Tagged: personvern

Tilgang til offentlige data i Norge og utlandet

Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens
Foto: My Melting Brain - Creatice Commons-lisens

De siste dagene har det vært en del skriving og prating om tilgang på offentlige datasett. I løpet av få dager har den britiske portalen for offentlige data data.gov.uk blitt lansert og Olav Anders Øvrebø m.fl på UiB har presentert rapporten Fakta først om tilgang til data i offentlig sektor. Fra før har vi den amerikanske portalen data.gov. På NRK Beta og kanskje spesielt på Origobloggen har det vært interessante diskusjoner. Mange har etterlyst en tilsvarende tjeneste i Norge – og det er kanskje lys i tunellen takket være Semicolonprosjektet som jobber for å lage en felles datastandard i det offentlige og tilrettelegge for offentlig tilgang til data. ( Du kan laste ned en presentasjon av prosjektet fra hjemmesiden deres.)

Den nye offentlighetsloven sikrert tilgang til data på linje med andre offentlige dokumenter. Slik tilgang er et viktig utgangspunkt for å drive analytisk datastøttet journalistikk som kan avsløre sammenhenger og fenomener i samfunnet på en annen måte enn tradisjonell journalistikk kan. (I tillegg åpner slik datatilgang selvsagt for en rekke nyttige tjenester og applikasjoner uten direkte journalistisk formål.)

Hittil har de som har drevet med slik journalistikk i Norge ofte vært tvunget til enten lange krangle/forhandlingsrunder med mer eller mindre velvillige offentlige etater eller, dersom dataene er blitt publisert på nett, å sette opp skjermskrapinger med roboter som kopiere ned dataene.

Semicolonprosjektet skal forhåpentlig gjøre det lettere å få tilgang til data. Målet er  “semantisk og organisatorisk interoperabilitet i kommuniserende og samhandlende organisasjoner” i det offentlige, intet mindre.  Forenklet betyr det at målet er å lage en standard for hvordan det offentlige registerer data, hva de registrere og hvordan de gjøres tilgjengelige. For oss i det offentlighe skal det blir enklere både å få data, samkjøre data fra flere etater og vite hva som faktisk registeres slik at man kan komme med kvalifiserte krav om innsyn.

Vi på IJ har hatt kontakt med Per Myrseth i DNV som har ansvar for deler av prosjektet. Han tar imot innspill fra journalister om hva slags data de ønsker tilgang til først.

Foreløpig er dette et prøveprosjekt som går noen år for å lage en slik felles standard. Så langt jeg har forstått har det ikke blitt gjort noe vedtak om standarden faktisk skal tas i bruk. Men forhåpentlig ender dette ut i en portal a la data.gov og data.gov.uk og ikke bare forsvinner når prosjektperioden til Semicolon er over.

Share

Askercrime.org

Budstikka har lansert en ny hendelseslogg med oppdateringer fra politiet, litt etter modell fra Adrian Holovatys smått klassiske chicagocrime.org, som nå er en del av tjenesten everyblock.com. Der Adrian får sine data automatisk fra politiet må foreløpig Budstikka skrive inn hendelsene manuelt. Men jobben vil betale seg. På sikt vil Budstikka her ha en verdifull informasjonsbase de kan få mye ut av i mange journalistiske sammenhenger. Snart kommer dessuten integrasjon med budstikkas hendelseskart, skriver redaktør Dag Otter Johansen i Budstikka multimedia på den splitter nye bloggen sin.

Alle de følgede domenene er forresten ledige fortsatt:

  • askerkrim.no
  • askerkrim.org
  • askercrime.org
  • askercrime.no
  • bærumskrim.no
  • bærumskrim.org
  • baerumskrim.no
  • baerumskrim.org
  • barumskrim.no
  • barumskrim.org

Noe å tenke på, Dag?

