK og Budstikka.

buskerudbenken

Share

New York Times Reader – avisenes framtid eller keiserens nye klær

Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.
Skjermbilde av New York Times Reader 2.0 for Windows Vista. Siden jeg ikke er abonnent ser dere at en del av seksjonene i venstremargen er låst.

New York Times kom i forrige uke med versjon 2.0 av sin New York Times Reader. Det er et adobe air-program der du kan lese en elektronisk utgave av papiravisen, med noe lenker (men så langt jeg kan se) ingen reklame. Gjennom Reader får du både alt innhold fra papir, samt breaking news, video og noe stofffra nettutgaven. Reader-utgaven oppdateres hvert femte minutt.

I utgangspunktet sliter jeg litt med å skjønne hvorfor jeg skal bruke dette programmet. Det er egentlig bare en egen nettleser som låser meg til New York Times-innhold. Jeg får mindre frihet, men litt flere saker mot at jeg er villig til å betale.  Samtidig sikrer avisa seg min oppmerksomhet siden jeg må ut av programmet og inn i et annet for å få innhold fra andre.

På den positive siden: Designen er veldig ryddig og lettlest. Særlig måten den viser mye tekst på gjør at du kan lese lenger i artikkelen i samme skjermbilde. Du kan navigere både via lenkene i venstermargen eller du kan bla til neste/forrige artikkel med piler nederst på siden. (Man blar altså.)

I motsetning til en del  e-papirfantaster som holder hardt på at sånne readere skal være mest mulig like papir, har NYT innkludert typiske webmuligheter som video og lenker. Alle lenkene jeg har testet går til nytimes.com og de åpner seg i den vanlige nettleseren din. Ikke helt sikker ennå om det er ganske irriterende, eller bare litt.

Det var de første inntrykkene. Mer kommer, om reader klarer å lokke meg tilbake.

Vil du vite mer om tankene bak finner du en bloggpost vice president for digtal produksjon Rob Larson skrev noen dager før lanseringen av 2.0-utgaven.

Her er diskusjonen på twitter om NYT Reader.

Edda-utvikleren Christoph Schmitz har også skrevet litt om NYT Reader i sin blogg.

Oppdatering:

Lurer på om jeg skal koste på meg et abonnement for en måned for å teste dette. Uten å kjøpe tilgang er det nemlig liten vits i å bruke dette NY  Times Reader. Dette er selvsagt også poenget med hele programmet – å få folk til å betale for innhold på nettaviser. Jeg er usikker på om readeren har nok positive unike sider ved seg til at jeg gidder. I første omgang synes jeg dette prosjektet er langt mer interessant som et designmessig alternativ til tradisjonell scrolle-layout på nettsidene.

Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Slik ser en enkeltartikkel ut i New York Times Reader
Share

Google News Timeline – noe nyhetsmediene burde lære av

Google News Timeline ble forrige uke lansert på Google Labs. Tjenesten er en fiffig måte å visualisere arkivinnhold på som jeg har nevnt såvidt i en av kommentarene i bloggposten om flash og video på nettet.

Google Timeline - et søk etter "swine flu" med dagsvisning
Google Timeline – et søk etter <swine flu>

Det er en rekke søkemuligheter og visningsmuligheter. Du kan søke på arkivstoff tilbake til 1800-tallet og velge visning på dag, uke, måned, år eller tiår. Du kan finne saker for lange perioder eller bare noen dager, og du kan tildels velge kilder selv om foreløpig er begrenset til amerikanske nyheter, nyhetsbilder, videoer, sportsresultater, blogger, en del kunst- og kulturinformasjon og wikipedia.

Dette er en brennfin måte å presentere arkivinnhold på, hvor sammenstillingen i seg selv kan gi større innsikt enn bare summen av enkeltsakene. Dette burde mediene lære av. Her er det store muligheter for journalistisk presentasjon. Enten kan redaksjonen selv bruke teknikken for å visualisere utviklingen av en enkeltsak, eller de kan legge til rette for at brukerne kan lage tidslinjer ut fra arkivet selv. Det ene utelukker på ingen måte det andre.

