Tagged: twitter

Direkteblogging fra kurs i nettjournalistikk

Untitled-1Denne uka leder jeg et kurs i nettjournalistikk på IJ. Fjorten norske journalister (vel – noen av dem er informasjonsfolk) er samlet for å lære mer om hvordan man kan utnytte de forskjellige tekniske og fortellertekniske mulighetene på nettet til å skape og fortelle gode journalistiske historier. Dagen i dag – tirsdag – lærer deltakerne å bruke Coveritlive, Twitter og Qik. Kursleder er Fred C. Gjestad i Aftenposten og meg. Fred holder dessuten foredrag om hvordan han tenker format i forhold til innhold.  Når velge tekst,  video, lyd, bildespill, grafikk etc. Jeg er veldig enig i hans hovedpoeng: Det er alltid den journalistiske historiens innhold som avgjør hva slags format du skal velge.

Kursdeltakerne veksler på å liveblogge fra kurset i dag.  Du finner livebloggen på Institutt for Journalistikks nettsted.

(Her finner du programmet for alle tre dagene på kurset.)

Share

Hva vil ipad koste i Norge?

ipad

(Som alle andre netthoder må jeg også ha en post om ipad.) Jeg har lekt litt med tall på hva ipad kan komme til å koste i Norge. Jeg tar utgangspunkt i prisforskjellen mellom forskjellige sammenlignbare MackBook-utgaver i Apples amerikanske og norske nettbutikk. Prispåslaget i Norge for enkleste utgave av MacBook 13″, MackBook 15″ og MacBookAir er henholdsvis 41, 47 og 43 prosent. Vel og merke dersom jeg har regnet riktig. Journalister er som kjent ikke helt stødige i matte.

Går vi ut fra et påslag på 45 prosent vil Ipad ha følgende priser i Norge:

Wifi:

16GB = usd 723,55 = nok 4234,05

32GB = usd 868,55 = nok 5082,56

64GB = usd 1013,55 = nok 5931,07

Wifi + 3G:

16GB = usd 912,05 = nok 5337,12

32GB = usd 1057,05 = nok 6185,63

64GB = usd 1202,05 = nok 7034,13

Anslaget er bare et anslag. Jeg har ikke tatt for meg alle MackBookmodellene  som beregningsgrunnlag, ei heller Iphone. For 3g-modellen er anslaget enda mindre å stole på siden det trolig kommer rabbaterte tilbud med bindingstid hos teleoperatørene. Men det gir en pekepinn.

Ellers tenker jeg dette på bakgrunn av de første rapportene.

Dette kan være dingsen som gjør det enkelt og praktisk gjennomførbart for mediene å ta betalt for innhold på nett siden så mange allerede har et kundeforhold til Itunes. Men mediene må samtidig utvikle produkter som egner seg for formatet. Siden du også kan surfe på nettet på denne må ipadutgaven ha noe mer enn det du får gratis på nettutgaven. Unikt innhold i en redigert totaltpakke blir avgjørende. Mediene må levere noe mer enn bare breaking news. Publikum som rapporterer via twitter og tilsvarende vil alltid slå oss på fart. Du må ha unike gode journalistiske saker, som avslører og forklarer sammenhenger, ikke bare informerer. Du kan heller ikke basere mesteparten av innholdet på klipp- og lim. Hvis ikke har du neppe en vare folk vil betale for. Kort sagt: Bare journalistikken kan redde journalistikken.

Ipaden kan bli den første dingsen som i Norsk sammenheng klarer å levere deg en slik type innhold elektronisk så enkelt at du gidder å bruke penger på det. Kindles forsøk med NY times viser at det kan funke. Derfor er det viktig å skaffe seg Ipad med 3g slik at du slipper å tenkte på å koble det til wifi for å oppdatere innhold. Meningsløst å være avhengig av en håpen wifi-sone for å være oppdatert.