Share

Viktig seier for datastøttet journalistikk i Norge

Asker og Bærumsbudstikke og deres eiendomsbase, utviklet av Espen Andersen, er ikke i strid med personvernloven. Det har nå både personvernnemnda og datatilsynet slått fast. Dermed har norske medier vunnet en viktig seier for åpen bruk av informasjon. Eiendomsbasen er et av de beste norske eksemplene på databasesentrert journalistikk. Gjennom redaksjonens journalistiske programmering og tilrettelegging av informasjon kan publikum utforske sammenhenger og trender i eiendomsmarkedet i Asker og Bærum over de siste årene.

Leverandøren av grunnlagstallene, Norsk Eiendomsinformasjon (NE), hadde klagd inn Budstikka til datatilsynet, fordi NE mente at eiendomsbasen ikke var et journalistisk produkt, men bare et forretningstilbud avisa drev med for å få bedre annonseinntekter. Det ville NE ikke ha noe av at avisa gjorde, hvertfall ikke uten å betale mer til NE.

Nå har NE tapt både hos datatilsynet og klageinstansen personvernnemnda. Nemndas begrunnelse gir en viktig presisering for norske medier:

Personvernnemnda mener Budstikkas eiendomsbase er et journalistisk produkt som har blitt redaksjonelt bearbeidet, men påpeker i tillegg at redaksjonell bearbeidelse uansett ikke er et krav etter loven. Også gjengivelse av rene faktaopplysninger, som for eksempel resultatlister, kan være journalistisk virksomhet

Pressemeldingen om saken: Eiendomsoverdragelser på Internett – Datatilsynet – personvern og informasjonssikkerhet

Share

Kan Google se inn i soverommet ditt, og bør du bekymre deg for det?

I kveld skal jeg være med på radioprogrammet Kveldsåpent (NRK P1) for å snakke om den nye funksjonen street view i Google Maps. I likhet med A9.com og Windows Local Search før dem har Google nå tatt bilder av alle hus i alle gater i en rekke amerikanske byer og koblet dem til kartsøket sitt slik at du kan “gå” opp og ned gatene og se deg rundt. Metoden er relativt enkel:
De har koblet et spesialkamera til en bil som kjører rundt og tar bilder samtidig som de registrerer gps-data for hvert bilde.

Men – å ta så mange bilder i større og mindre byer fører uvergelig til at folk blir fotografert i mer eller mindre pinlige situasjoner, mens de kler på/av seg innenfor soveromsvinduet, tisser på offentlig sted osv. Magasinet Wired samler på eksempler på pinlige eller rare situasjoner funnet i Street View.

Det er klart det er pinlig for de som blir tatt bilde av. Det er ikke moro å få offentlighetes lys over såvidt private sysler. Men om du er så bekymret for uønsket oppmerksomhet kan det være en idé å holde private gjerninger til det private rom. Kler du av deg med åpent vindu må du regne med at noen ser deg. Tisser du på offentlig sted så gjør du det nettopp offenlig.

Så har du selvsagt maks uflaks når kamerabilen fra verdens største søkemotorselskap farer forbi akkurat i det øyeblikket. Men er det overvåking vi bør bekymre oss for? Neppe – det er ikke systematisk og det er tilfeldig. Du har rett og slett uflaks. Det kan enkelt forhindres med å oppføre seg skikkelig på offentlig plass. Den statistiske sjansen for den jevne amerikaner for å bli avbildet av Google i uheldige omstendigheter på offentlig sted er dessuten langt mindre enn å bli utsatt for grov vold eller kvestet i trafikken. Google sier de vil fjerne “upassende” bilder. Men det kan nok vise seg å være en vanskelig øvelse. De krever svært mye dokumentasjon på at du som klager er deg selv. (I mellomtiden kan både den ene og den andre kopiere bildet og publiserer det på annet hold, utenfor Googles kontroll.)