Les også Why did Google create News Timeline and not newspapers? i PDA – The Digital Content Blog på Guardian.co.uk

Share

Eksempler på god og dårlig bruk av flash og video i nettnyheter

I formiddag har jeg holdt et foredrag for en del nettfolk i NRK om bruk av innbakt video i nettsaker, eller “embedded video” som det heter på engelsk. Her er en samling av eksempler jeg brukte i dette foredraget. Mest ment som en service til tilhørerne, men kanskje andre kan ha glede av dem også. (Kom gjerne med innspill eller andre eksempler i kommentarfeltet.)

Innbakt video:

Siden NRK har en forholdsvis stor stab som lager video for TV og relativt lite folk som lager eller tilrettelegger video spesielt for nett, er selvsagt mesteparten av videoinnholdet som er tilgjengelig for publisering tradisjonelle tv-reportasjer. De er ment som selvstendige enheter som skal fortelle en hel historie alene. Dette funker brillefint på TVTV og når de spilles av i NETT-TV-spilleren.

I en del saker virker det som om blir tv-reportasjen først brukt som grunnlag for tekstsaken og deretter innbakt i sin helhet i teksten. Samme historie fortelles altså mer eller mindre to ganger, i stedet for at de to forskjellige formatene brukes til på fortelle de elementene de er egnet for. En enkel måte å gjøre det på er foreksempel at tv-reportasjene redigeres slik at bare de mest visuelle elementene er igjen. Ting som utspiller seg, intervjuer der hvordan personen snakker eller oppfører seg forteller mer enn bare ordene han eller hun uttaler og så videre. Fakta og abstrakte sammenhenger overlates til teksten.

Her er noen saker der jeg mener videoene med hell kunne redigeres ned, eller eventuelt kuttes ut, erstattes med grafikk, faktabokser, eller tekst. Eventuelt kunne mer av råstoffet til tv-reportasjen blitt brukt, feks mer av intervjuene. (Eksemplene er valgt ut fordi de er typiske ikke fordi de er spesielt dårlige eller enestående bra.)

Her er noen saker der tekst og video utfyller hverandre og skaper merverdi for brukeren (selv om overgangen fra tekst til video kanskje kunne vært mer presis og videoen i noen tilfeller kunne vært strammere redigert):

Andre krav til kvalitet

Vi kan ikke bruke samme kvalitetskrav til video på nett som på tv. Dette gjelder spesielt tekniske krav. Youtube har vist oss at folk gjerne ser på rufste og skrale klipp dersom innholdet er interessant for dem.

Klipping, kamerastabilitet, lysetting og sånt er underordnet. Noen klassiske videoer som illustrerer dette er Zapruderfilmen fra drapet på Kennedy, publikums mobilvideoer etter undergrunnsbombene i London i 2005 og de mange hjemmevideoene av folk som slår seg på ymse tv-programmer. Innholdet er det altoverskyggende.

Oppdatering:

Jeg ser at det er behov for å nyansere dette avsnittet. Tekniske kvalitet er underordnet innholdsmessigkvalitet. Det betyr ikke at teknisk kvalitet er uviktig.Spennende innhold med god teknisk kvalitet er selvsagt bedre enn spennende innhold i dårlig teknisk kvalitet.

Jo mer sofistikerte og god vant brukerne blir, desto mer stiller de også krav til teknisk kvalitet. Men når valget står mellom spennende innhold i litt dårlig kvalitet og litt kjedelig innhold i toppkvalitet vinner det første. Du trenger ikke være en god retoriker om historien er spennende i seg selv, men det hjelper. En kjedelig historie blir bare litt mindre kjedelig av å være godt fortalt.