En avgjørende faktor blir hvor populær iPad blir i Norge. Vil denne duppeditten appellerer til de store massene i Norge, eller om folk er happy med enten å bruke telefon eller den bærbare pcen. Vi er glad i å kjøpe dingser her til lands men prisen blir selvsagt avgjørende. Dersom Ipad får samme prispåslag i Norge som de bærbare datamaskinene til Apple (ca 43-45 %) kommer den billigste utgaven til å koste ca 4200 og den billigste med 3g ca 5300. Det er selvsagt bare en spekulasjon at påslaget blir det samme, men jeg tror at en pris som dette vil skremme mange bort fra produktet i første omgang. Dette er dyrt iforhold til en del netbooks og vil kanskje skremme bort en del brukere som ikke ser poenget med å bruke så mye penger når de allerede har en telefon med intenett og mp3-spiller og en laptop. Uten å være et massefenomen vil ikke ipad kunne generere nok inntekter for mediene i det norske markedet.

Share

Skriveprosjekt: Bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid

Jeg har akkurat fått beskjed om at Pressens faglitterære fond har innvilget min søknad om fire måneders arbeidsstipend for å skrive en bok om journalistikk på nettet i de sosiale medienes og delekulturens tid.

Boka er tenkt både som en lærebok i forskjellige teknikker og verktøy og som en samling av eksempler på god nettjournalistikk, med vekt på samspill med brukerne. Begynner trolig arbeidet så smått i løpet av våren og for alvor utover senhøsten.

Et sentralt punkt er å prøve å beskrive hva som er kvalitet i journalistikken på nettet og hvordan nettkvalitet skiller seg fra papir/tvkvalitet.

Jeg har planer om å bruke bloggen aktivt i prosessen, både til å samle ideer, eksempler og publisere utkast til kapitler, så følg med.

Cave ab homine unius libri.

Share

Hvordan sosiale medier og mobiltelefoner endrer journalistikken


Police Slog Through 40,000 Insipid Party Pics To Find Cause Of Dorm Fire

Fanget opp denne parodien fra foredraget til Dr. David Nordfors som leder Innovation Journalism-programmet på Stanford University.

Oppdatering:

Kom på denne klassikeren om samme tema fra The Daily Show:

The Daily Show With Jon Stewart Mon – Thurs 11p / 10c
Twitter Frenzy
www.thedailyshow.com
Daily Show
Full Episodes		 Political Humor Health Care Crisis
Share

Dansk ekspert: Venstre best i nettvalgkampen

Den danske sosiale medier-eksperten Anna Ebbesen lagde like før valget fin vurdering av de norske partienes nettinnsats i valgkampen . Der kom Venstre klart best ut med nettsiden liberal.no.

Hele pakken er her, og den bliver aktivt brugt i infeeds, så diskussionerne bringes ud til flest mulige mennesker og dermed får størst mulig effekt. For siden er samtidig en social platform, hvor man kan oprette sig og bidrage aktivt til valgkampen. Som fokusfelt har man samtidig taget sociale design-elementer, som tagskyen fx og brugt dem i formidlingen (uden der dog er tale om en folksonomi), hvad der igen er med til at give dynamik og fordrer lysten til at udforske siden (og dermed holdningerne).

Det får være en fattig trøst for partiet. Nå skal det sies at vurderingen baserte seg på funksjonalitet, og tok ikke hensyn til faktisk oppslutning blant folk.

Forskjellen mellom Venstres nettsatsing og valgresultatet sier også noe om betydningen av sosiale medier i valgkampen. Effekten var nok større i form av mediehype enn i valgurnene, denne gangen.  Det blir spennende å se effekten ved kommende valg når sosiale medier har satt seg som kommunikasjonsform blant folk.

Share

Norsk valgdekning på nett

I en post om nettdekningen av valget litt utpå kvelden valgdagen lovte jeg å komme tilbake med en mer fyldig gjennomgang av hvordan norske medier dekket valget, og da spesielt valgnatten. Siden da har tida gått veldig fort, og jeg har ikke kommet så langt som til å skrive posten.