Åkke som; det finnes så mye annet jeg heller ville bruke tid på å engste meg for. Du bør være langt mer bekymret over alle mer eller mindre offisielle overvåkningskameraene som finnes, alle bompasseringer med bilen som registreres, hvordan teleselskapene kan følge dine bevegelser så lenge du har mobilen i lomma, hvordan det amerikanske etterretningsbyrået NSA overvåker mobil- og internettrafikk, og ikke minst hvordan hvem som helst kan ta bilde av deg med mobilen selv i ganske private situasjoner og publisere dem for all verden. Her er det all mulig grunn til bekymring fordi hverdagen din er gjennomsyret av dette.

Det synes også datatilsynet som har skrevet om det i sin siste personverrapport, samt har laget nettstedet dubestemmer.no (beregnet på ungdom) om hvor grensene går.

Vi må venne oss til at vi lever i en annen offentlighet enn før. Når vi står på busstasjonen eller sitter i parken, er vi ikke lenger i en lokal offentlighet med en omkrets på noen hundre meter, men i en gobal offentlighet. Den globale offentlighet med Googles Street view, kartsøk med satellittbilder, kameramobiler som tar bilder som legges ut på ymse nettsider, for eksempel youtube og flickr setter nye krav til oss. Ikke minst til hva vi tar bilde av og publiserer. Det er mange eksempler på barn og ungdom som mobbes ved at bilder fra voldsepisoder, eller andre personlige bilder havner på nett eller spres fra mobil til mobil.

Norske medier har over de siste hundre år kultivert en publiseringsetikk i Vær Varsom-plakaten. Når alle kan publiserer må vi også ta det ansvaret som følger med. Feiltrinn vil skje. Men den enkelte av oss har et ansvar for å sørge for at det blir så få som mulig.

—————-

Også amerikanske myndigheter har betenkeligheter med Street View-tilbudet: Department of Homeland Security mener det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for nasjonen. Dessuten har flere advokater i erstatningssøksmålets hjemland begynynt å rasle med sablene. Nok en ting å bekymre seg for er at Google tar vare på alle nettsøkene dine, og kan dermed se hva du har søkt på lenge etter at du har glemt det. De annnonserte for en ukes tid siden at de nå “bare” vil ta vare på dem i 18 måneder, imotsetning til 18 til 24 måneder slik de har gjort før.

Share

Google er en personvernsversting i følge ny undersøkelse

Googles motto “Don’t be evil” ser ikke ut til å imponere personvernforkjemperne. Selskapet leder an i kappløpet mot bunnen når det gjelder personvern på internett, i følge en ny rapport BBC News siterer. Interessegruppen Privacy International karakteriserer selskapet som “fiendtlig”til personvern ut fra måten de håndterer personinformasjon på på nettet. Privacy International har gransket 20 nettselskaper, blant dem de store søkemotorene, Amazon, Youtube og Facebook. Her finner du hele undersøkelsen.

Share

RFID og trygghet

Lær deg forkortelsen med en gang: RFID – Radio Frequency Identification. En rfid-brikke er en bitteliten radiosender som sender ut informasjon, for eksempel om eieren av gjenstanden. Rfid-brikkene er bittesmå og kan bygges inn i nesten alt. Slike brikker kan brukes alskens gilde og gode saker, som for eksempel å holde styr på pasienter som ikke klarer orientere seg i omgivelsene, elever på skolene og så videre, som blant andre BBC skriver om her: Wi-fi and RFID used for tracking.

I Norge er teknologien allerede i bruk. For eksempel er det rfid-brikker i nye norske pass og noen bankkort. Passene sender ut et lite signal som rekker et par meter med alle vitale data om passeieren. Problemet er selvsagt at det er lett å tappe dette signalet for folk med onde hensikter. Datatilsynet advarer mot dette i personvernsrapporten for 2007 og ber folk beskytte seg.

Datatilsynet er også klar over følgende konsekvens: Jo flere rfid-brikker du omgir deg med, detsto mer sporbar blir du. Selv med det reneste mel i posen, er det problematisk ikke å kunne bevege seg fritt omkring uten at du legger igjen elektroniske fotefar.

Share