Flashpresentasjoner

Her er eksempler på journalistisk bruk av flash.

Lydbilder, bildespill eller soundslides

Dette er en spesiell variant av flashpresentasjoner som flere medier har brukt med stort hell. Burde ha stort potensiale for NRK med all den lydkompetansen som finnes der, selv om stillbilder ikke er noe bedriften har stor tradisjon for.

Google maps og journalistisk presentasjon.

Flere redaksjoner bruker google maps mye og til mye rart. En måte er for eksempel eddaavisenes hendelseskart der ulykker og slikt registreres med geografisk posisjon. En litt mer avansert måte er å kombinere tidslinje og google kart slik det er gjort i denne oversikten over pirate bay-saken. Et sted å finne flere eksempler til glede og inspirasjon er bloggen  Google Maps Mania.

Spill som faktapresentasjon

I denne bloggposten fra i fjor skrev jeg litt om bruk av interaktive nyhetsspill. Magne Hansen i NRK tipset om denne nylige bloggposten fra Paul Bradshaw som tar opp samme tema med litt mer teoripondus. Spesielt liker jeg betraktningene til Nick Diakopoulos og hans kollega Adam Rice i Georgia Tech Journalism and Games Project.

Diakopoulos ser muligheten for en journalistikk som ikke fokuserer på det uvanlige men på det normale:

«Games offer a format that would wean away from the current emphasis on unusual and inopportune events, focusing instead on more process-oriented journalism.» (Gjengitt i Onlinejournalismblog.com)

Adam Rice mener denne typen presentasjon egner seg spesielt bra til visse typer gravejournalistikk, “interpretive investigatie reporting ” og siterer bokklassikeren The Elements of Journalism av Bill Kovach og Tom Rosenstiel i bloggposten Investigative Reporting and Games.

Interpretive reporting develops as the result of careful thought and analysis of an idea as well as dogged pursuit of facts to bring together information in a new, more complete context that provides deeper public understanding. It usually involves more complex issues or sets of facts than a classic exposé. It reveals a new way of looking at something as well as new information about it.

Han trekker fram Class matters-prosjektet til Nytimes.com som eksempel.

Enron Blame game er en gammel traver som har et fint brukergrensesnitt. Egentlig er ikke dette et spill – men det kalles nå det siden designen er hentet fra en gammel parodi på tv-konkurransen Wheel of fortune.

Gotham Gazette har, som jeg skrev i fjor, lagd en rekke nyhetsspill. En av de siste er Balance der du skal prøve å få New York City-budsjettet i balanse, og dermed må sette deg inn i de proriteringer og oppgaver byens ledelse har ansvaret for.

Foreignpolicy.com har laget Dreamteam der du selv kan sette sammen et lag av rådgivere for president Obama.

Oiligarchy gir deg muligheten til å være oljemagnat og den utforske økonomiske og miljømessige utviklingen siden andre verdenskrig.

Du finner mange flere eksempler i blogposten til Paul på Onlinejournalismblog.com.

Share

DN.no gjør om hele forsiden til en annonse

 

DN.no tester ut bruk av hele forsiden på nettavisen til reklame
DN.no tester ut bruk av hele forsiden på nettavisen til reklame

 

 

Nettutgaven til Dagens Næringsliv tester i dag ut en ny form for reklame på forsiden. Første gang du går til www.dn.no i dag sendes ut via adressen www.dn.no/forsideannonse ser så godt som all plassen brukes til annonsen over. Bare en liten boks vies redaksjonelt innhold, med lenke videre til den egentlige forsiden.  Litt i tråd med det fiske Helsingin Sanomat har gjort en del på papir. I Norge har nå nedlagte Moss Dagblad gjort det på papir.

Jeg er ikke helt sikker på effekten. Jeg reagerte som jeg pleier å gjøre når jeg kommer til et nettsted med flash-intro. Det første jeg gjør er å lete etter “skip intro”-lenka.  Jeg fester meg lite ved innholdet i reklamen/introen, utover at det irriterer meg. I Dn.no-tilfellet går irritasjonen utover både nettstedet og annonsøren Mercedes.