Heldigvis har andre gjort det. Aftenpostens John Einar Sandvand har i sin blogg Betatales.com laget en greit oversikt over hvordan nye muligheter ble brukt til journalistisk presentasjon på nettet under valgnatta. Han konkluderer:

  • News sites try to be as quick as possible in presenting the latest results
  • Several of the sites had prepared interactive graphics which where automatically updated as the results came in
  • Services like Coveritlive and Twitter were used to report live from the different party headquarters
  • News sites increasingly provide a platform for users to discuss the election resuts with each other. This was done by integrating Twitter hashtags into the news content as well as through use of Facebook Connect.

Ellers gjorde DT.no og Eddas utvikler Christoph Schmitz et fint eksempel på aggregrende car/nettjournalistikk med oversiktsiden over Burskerudbenken. De henter inn tilgjengelig informasjon over hvordan representatene opptrer på tinget. Inspirasjonen kommer trolig fra blant andre Adrian Holovatys Congress-prosjekt i Washington Post , New York Times Represent-prosjekt som de fikk Knight-Batten-prisen for innovasjon i journalistikk for i år, og sikkert også Espen Andersens prosjekter i NRK og Budstikka.

buskerudbenken

Share

Nettmedier med kule ting på valgkvelden

Denne valgnatta har alle store og en rekke mindre redaksjoner flesket til med fikse ting på nettet. (Her er noen kjappe notater om et par av de mange fine tingene. Mer kommer, blant annet om hvordan resultater og mandtfordeling ble presentert.)

Så godt som alle twitrer og bruker coveritlive fra valgvaker og reportere. veldig bra. Som Helge Øgrim skrev (om kongodekningen riktignok) i Journalisten før helga: Direkteblogging viser tekstens fortinn på nett. Eller som Umberto Eco sa det:

Internett er tekstens triumf gjennom tastaturet

Her er noen ting jeg synes er spesielt kult akkurat nå:

interaktiv valgvake

TV2s bruk av facebook connect-teknologien i sin interaktive valgvake.

VGs stadig oppdaterte representantoversikt

vgmandater

og den litt søte “hva føler du nå”-modulen – begge på forsiden.  hvafolerduna

En annen kult ting jeg akkurat oppdaget:

Fireshot addon til firefox. Den absolutt beste screnngrabberen jeg noen gang har prøvd. Dersom du gjør mye research og har behov for gode skjermdumper vil denne spare deg mye tid og klikking.

Share

School’s out for summer

Når jeg ser tilbake på juni kan jeg ikke annet enn innrømmet at det i sannhet har vært en skrøpelig bloggeinnsats fra undertegnede. Det har akkurat ikke manglet på ting å blogge om: Twitter viste styrke som kommunikasjonsform under demonstrasjonene etter valget i Iran, Microsofts søkemotor Live.com ble (bada) bing.com, og stadig flere kaster seg på real time-søk (via Pandia.com), trolig som en slags spin-off-twitter-effekt, bare for å nevne noe.

Jeg har ikke rukket å skrive om noe. Ikke fordype meg alt for mye i en del av det heller, dessverre. Innspurt før ferien har tatt mye tid. Ikke minst fordi kollega Ståle de Lange Kofoed og jeg har softlansert boka Digital Sporhund – søk på internett med journalistisk metode. Denne (om jeg får si det selv) svært kjekke, lærerike, innsiktsfulle og velskrevne håndboken i søkemotorbruk og research på nettet blir for alvor lansert over sommeren, men kan allerede nå kjøpes på IJ-forlagets nettbutikk.

Hendig format for å bringe med seg over alt i sommer, og en snedig måte å være litt online på selv på steder uten noen form for dekning.  Som forfatter av boken kan jeg på den varmeste anbefale den for journalister, ikke-journalister, talere, røkere, sangere, sportsmenn og søkende sjeler av allehånde slag. Du kan til og med laste ned innholdsfortegnelsen for å se hva vi har fylt den med (Der vil du blant annet finne ut at boka gikk i trykken før live.com ble bing.com og Sesam ble langt ned – men nettsiden som følger boka vil bøte på dette)

Nå tar jeg ferie og siden Netcom har skikkelig dårlig dekning på altfor mange steder blir det neppe mye blogging før ut i august. Ta deg en is så lenge og kom tilbake da. God sommer!

Share

IJ-seminar om valg og sosiale medier

@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar
@janomdahl fra db.no prater på #ijseminar

IJ har seminar om valg og sosiale medier i VG Auditoriet i Akersgata i formiddag. Følg tvitringen på #ijseminar fram til avslutningen kl 13.30.

Før lunsj prater Jodi Williams, onlinestrateg fra Obamakampanjen, statssekretær Hadia Tajik (ap), redaktør Geir Arne Bore (dt.no), og mediekommentator Jan Omdahl (db.no). Etter lunsj prater kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (sv) før vi avslutter med en paneldebatt. Hele programmet finner du her. Du kan stille spørsmål til panelet via twitter med emneord #ijseminar.

Jeg legger ut bilder med cc-lisens på flickr.com.

Share

Anbefalt lesing: Svaret som endrer journalistikken

Anders Brenna har skrevet bloggposten “Svaret som endrer journalistikken” hvor han eksemplifiserer og forklarer hvordan samarbeidet mellom kilde som selv kan publisere og journalist/redaksjon kan bedre journalistikken.

Anbefalt lesning for alle med interesse for journalistikkens utvikling, gjerne sett i sammenheng med min post om at publisering ikke er journalstikk.

Share

Publisering er ikke journalistikk

Den siste tiden har det blitt fart i debatten rundt kvalitet og journalistikk. Utrettelige Anders Brenna har skrevet og utalt seg innsiktsfullt og med engasjement om den utbredte misoppfatningen at god journalistikk dør med papiravisene.  Anders er en solid korsfarer for nettet som journalistisk platform, og som korsfarere flest deilig kompromissløs og sikker i sin tro. Så har han også mange grunner til å være sikker.

For noen uker siden skrev Clay Shirky en pedagogisk og klarsynt analyse av papiravisenes sannsynlige skjebne i bloggposten Newspapers and thinking the unthinkable.  Blant de viktigste poengene er det to spesielt verd å merke seg:

  • Nyhetsbransjen må slutte å sette likhetstegn mellom kvalitet og format. Papiravisene har vært det dominerende journalistiske medium så lenge at folk ikke klarer å skille de to fenomenene fra hverandre.
  • Det kan godt hende at papiravisen dør, uten at verden og samfunnet slik vi kjenner det går underav den grunn.

Kvalitet er ikke bundet til form. Det er bundet til faglig dyktighet, kunnskap og redaksjonell vilje, ofte også koblet med ressurser. I det minste ressurser nok til at redaksjonsledelsen kan og vil prioritere arbeid med de sakene det tar tid å få ut.

Det er forskjell på publisering og journalistikk.

Mye av det crowdsourcede nyhetsmaterialet vi har sett for eksempel i forbindelse med flyulykkene på Schiphol og Hudsonelva i USA er publisering. Ren videreformidling av informasjon den enkelte observerer eller får uten stor grad av kritisk refleksjon, kildesjekk og så videre.

Det samme må dessverre sies av mye av det som serveres av journalister i tradisjonelle medier også, uansett om det lages for radio, tv, papir eller nett.

For de tre første av disse medienenes del lager de aller fleste norske redaksjoner til enhver tid en del saker utelukkende fordi neste utgave må fylles.  Det kan ikke være blanke ark i avisa eller svarte hull i sendinga. Det er kun et fåtall redaksjoner i Norge som hele tiden makter å lage mer stoff enn det de må publisere.