Jeg  vet ikke hvor mye oppmerksomhet en slik annonse får av brukerne. Jeg tror at det ikke er mye. Spesielt siden de bare viser annonsen første gang man besøker siden. (Jeg måtte bytte nettleser for å få den opp igjen, slik at jeg kunne ta en skjemdump til denne bloggposten.) 

Når jeg går til dn.no har jeg et konkret behov, enten generelt å bli oppdatert på ståa for næringslivsnyheter, eller at jeg er på jakt etter noe spesielt. Alt som står i veien for det behovet er et irritasjonsmoment. Regner med at DN.no hanker inn godt med kroner på dette siden de tør å tukle med brukerne sine på denne måten. 

Skulle gjerne hatt mer fakta på hvordan slike annonser påvirker trafikken og brukernes holdning til nettstedet. Ifølge Kristine Løwe er det ikke første gangen DN.no gjør dette, men det sjokkerer brukerne hver gang. Men hva har det å si for trafikken??

Share

VGNetts analyse av partiledernes taler og hvordan den kunne blitt enda bedre

VGNett er flinkte til å ta i bruk ny arbeidsmetodikk og nye presentasjonsformer på nettet. Denne uka gjorde de bra arbeid med analysene av partiledernes taler. Gjennom forskjellige sett med ordskyer vises forskjellige karakteristika ved talene, som hvor ofte “jeg” brukes i forhold til “vi”, hvilke ord som brukes hyppigst, hvor lange setninger etc.

VGs ordskyanalyse av partiledernes taler
VGs ordskyanalyse av partiledernes taler

Saken er laget av Tom Byermoen, som jeg ikke kjenner, og John Bones, som ofte lager datastøttet journalistikk som dette. Som både språkinteressert  og nettjournalistikknerd frydes jeg over sånne saker som dette. Det gir et annet perspektiv på talene og meningen i dem enn de rene innholdsanalysene som politiske kommentarorer stort sett kommer med. Flashpresentasjonen der leseren får en rekke forskjellige innganger i materialet er oversiktlig og nyttig.

Jeg har likevel et par ankepunkter. Grunnlaget for analysen er partiledernes taler på siste landsmøte, hentet fra partienes nettsteder, altså én tale for hver partileder. Det er et lovlig tynt materiale for å si noe bastant om en persons talestil ut fra en kvantitativ analyse som dette. Jeg skulle gjerne sett at de hadde brukt langt flere taler fra hver, for å luke ut tilfeldige fenomener i tiden, som gir store utslag på statistikken. Jeg tviler for eksempel sterkt på at Dagfinn Høybråten generelt sett har ordet “Wilberforce” som det nest mest brukte i sine taler, eller “Malawi” som det fjerde mest brukte. Å slå fast at “Slik er språket til politikerne” basert på dette er, for å bruke Siv Jensens tredje mest brukte ord, “lettvint”.

En annen svakhet er at to av talene analysens baserer seg på er muntlig framført, mens resten er hentet fra manus. Det er all grunn til å tro, som VGNett selv påpeker, at den muntlige framføringen kan fravike manus kraftig. Dermed blir det ikke rett sammenlikningsgrunnlag. Et tredje ankepunkt er at dette er en ren kvantifiserende analyse basert på enkeltord. Mening og sammenheng tas ikke med i betraktningen. Det er derfor umulig å vite om Jens Stoltenbergs “vi” betyr regjeringen, partiet, landet eller en annen gruppe han er med i.