Det viktigste med sakene som lages av denne årsaken er ikke om de er gode, verd å formidle eller journalistisk aktverdige på noe vis, men at de kan lages i tide til deadline. Dermed blir lages enkildesaker og saker der journalistene er rene mikrofonstativer på løpende bånd.

På nett slipper man heldigvis slike mengdekrav. Der kan man tilpasse produksjonen til nyhetsbildet. Dersom redaksjonene overlot litt av den rene publiseringen til andre, kunne journalistene bruke tid og krefter på journalistikken i stedet.

I et slikt perspektivet er ikke medieutviklingen en trussel mot journalistikken, bare mot den slappe journalistikken, som hvem som helst kan gjøre like enkelt, like bra, og oftest mye raskere.

Journalisten.no hadde et bra sitat av Guardian-redaktør Alan Rusbridger i dag:

«Journalister skal tenke over journalistikkens utvikling, ikke forretningsmodeller. Og slett ikke nå som ingen vet hvordan våre framtidige forretningsmodeller vil se ut»

Mer om hva Alan Rusbridger sa da han besøkte Berlin finner du hos taz.
Share

Direkteblogg fra Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid

Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)
Professor Adrian Monck - City University London (Foto: Nedrelid.com - CC-lisens)

Akkurat nå direkteblogger jeg fra forelesningen professor Adrian Moncks forelesning om kvalitetsjournalistikkens framtid på masterprogrammet i Flermedial ledelse som IJ arrangerer sammen med BI. Adrian Monck er professor på City University London og blogger. Han har bakgrunn som undersøkende journalist i britiske fjernsynsredaksjoner.

Tema for forelesningen er:

“What future is there for quality journalism, and what will be defined as quality journalism in the future? Quality demands in a social media context.”

Fra biografien hans:

He’s co-author of Can You Trust the Media (Icon Books, 2008), Crunch Time (Allen & Unwin, 2004), a guide to current affairs. He is a media commentator for the Evening Standard, and a columnist for Press Gazette. He has appeared on CBS News, NBC News, Sky News, BBC News and five news, and on BBC Radio 4 and LBC. He has been an editorial consultant to leading UK and international broadcasters.

Dersom du vil ha mer enn direktebloggen, og ikke har sjansen til å stikke innom den åpne, gratis, forelesningen på IJ i Fredrikstad, anbefaler jeg NONAs møte i NJs lokaler Oslo i kveld der Monck prater om utenriksjournalistikken i den digitale tidsalder.

Share

På Community Conference 2009 i København

I dag er jeg på Updates Community Conference 2009 i København. Konferansen handler om å bytte opp sosiale nettverk både i informasjonbransjen og i journalistikken. Det er mange som tvitrer herfra på emneord #concom2009. Ser ut til at det er litt treghet i søkefunksjonaliteten til twitter nå, og hashtags.org er ikke mye bedre. Men gi det litt tid og du kan følge all tvitringen der.

Share

Darwin, Twitter og Arendal: Moltemyr skole i sosial storm på Twitter

Interessant tilfelle av grasrotkampanje via sosiale medier i går. Det ble oppdaget at en ansatt ved Moltemyr skole i Arendal hadde lagt ut denne teksten som avsverget Darwins utviklingslære på side nettsider. Her er et lite utdrag:

Ofte får elever informasjon fra lærebøker som er feilaktige. Løsaktige (sic.) teorier blir presentert som fakta og vitenskapen er ikke nok ydmyke i forhold til det de ikke vet.
Vitenskapen har liten tillit. Vitenskapen og forskere er lite flinke til å skille mellom hva de vet og hva de tror. De kan bevise mange forhold, men på mange områder tolker vitenskapsmenn slik som de tror at ting har skjedd; de kommer med hypoteser og teorier.
Hvordan alternativet, som utelukkende er basert på tro, er noe sikrere klarer jeg ikke forstå, men jeg skal la det ligge i denne sammenhengen.
Den angjeldende siden er borte fra skolens servere etter mye trafikk på twitter om saken i går.  Hvordan kampanjen oppsto, utviklet seg og vant fram i løpet av noen timer i går har Bente Kalsnes dokumentert i bloggen sin. Den anbefales nå som alltid ellers.
(For den som er interessert i konflikten mellom darwinister og kreasjonister anbefales Richard Dawkins rasjonelle blikk på det hele.)
Share

Nettjournalistikkens linselus

Linselusene, folk som sniker seg med på bildet når det sendes tv fra forball og andre offentlige tilstelninger, har inntatt nettjournalistikken. Måten de sniker seg inn på er Twitter. Jeg oppdaget fenomenet for første gang i dag i forbindelse med dekningen av det store raset i Namsos. Som under Schipol-ulykken for et par uker siden har Dagbladet.no en feed med alle tweeter som innhold ordet #Namsos som del av sin dekning. Dette synes åpenbart noen, nærmere bestemt twitterbrukerne Talgje og Dynnamitt, er artig å utnytte. Med en klassisk “se jeg er på tv”-begeistring tvitrer de tull med #namsos i meldinga for å komme på Dagbladet.

Hva er dette tegn på, bortsett fra at to tullebukker synes det er stas å tulle?

Kanskje at Twitter nå er blitt et massefenomen i Norge, og ikke bare en hot nisjegreie blant nettjournalister og andre nettentusiaster?

Share

Redaksjonell bruk av twitter i dagbladet.no og aftonbladet.se

Min gamle studiekompis og slektning Eugene Brandal Laran (I bygda Brandal finner man gården Nedrelid) i Dagbladet.no får velfortjent og positiv omtale for tvitringen sin i Journalisten i dag. Her er litt om hvorfor og hvordan Eugene bruker twitter redaksjonelt, i følge Journalisten.

… noen ganger får også konkurrentene et klapp på skulderen, eller så gir Eugene en smekk over egen hånd.«Ble tatt litt på senga av kidnappingssaken til VG Nett, var fengslinger tidligere i dag. Litt kjipt at vi ikke plukket det opp selv.»

Ofte får Eugene også tips om saker, kilder eller bilder. Som under opptøyene i Malmö. Da skrev han at han ønsket bedre bilder, og vips så fikk han tips fra folk som følger han.

– På sikt tror jeg dette er med på å gjøre journalistikken bedre.

Journalister har alltid snakket med kilder og med publikum. Twitter og andre sosiale medier gjør det mulig å heve kvaliteten i samtalen fordi den er åpnere og går blant mange samtidig.  Journalister og redaksjoner trenger å være åpnere og mer ydmyke om våre valg og handlinger. Dette er en finfin måte å gjøre det på. Det avmystifiserer og, forhåpentlig, fjerner fordommer mot oss.  (Hvis det forsterker fordommene har vi virkelig et problem.)

En annen interessant journalist å følge på twitter er sjefredaktør Jan Helin i svenske Aftonbladet. Han har blant annet brukt twitter til å diskutere etiske problemstillinger rundt publisering av bilder i forbindelse med en drapssak der en barnelege er mistenkt for å ha tatt livet av en baby. Tvitringen mellom han og lesere er gjengitt i den svenske mediebloggen samesamebutdifferent.se.

Journalistikkene og redaksjonene kan bare tjene på å diskutere slike vanskelige ting mer åpent. Det vil gi større forståelse blant publikum, nye innfallsvinkler for redaksjonen og mer refleksjon for alle. Selv vanskelige ting om hva som skal publiserers eller ikke i tunge saker kan diskuteres åpent i ganske stor detalj, uten at informasjonen i seg selv publiseres.

Share

Sosiale medier og Schipol-ulykken

Det tweets som bare det fra den tragiske Turkish Air-ulykken på Schipol. Den første på stedet var Nipp som twettet fra mobilen. Flere har fulgt på og tweeter med stikkord #schipol.