Da jeg var på Car-konferansen i Houston i fjor vår blogget jeg om en litt mer avansert utgave av slike tekstanalyser og hvordan Tom Torok i NYTimes hadde brukt dem:

Et annet verktøy de bruker for å se sammenhenger i store tekstmengder et Many Eyes fra IBM. Verktøyet er gratis å bruke, men dataene du bruker det på blir synlig for alle, hvilket selvsagt kan være et aber for en journalist som vil bruke det på kildemateriale. Many Eyes visualiserer sammenhenger og datamengder på flere måter. En av dem viser hvor mange ganger ord står i sammengheng, ved å gjøre ordene mindre eller større, som en tag cloud. Her er systemet brukt på forklaringen til daværende justisministerkandidat Alberto Gonzales under utspørringen i kongressen.

Alberto Gonzales' forklaring til kongressen kjørt gjennom Many Eyes.

Many Eyes-teknologien gir mer anvendelige analyser fordi den baserer ordskyen på hvilke syntaktiske og semantiske sammenhenger et ord står i og ikke bare på hvor mange ganger ordet forekommer. Dette gir et riktigere og mer interessant bilde av talenes retoriske struktur, og kan avsløre tendeser i talen som det ellers må en nitid nærlesing for å avsløre.

Teknologien er gratis. Neste skritt for VGNett, eller andre, burde være å kjøre et tosifret antall taler fra hver av partilederne gjennom Many Eyes.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share

Fin nettpresentasjon av Obama-regjeringen

Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece
Skjermdump fra www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2788679.ece

Har skrevet om Obamas bruk av sosiale medier før, nå om norske mediers dekning av mannen. Aftenpostens Atle Brunvoll har laget en finfin flash  av hvilke folk Obama hanker inn til regjeringspostene i saken «Her er Obamas superlag».  Deilig å se at noen bruker nettets muligheter til å overlate vinkling og inngang i stoffet til leseren. Continue reading

Share

NRK ber folket om hjelp til nettdesign

NRK skal legge om nyhetsdesignen sin, og ber folket om hjelp. Det vil si, de ber leserne av bloggen NRK BETA om hjelp. Så langt har 18 kommentert, med til dels lange og godt begrunnede innspill. Enkel bruk av prinsippet at flere hoder tenker bedre enn få, eller crowdsourcing som det heter på fjongt. Godt tiltak!

Her er bloggposten og kommentarene.

Share

Redesign av nettsider er en dårlig ide

Redesign av sidene dine bør være en absolutt siste utvei. Stort sett er redesign et uttrykk for at det har kommet nye sjefer eller at webutviklerne kjeder seg på jobben.” Utsagnet kommer fra Gerry McGovern som skriver dette på bloggen sin “New Thinking”. Han mener redesign av sider som ikke funker ofte er som å male over råtne kledningsbord og tro at huset blir bedre.

Poenget er: Utvikling av gode nettsider og god nettkommunikasjon er en prosess som må pågå hele tiden. Det er innholdsproduksjonen og infrastukturen som ligger under som er avgjørende, påpeker McGovern. Forsåvidt ikke en skremmende unik innsikt, men det er greit å bli minnet på det.

Dette gjelder selvsagt for nyhetsnettsteder. Folk kommer ikke til nettstedet ditt utelukkende for designet. Det er alltid innholdet de kommer for. Men å tro at designet ikke betyr noe er å skyte seg selv i foten. Det hjelper ikke med knakende godt innhold laget av dyktige og godt organiserte folk, om designet ikke er lett og intuitivt å bruke. Dersom to like innhold presenteres forskjellig vil design og brukervennlighet avgjøre. Samt en del word of mouth og hype selvsagt.

Litt i samme gate er et annet innlegg på samme blogg: The best websites are useful and ugly. Det får meg til å tenke på hva Torry Pedersen sa under vj-konferansen på IJ i april 2007:

- Jeg kjemper hver dag mot folk i staben for å beholde den stygge forsida vår.

Dette fra redaktøren av Norges mest besøkte nettavis.

New Thinking by Gerry McGovern: Web redesign is bad strategy

Share