Norske journalister var tidlig ute med å viderebringe tweetene.  Dagbladet og Jan Omdahl er som alltid raskt på banen og la ut nipps twitterfeed på deres artikkel om ulykken. Det samme gjorde nrk som la opp en direkteblogg fra coveritlive som hentet alt som tweetes med stikkord #schipol i saken sin.

VG lenker videre til både nipps og sin egen twitterfeed i sin sak. I følge min kollega Ingeborg Volans undersøkelser slo twitter norske medier med omlag 20 minutter på ulykken.

Share

Robert Picard om nyhetenes framtid

Det blir aldri betaling for nettnyheter, papiraviser må blir bedre og mer eksklusive for å overleve, og de tradisjonelle journalistiske virksomhetene sitter så fast i sin tradisjon at mange vil slite med å tilpasse seg den nye virkeligheten med nett og delekultur. Det er kjapt oppsummert foredraget til Robert Picard på BI i dag. jeg lovte en oppsummering i bloggen tidligere i dag, men siden Jan Omdahl har gjort det på framifrå vis allerede på Dagbladet.no, lenker jeg heller til ham.

Professor Robert Picard fra USA og Jönkoping International Business School holdt to foredrag om medieøkonomi og organisering av mediehus på masterprogrammet i flermedial ledelse som BI og IJ arrangerer. Ragnhild Olsen direkteblogget fra foredragene. Det første finner du her og det andre her.

Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad direkteblogget også. Noen tweeet med stikkord #mediehus.

Picards blogg: themediabusiness.blogspot.com.

Share

Her kan du lese liveblogggene og tweetene fra mediehusseminaret på IJ

Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)
Paul Bradshaw snakker om distributed journalism på IJs mediehusseminar. (Mobilbilde)

Sjekk dessuten ut Ingeborg Volans oppsumering av Mackenzie Warrens presentasjon i denne blogposten på onlinejournalismblog.com.

Svært mange twittret fra seminaret. Hittil er det kommet imponerende 218 tweets med stikkord #mediehus. Her kan du lese alle tweetene.

Kristine Løwe dekket seminaret for Journalisten og skrev noen saker. Dessuten blogget Frank Barth-Nilsen på sin mojoevolutionblogg.

Share

VGNett og eksemplarisk nettjournalistikk om Obamas innsettelse

Kollega Ingeborg har hatt mer tid foran PC’en i dag og har ledet min oppmerksomhet mot VGNetts pågående dekning av Obama-innsettelsen. Her har de en eksemplarisk blanding av vanlige saker samlet i egen rss-feed, liveoverføring på tv og direkteblogging via twitter og coveritlive.  Jeg liker spesielt direktebloggen der VG Netts reportere i USA og Norge samt to eksterne kommentatorer rapporterer og diskuterer med publikum.

Disse bidrar i direktebloggen (i tillegg til brukerne selvsagt):

VG Nett = VG Netts reporter i Oslo
vgnettmads = USA-reporter Mads Andersen i Washington D.C.
VGanders = USA-korrespondent Anders Giæver i Washington D.C.
AlfTomas = USA-ekspert Alf Tomas Tønnessen, har doktorgrad i amerikansk politikk
Jan Arild Snoen = Jan Arild Snoen er USA-ekspert og skribent i det liberale tidsskriftet Minerva.

Vil du heller bare følge Mads Andersen eller Anders Giæver kan du gjøre det på Twitter.

Direktebloggen finner du nederst i saken som forklarer dekningen og hvordan du bruker de forskjellige tilbudene. Ryddig og fint forklart.

(I tillegg til å være god service for brukerne viser “slik bruker du-saken” også hvor i forkant dette er som formidlingsformer for massepublikumet. Litt samme feelingen som da aviser, blader, radioprogrammer hadde saker om hvordan man fikk mest ut av fjernsynsapparatet da dette var nytt. )

Share